Indonesias president Joko Widodo under en årlig tale i parlamentet i forkant av landets uavhengighetsdag i forrige måned. Presidenten, mest kjent som Jokowi, har fått ros for redusert avskoging i Indonesia. Nå bryter imidlertid Indonesia en mer enn ti år gammel avtale med Norge om vern av regnskog. Foto: Muchlis Jr / Presidentpalasset / Reuters / NTB

Indonesia sier nei takk til 1 milliard dollar i skogpenger fra Norge

Indonesia bryter samarbeidet med Norge om betaling for redusert avskoging. Dersom bruddet er endelig, er det et stort tilbakeslag for det norske regnskoginitiativet.

Publisert

Norge inngikk i 2010 en avtale med Indonesia som innebar at Norge ville utbetale inntil én milliard dollar for resultater innen vern av regnskog. Det tilsvarte seks milliarder kroner etter daværende kurs. Samarbeidet er en del av et globalt initiativ for redusert avskoging kjent som REDD+. Fredag kom meldingen fra det indonesiske miljø- og skogdepartementet om at Indonesia avslutter avtalen.

Indonesia og president Joko Widodo og hans regjering har fått mye internasjonal ros for å ha redusert avskogingen i landet vesentlig.

Bruddet kommer etter at Norge i prinsippet har godkjent utbetalinger for oppnådd avskoging. Den norske regjeringen har to ganger, i januar 2019 og i juli 2020, meldt at første utbetaling i henhold til avtalen var rett rundt hjørnet.

Rotevatn roste Indonesia

I juli 2020 roste klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn den indonesiske regjeringen for sin innsats for vern av regnskog og lovet i en pressemelding at Norge ville utbetale 530 millioner kroner så snart tallene for redusert avskoging var stadfestet.

- Dette er banebrytende. Indonesia har tatt store steg, sa Rotevatn i en pressemelding i juli 2020, og snakket om «imponerende» resultater på indonesisk side.

Pengene skulle være belønning for redusert avskoging i 2016-2017. I stedet har det ikke kommet en eneste overføring, og nå ser utsiktene for denne delen av regnskogsatsingen ikke positiv ut. Amazonas, Sentral-Afrika og Sørøst-Asia med Indonesia har vært de tre viktigste områdene for den norske regnskogsatsingen.

Har vært et lyspunkt

Mens Norge har stoppet utbetalinger til Brasil etter at president Jair Bolsonaro kom til makten, og utviklingen har gått tregt i land som DR Kongo, har Indonesia vært et lyspunkt i arbeidet med å bidra til vern av regnskog.

Norge har overført store midler til Indonesia som støtte til andre tiltak for regnskogen, men det har hele tiden vært meningen at det var resultatbasert utbetaling skulle utløse de store pengene.

Klima- og miljødepartementet sier i en pressemelding at Norge håper å fortsette samarbeidet.

- Den siste tiden har Norge og Indonesia vært engasjert i diskusjoner om en juridisk avtale for overføring av det resultatbaserte bidraget, heter det i pressemeldingen.

Ifølge denne har forhandlingene mellom Norge og Indonesia vært «gode og konstruktive», inntil Indonesia brøt forhandlingene.

Til den engelskspråklige indonesiske avisa The Jakarta Post sier visestatsråd Alue Dohong i det indonesiske miljø- og skogdepartementet at Norge har fremmet ytterligere krav som ikke inngikk i den opprinnelige avtalen. «Vi kastet bort tiden vår», sier han til avisa, og hevder at Norge ikke har holdt løftene sine.

Laveste avskoging siden 2004

Avskogingen i Indonesia var i 2020 på sitt laveste siden 2004, ifølge uavhengige tall fra amerikanske University of Maryland / World Resources Institute. Etter en topp i tap av naturskog i 2016 har tallene pekt i positiv retning. Nedgangen i avskoging var på 17 prosent fra 2019 til 2020.

Offisielle tall, som baserer seg på andre metoder, og blant annet også inkluderer treplantasjer, viser en enda større nedgang i avskoging.

Indonesia har blant annet lenge hatt en stans i tildeling av konsesjoner for hogst og plantasjedrift i store områder. I tillegg ble nye tiltak innført etter omfattende skogbranner høsten 2015, som rammet store deler av øynasjonen.

- Klimaet trenger regnskogen

- Man må anerkjenne det som har skjedd i Indonesia. Indonesia har vist reell vilje til å redusere avskoging, sier Tørris Jæger, leder i Regnskogfondet.

Han beklager at de to landene ikke har blitt enige om de finansielle mekanismene i avtalen som ble inngått i 2010.

- Arbeidet må fortsette, oppfordrer han.

Regnskogen i Indonesia utgjør en stor del av verdens største regnskogområde etter Amazonas og Sentral-Afrika. Jæger sier at det er helt nødvendig å ta vare på regnskog for å stanse klimaendringene og tap av naturmangfold.

Artikkelen er endret 15.09. Rammen for Norges utbetalinger til Indonesia i avtalen fra 2010 er 1 milliard dollar. I en tidligere versjon av artikkelen sto det at dette tilsvarer 8,6 milliarder kroner etter dagens kurs. Klima- og miljødepartementet opplyser at det korrekte skal være 6 milliarder kroner etter datidas kurs.

Powered by Labrador CMS