Over 1700 kvinner stiller til valg i Irans første valg siden Mahsa Aminis død
Iran avholder de første valgene etter massedemonstrasjonene mot regimet i 2022. Iranere flest virker lite entusiastiske, og valgdeltakelsen blir trolig lav.
Valg på ny nasjonalforsamling og valg på ny ekspertforsamling skal gjennomføres fredag 1. mars. Det er ingenting som tyder på at det blir noen store politiske endringer i landet, og det er lite begeistring å spore blant befolkningen før valget. Flere opposisjonsledere i Iran og iranske miljøer i utlandet har oppfordret til boikott av valget, som de beskriver som meningsløst.
Blant andre tidligere president Mohamad Khatami, kjent for å være en reformvillig politiker, har uttalt at valget er langt unna å kalles fritt.
– Det er nok størst spenning knyttet til hvor mange som vil delta i valget, sier Iran-ekspert Marianne Hafnor Bøe, som er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Ved forrige valg på nasjonalforsamling var valgdeltakelsen på 42,75 prosent – noe som var den laveste siden Den islamske revolusjonen.
Stiller seg likegyldige
President Ebrahim Raisi har derfor gått ut med klare oppfordringer til folk om å stemme. Ferske meningsmålinger viser imidlertid at over halvparten av de spurte stilte seg likegyldige til valget, skriver nyhetsbyrået AFP.
– Høy valgdeltakelse vil jo gi myndighetene større legitimitet og slå tilbake en del av den kritikken som er rettet mot regimet både internt og utenfra. Men det er tvilsomt at valgdeltakelsen blir særlig høy, sier Hafnor Bøe.
Døde i varetekt
De store protestene som brøt ut i 2022 da Mahsa Amini døde i politiets varetekt, har regimet klart å stilne, men det betyr ikke at folk ikke er misfornøyde, ifølge forskeren.
Amini ble arrestert av det såkalte moralpolitiet i hovedstaden Teheran 13. september 2022 fordi hun ikke hadde tildekket håret etter gjeldende regler. Arrestasjonen utøste «Kvinne, liv, frihet»-protestene, som ble de største protestene i landet siden etableringen av Den islamske republikken Iran i 1979. Selv om de åpne protestene har stilnet, ulmer det fortsatt under overflaten.
– Den politiske situasjonen er fortsatt spent, det er ikke lenge siden noen fra protestbevegelsen ble henrettet. Valgoppmøtet kan bli en måte man kan tolke stemningen i landet på, mener Hafnor Bøe.
Rekordhøyt antall kandidater
Det er rekordmange kandidater, 15.200 som stiller til valg på de til sammen 290 plassene i nasjonalforsamlingen. Det er også dobbelt så mange kvinnelige kandidater som i 2020. I år stiller 1.713 kvinner til valg.
Hafnor Bøe tror ikke det betyr at det går mot noen politiske reformer, men heller at det høye antallet kandidater er et forsøk på å øke valgdeltakelsen. Hun understreker også at kandidater som kan stille til valg, først må være godkjent av det konservative Vokterrådet.
Den iranske journalisten Maziar Khosravi opplyser at de fleste av kandidatene er leger, ingeniører, lærere, eller offentlige tjenestemenn som ikke er tilknyttet noen politiske grupperinger.
– Det at myndighetene tillater så mange kandidater å stille, betyr bare at de ønsker å øke oppslutningen om valget, sier Khosravi til AFP.
Ekspertforsamlingen
Nupi-forsker og Iran-ekspert Kjetil Selvik mener det viktigste valget dreier seg om Ekspertforsamlingen, som består av religiøse lærde som har den svært viktige rollen med å peke ut landets øverste leder. Irans grunnlov gir landets øverste leder svært vide fullmakter på alle samfunnsområder. Han kontrollerer nøkkelinstitusjoner som rettsapparatet, politiet, hæren og mediene.
I dag er det den snart 85 år gamle Ali Khamenei som er landets øverste leder. Ekspertforsamlingen blir valgt for åtte år, og vil derfor trolig måtte utpeke Khameneis arvtaker. Khamenei har vært Irans øverste leder siden Ruhollah Khomeini døde i 1989.
– Sammensetningen av dette rådet vil ha mye å si for utvelgelsen av ny øverste leder, og hvilket politisk veivalg som da vil følge av det, understreker Selvik.
– Ekspertforsamlingen spilte en avgjørende rolle da Khamenei ble utpekt til leder, minner Selvik om.
Rouhani fikk ikke stille
Den relativt moderate tidligere presidenten Hassan Rouhani fikk i januar beskjed om at han ikke fikk stille som kandidat til ekspertforsamlingen.
Iranske medier meldte i forrige uke at Rouhani har sendt et tredje brev til forsamlingen for å få en forklaring på hvorfor han ikke får stille. Så langt skal Rouhani ikke ha fått svar.
Det var under Rouhani, som var president i to perioder mellom 2013 og 2021, at Iran inngikk atomavtalen i 2015 med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.
Avtalen, som innførte restriksjoner på Irans atomprogram til gjengjeld for opphevelse av økonomiske sanksjoner, har siden smuldret opp som følge av det mer konfronterende politiske klimaet mellom Iran og Vesten.
Mistet betydning
Selvik mener at nasjonalforsamlingen har mistet mer og mer betydningen opp gjennom den islamske republikkens historie.
– Regimet virker som om de er blitt mindre opptatt av legitimitetsaspektet ved disse valgene – for dem er kontroll det viktigste
Tidligere var det en viss spenning knyttet til utfallene av valgene, men nå virker det meste svært forutsigbart. Det er derfor naturlig at velgernes interesse faller, sier Selvik.
