Barth Eide vil fikse forholdet til Indonesia

Espen Barth Eide har bare vært i jobben i to uker, men Norges nye klima- og miljøminister er allerede i gang med å reparere forholdet til Sørøst-Asias mest folkerike stat.

Støtte til bevaring av regnskog i tropiske land er Norges viktigste internasjonale klimatiltak, og Indonesia er landet med størst suksess innen vern av regnskog. Inntil for en måned siden var da også Indonesia Norges viktigste samarbeidsland på feltet.

Bakteppet er at Norge i 2010 lovet å betale inntil 1 milliard dollar til Indonesia om landet lyktes med å få ned avskoging. To klima- og miljøministre fra Venstre, Ola Elvestuen og Sveinung Rotevatn, har begge på ulike tidspunkt varslet at en avtale om utbetaling fra Norge var rett rundt hjørnet.

I stedet endte det med at Indonesias regjering sa full stopp, opphevet avtalen og sa nei takk til pengene fra Norge. Indonesiske myndigheter har vist til omfattende krav fra Norge som årsak til havariet.

Nå kan regjeringsskiftet i Norge bli en mulighet til en ny start i forholdet.

- Noe av det første jeg gjorde var å ha et møte med Indonesias ambassadør her i Norge, sier Barth Eide til Bistandsaktuelt.

Skal møte indonesisk motpart

Neste skritt er et møte mellom Barth Eide og hans indonesiske motpart, skog- og miljøminister Siti Nurbaya Bakar. Det skal etter planen skje allerede under klimatoppmøtet COP 26 i Glasgow, som starter på søndag.

Nurbaya har vært en betrodd del av regjeringen til president Joko Widodo, kjent som Jokowi, siden 2014.

- Egentlig er historien om Indonesia veldig positiv. Jeg var med da statsminister Jens Stoltenberg hadde de første samtalene med Jokowis forgjenger, daværende president Susilo Bambang Yudhoyono, sier Barth Eide.

Den norske klima- og miljøministeren sier at det gode forholdet har vært videreført under Jokowi. Barth Eide legger også vekt på de gode resultatene Indonesia har oppnådd de siste åra.

Landet har nå et permanent moratorium mot hogst i store områder, har stoppet utvidelse av plantasjer for palmeolje og stoppet oppdyrking av torvmyr. Barth Eide er optimist:

- Signalene fra Indonesia er at de setter pris på samarbeidet og ønsker å ha dialog. Jeg vil ikke forskuttere hva som kommer ut av det, men vi mener det er viktig å videreføre et godt forhold til Indonesia og finne ut hvordan vi kan gjøre det i fellesskap, sier han.

Best i klassen

Tidligere var Brasil det viktigste samarbeidslandet for Norge innenfor regnskog. Der har forholdet stoppet helt opp etter at høyrepopulistiske Jair Bolsonaro tok over som president. Siden Bolsonaro i ord og handling har vist at han ikke er opptatt av regnskogvern er det ikke så rart at forholdet med Norge kjølnet.

Bruddet med Indonesia kan derfor være en større grunn til selvransakelse på norsk hold. Indonesia har ført en politikk i mesterklassen for vern av regnskog. Uavhengige tall fra University of Maryland / World Resources Institute (WRI) sier at tap av naturskog gikk ned med 17 prosent fra 2019 til 2020 og da var på sitt laveste siden 2004.

Når et land med så gode resultater sier nei til penger fra Norge, kan det være noe feil med hele den norske innsatsen.

«Et stort tilbakeslag for Norge, og nesten større for Norge enn Indonesia,» sa professor Arild Angelsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til Bistandsaktuelt nylig. «En veldig trist utvikling,» sa tidligere statsråd Erik Solheim.

Vil styrke forholdet

Barth Eide peker på at mye av det som er oppnådd i samarbeidet mellom Indonesia og Norge blir stående. Han har tro på at det to landene finner sammen igjen, og at samarbeidsforholdet er mulig å redde.

- Men det skal gjøres ordentlig og det skal selvfølgelig være i tråd med norske rapporteringsforpliktelser, sier Barth Eide.

Statsråden mener at bruddet kan ha sett mer dramatisk ut enn det egentlig er.

- Er målet å få til en ny avtale?

- Intensjonen er å styrke forholdet til Indonesia og fylle det med innhold, sier Barth Eide.

Vil ha kritisk gjennomgang

Uavhengig av utviklingen i Indonesia, har regjeringen i Hurdalsplattformen varslet en gjennomgang og fornying av regnskogsatsingen, som koster tre milliarder kroner i året. Barth Eide mener det er naturlig å ta en slik gjennomgang, 13 år etter at initiativet ble satt i verk.

Han erklærer seg som en tilhenger av menneskeskapt karbonfangst-teknologi. Samtidig sier at han dette aldri vil kunne spille en like viktig rolle som naturens eget karbonopptak.

- Noe av det mest meningsløse jeg kan tenke meg er å bruke fryktelig mye penger på industrielle karbonfangstanlegg samtidig som du ødelegger Jordas evne til å gjøre det samme for en titusendel av prisen, sier klima- og miljøministeren.

Han gir ingen signaler om nedlegging eller kraftig endring av innsatsen.

- I utgangspunktet mener vi at dette er noe den forrige rødgrønne regjeringen satte i gang. Dette er noe vi har eierskap til, sier Barth Eide.