Fredsprisen: Journalister i Kashmir fanget mellom barken og veden
– Mesteparten av tida føler journalister i Kashmir det som de er fanget mellom barken og veden, skriver Javaid Naikoo om hverdagen i den indiskstyrte delen av Kashmir.
En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda. Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt.
- Begrunnelsen for tildelingen av Nobels Fredspris for 2021
Utfordringen for journalister i Kashmir toppet seg da tilgangen til kommunikasjon, blant annet til internett, ble blokkert av myndighetene i nesten seks måneder i august 2019. Dette var blant annet et forsøk på å kutte tilgangen til kilder og til organisasjoner utenfor Kashmir som journalister som jeg tilhører.
Etter at myndighetene gjennomførte dette bisarre tiltaket hadde jeg ikke kontakt med Bistandsaktuelt på nesten et halvt år og kunne ikke rapportere om hvordan situasjonen var.
Hindringene
Hindringer for journalister har blitt mangedoblet siden masseprotestene mot indisk styre i 2010. De paramilitære styrkene i området bryr seg sjeldent om verken pressekort eller portforbudspassene som blir utstedt hver gang myndighetene innfører portforbud.
Stadig vekk når jeg reiser rundt i Kashmir opplever jeg at paramilitære styrker hytter med kjeppene sine mot meg for å signalisere at jeg skal forlate området. Ingen bryr seg om å høre på forklaringene mine for hvorfor jeg er der.
Noen ganger er det nesten komisk, som når du blir bedt om å vise legitimasjon, og en soldat spør deg om navn og yrke samtidig som han stirrer på pressekortet ditt. Noen ber deg om å lese opp hva som står skrevet på kortet. Kanskje dette er en oppvisning av ego, der de krever lydighet og viser at det bare vil bli verre av å protestere? Politifolk stopper ofte biler på sjekkpunkter og krever at passasjerene går ut av bilen og går over til den andre siden av barrieren med legitimasjonen i hånda.
En bisarr hendelse skjedde i 2014. Jeg var på vei til Srinagar fra hjembyen min, Shopian, en dag da Kashmir hadde en nedstengning. Politiet stoppet bilen jeg reiste med og ba alle, inkludert sjåføren, om å komme ut. For å unngå å bli trakassert eller banket opp viste jeg dem legitimasjonen min - pressekortet til medieorganisasjonen jeg tilhørte - men de var ikke forøyd med det. En av politifolkene grep armen min og ba om å få se identifikasjonskortet fra myndighetene. Dessverre hadde jeg glemt det hjemme den dagen.
Ikke trygg
«Jeg skjønner ikke hvem dere pressefolk tror dere er. Tror du at dere kan gjøre hva dere vil?», sa en av politifolkene. Han grep meg i kragen, beordret meg inn i bilen og sa: «gjør hva du vil, skriv hva du vil om politiet».
Jeg visste at atten journalister hadde blitt drept i Kashmir siden 1990, skutt at kjente eller ukjente gjerningsmenn. Journalister blir ofte banket opp av politifolk. Oppførselen til politimannen den dagen overrasket meg ikke i det hele tatt.
Som journalist føler jeg meg ikke trygg i Kashmir. På den ene siden blir vi kalt for agenter og banket opp av folk som mener vi tar myndighetenes side og ikke forteller sannheten om hva som skjer i Kashmir til utenforstående. På den andre siden blir vi banket opp av sikkerhetsstyrkene, som mener vi gjør situasjonen verre når vi forteller om hva som skjer i anspente situasjoner.
Kastet stein
Minst to ganger har folk kastet stein mot meg og sagt at «dere journalister» tyster til politiet om hva de foretar seg, i bytte mot penger.
I 2016 ble jeg og en venn jaget av en gruppe sinte, unge menn som skrev frihetsslagord på veien. Jeg klarte å slippe unna, men en av mine venner ble banket opp. Mennene sa at journalister filmet dem og senere ga opptakene til politiet mot betaling.
Jeg skulle ønske både publikum og politi ville forstå at også journalister føler seg ille til mote hver gang det er et voldelig dødsfall i Kashmir. Men selv når dette skjer har vi en jobb å gjøre. Et spørsmål mange lurer på er hvorfor vi ikke stiller lederne i politiet til ansvar når ting som dette skjer. Svaret er enkelt: politiet lover alltid å gjøre noe med saken, men ingen politimann har noen gang måttet stå til rette for ulovlige handlinger mot en journalist.
Derfor føler journalister at de er fanget mellom barken og veden. I 2020 var det nok en gang en kraftig økning i antall saker der journalister ble avhørt av politiet for sine aktiviteter. I et tilfelle ble Gowhar Geelani siktet for «ulovlige handlinger under antiterrorlove».
Lange avhør
Tidligere samme år ble to andre journalister, The Hindus korrespondent Peerzada Ashiq og den unge fotojournalisten Masrat Zehra, bedt om å melde seg til politiet. Ashiq ble avhørt om en artikkel i avisa, og Zahra måtte forklare seg om poster hun hadde lagt ut på sosiale medier.
Det indiske redaktørforeningen har uttrykt dyp bekymring over hvordan loven blir brukt for å kneble journalister i Srinagar, og har kalt det som skjer et «alvorlig maktmisbruk». Etter at India trakk tilbake Jammu og Kashmirs spesielle status i 2019 har flere journalister blitt innkalt til avhør av politiet. Journalister har klaget