Tomme palestinske klasserom vitner om et samfunn i dyp krise

Lærerstreiken er den lengste i nyere historie, og streiken bare vokser. I dag står rundt en million barn uten undervisning. Lærernes krav om lønnsøkning har eskalert til en protestbevegelse mot den stadig mer autoritære palestinske selvstyremyndigheten. Det palestinske samfunnet befinner seg i dyp krise – ikke bare økonomisk, men også som følge av politisk vanstyre og manglende demokrati.

Streiken handler dermed ikke bare om penger. Som den nest største gruppen av statsansatte på Vestbredden etterlyser lærerne også en demokratisk valgt fagforening. Et krav myndighetene ikke vil imøtekomme – trolig i frykt for at den politiske hovedrivalen, den islamske militante gruppen Hamas, vil kunne bruke en fagforening i den politiske maktkampen mot Fatah-partiet.

President Mahmoud Abbas’ palestinske myndigheter anklager streikende lærere for å holde rundt en million skolebarn som gisler for sine krav om bedre lønn. Men lærere som har følt seg undervurdert i flere tiår, sier at de ikke har noe annet valg enn å streike.

En fornærmelse

– Jeg synes streiken er forferdelig for barna, sier lærer Mohammed Brijeah, som har jobbet i skolen i 23 år.

– Men måten myndighetene behandler oss på, er rett og slett en fornærmelse. Jeg vil leve med et snev av verdighet, understreker han.

I årevis har lærere over hele Vestbredden slitt med å klare seg med lønn på rundt 830 dollar i måneden – betydelig mindre enn andre yrker som krever tilsvarende utdanning.

For halvannet år siden kuttet palestinske myndigheter inntektene til offentlige ansatte med 20 prosent – i et tiltak for å takle budsjettunderskuddet. I januar forventet derfor lærere en lønnsøkning på 15 prosent sammen med etterlønn basert på en avtale som avsluttet en kortere streik i mai i fjor.

Truer med arrestasjoner

Den avtalen lovet også endringer i representasjonssystemet deres, noe som muliggjorde et etterlengtet fagforeningsvalg. Men da året startet, kunne lærerne konstatere at lønnsslippen ikke viste at verken myndighetens løfter eller deres egne forventningene var innfridd.

– De løy for oss, fastslår Yousef Ijha som er historielærer i Betlehem.

Han og andre lærere ønsker å danne sin egen uavhengige og demokratiske fagforening å for å ta opp kampen med fagforeningen dominert av folk fra Fatah. Bevegelsen deres har mobilisert gjennom den anonyme Telegram-kanalen og har nærmere 20.000 følgere. De har også mobilisert til sitt-ned-kampanjer i Ramallah, der selvstyremyndigheten holder til. Som svar har myndigheten truet med både arrestasjoner og maktbruk mot demonstrantene.

Kunnskapsdepartementet har gått til søksmål mot lærerne. 13. mars listet departementet opp navnene på 151 frittalende lærere som vil bli avskjediget hvis de fortsatte streiken og varetektsfengslet hvis de yter ytterligere motstand.

– Ikke bare får vi ikke lønningene våre, vi har bokstavelig talt ikke lov til å si vår mening, sier Ijha, som har navnet sitt på listen.

Kritikerne beskriver myndighetens kompromissløse og militante svar på konflikten som en nedbryting av sivilsamfunnsgrupper og ytringsfriheten.

Stanset av politiet

Før en protest i Ramallah tidligere i mars, satte palestinske sikkerhetsstyrker opp kontrollposter og veisperringer på veien inn til byen.

Den tunge sikkerheten traff et svært mørkt og sårt punkt hos palestinerne, som i årevis har levd under israelsk okkupasjon og maktbruk.

– Våre egne styrker fikk oss til å føle oss som kriminelle, forteller den 50 år gamle naturfaglæreren Omar Mhisen. Han ble selv stanset av politiet og avkrevd ID.

Politiske analytikere sier at myndighetene – ofte sett på som en samarbeidspartner med okkupasjonsmakten Israel – blir stadig mer upopulære. Det øker muligheten for at hovedutfordrer Hamas, som tok kontrollen over Gazastripen i 2007, kan få større makt og innflytelse og forårsake ytterligere ustabilitet i det palestinske samfunnet.

Da lærerne nylig avviste myndighetens siste tilbud om gradvis å kompensere for lønnskuttene deres over en ikke fastsatt periode, svarte kunnskapsdepartementet med trusselen om at de vil rekruttere mange tusen lærerne på korttidskontrakter for å erstatte de streikende.

Selvstyreregjeringen sliter med økonomisk nedgangstider og økende gjeld og hevder at den ikke har råd til å imøtekomme kravene til lærerne.

Statsministeren tryglet

Tidligere i år innførte den israelske regjeringen nye straffetiltak mot Palestina. De vil nå betale over 14 millioner dollar mindre i måneden – fra skatteinntektene de samler inn på palestinerne vegne.

– Vi opplever synkende giverstøtte og en fiende som benekter vår eksistens og opprettholder vår finanskrise med urettferdige kutt, forklarte regjeringens talsmann Ibrahim Melhem.

– Vi har gjort alt vi kan, la han til.

Den palestinske statsministeren Mohammad Shtayyeh tryglet før påske lærerne om å gå tilbake til skolene.

– Vi må oppfylle vårt ansvar for å sikre retten til utdanning for våre sønner og døtre, understreket han.

Sherin al-Azza, sosialarbeider og mor til fem, bor i flyktningleiren al-Azza utenfor Betlehem på Vestbredden. Hun mener at situasjonen er blitt helt kaotisk. Hun har tatt fram sparepengene sine og vil ansette privatlærere for sin eldste sønn.

Det er noe de fleste innbyggerne i al-Azza ikke har mulighet til. Istedenfor å gå på skolen driver barna rundt. De sparker fotball, henger på gatehjørnene, ser på TV eller skroller gjennom Tiktok på mobilene sine – og legger seg seint og står opp like seint.