Rekordsmitte i India: Kvinner rammes hardest av pandemien

De siste dagene har antall nye smittetilfeller økt fra 270 000 til 314 835 hver dag i India, noe som er rekordhøye tall. Torsdag denne uken kunngjorde myndighetene 2104 nye dødsfall, som legger seg til den totale summen på over 187.657.

India er nå landet med mest smittetilfeller i verden etter USA, og hovedstaden New Dehli stengte ned alt unntatt apotek og matbutikker fra mandag denne uken. En ny, nasjonal nedstenging er trolig på trappene. Da den forrige ble innført i mars i fjor, skjedde det på fire timers varsel. Konsekvensene var store for de mest sårbare, da særlig kvinner med lav inntekt. Og de ble langvarige.

­- Den plutselige nedstengningen gjorde at millioner mistet jobben. Selv om det gjaldt flest menn i absolutte tall, på grunn av allerede eksisterende kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet, har færre kvinner fått jobben tilbake i etterkant, sier Bina Agarwal, utviklingsøkonom ved universitetet i Manchester.

Hun har gjennomført en studie som tar for seg pandemiens innvirkning på livsvilkårene til kvinner i India.

- Flesteparten av kvinnene som for eksempel jobber som hushjelper, om lag tre millioner, mistet jobben under nedstengningen. Få har fått den tilbake, sier hun.

Utsatt i byen

Nitti prosent av indiske kvinner jobber i uformell sektor. De fleste har lavtlønte, usikre jobber, som i urbane områder ofte betyr hushjelp eller gateselger. Det er også byene som sliter mest med å stagge koronaviruset, og forskere prøver nå å finne hvorfor denne andre bølgen er så stor og overveldende.

Studier som ble utført i desember og januar viste at over 50 prosent av befolkningen i enkelte urbane områder allerede hadde blitt eksponert for viruset, noe som burde ha ført til en viss immunitet ifølge indiske epidemologer. Likevel ser en samling av faktorer, som mer smittsomme virusvarianter, lav vaksinedekning og flere sosiale samlinger ut til å ha større innvirkning. Og det har mye å si for livssituasjonen for kvinnene som bor i disse byene.

- Kvinner i urbane områder mistet store deler eller all inntekten sin de første månedene av pandemien, sier Agarwal.

- Av dem som mistet jobben som hushjelp, dro mange tilbake til landsbyene sine - og størsteparten ble værende, sier hun.

De som jobbet for seg selv, for eksempel ved å selge mat på gata, rapporterte også om store inntektstap ifølge studien hennes. En spørreundersøkelse forskeren refererer til finner at kun fem prosent av kvinnene som svarte, i forskjellige sektorer over hele India, tjente sin egen lønn i april og mai 2020. Verst sto det til med kvinnene i byene, men også på landsbygda rapporterte de om inntektstap.

- Til og med kvinnene som klarte å finne nye jobber, eller fortsette med den de hadde fra før, har ikke fått den tidligere inntekten sin tilbake, sier hun.

Må selge livsviktige eiendeler

For å møte de økende behovene, har indiske myndigheter satt i gang et kontantoverføringsprogram som skulle sikre 500 rupi, rundt 50 norske kroner, til fattige kvinner i tre måneder. En undersøkelse Agarwal siterer konkluderer imidlertid med at to tredjedeler av kvinnene i programmet ikke fikk pengene fordi de manglet bankkontoen som trengtes for å motta summen. Hun forteller at kvinner i fattige husholdninger har måttet bruke opp sparepengene sine, låne penger av venner og familie - og i noen tilfeller av profesjonelle pengeutlånere. Kvinnene i studien rapporterer også at de har måttet selge egne smykker, verktøy og dyr for å få endene til å møtes, mens kvinnelige gateselgere har oppgitt at de har vært tvunget til å selge vognene sine og annet utstyr de trenger for å jobbe.

- Når slike ting selges, blir den økonomiske gjenoppbygningen veldig vanskelig, sier Agarwal.

- Tap av arbeidsplasser har betydd økende fattigdom, forgjeldelse og attpåtil sult for dem som allerede var utsatte i samfunnet, sier hun.

Mer husarbeid og mer kjønnsbasert vold

Forskeren finner også at pandemien førte til mer husarbeid for kvinner i hjemmet, ettersom barn og mannlige familiemedlemmer har tilbragt mer tid innendørs på grunn av portforbudet som ble innført under nedstengingen. Tall fra 2019 viste at indiske kvinner allerede brukte fem timer daglig på ubetalt husarbeid, mens menn brukte en drøy halvannen time. Agarwal sier denne forskjellen økte i 2020, selv om hun ikke har sammenliknbare tall.

- Kjønnsgapet har blitt større. I enkelt urbane husholdninger har ektemenn hjulpet konene sine under pandemien, men ikke på likestilt vis. I landsbyer har tilstrømming av arbeidsløse menn gjort at kvinner må bruke mer tid på matlaging, vasking og å ta seg av syke og barn. I tillegg kommer det å hente ved og vann, sier hun.

- Når det er for lite mat, pleier det også å gå hardest utover kvinnene. De spiser som oftest sist og minst, sier forskeren.

Studien hennes viser også at omfanget av kjønnsbasert vold har økt under pandemien, i tillegg har antall barneekteskap gått opp i enkelte stater.

Kvinnekollektiv mer motstandsdyktige

Selv om Agarwals studie byr på en rekke tunge funn, finnes det også noen oppløftende konklusjoner. De har opphav på landsbygda, der 73 prosent av kvinnene jobber med jordbruk, mot 55 prosent av mennene.

I studien finner Agarwal at kvinner på landsbygda som har arbeidet sammen i kollektiver har vist seg å være mer motstandsdyktige under pandemien enn kvinner som har jobbet alene. Det kommer særlig tydelig fram i delstaten Kerala sørvest i India. Der har lokale myndigheter lagt til rette for kollektivt jordbruk for kvinner gjennom kreditt til felleseide bedrifter, der små grupper på fem-seks kan gå sammen og dyrke en jordlapp i i felleskap.

Agarwal finner at 87 prosent av de 30 000 kvinnekollektivene i Kerala som driver med jordbruk, klarte å gå i overskudd under pandemien. Kvinner som var med i slike kollektiver, klarte seg langt bedre enn kvinner som arbeidet på egenhånd. Det sto i kontrast til individuelt drevne familiegårder som gikk med tap. I tillegg greide om lag 66 000 kvinnelige medlemmer i arbeidskollektiver å skaffe seg nye inntekter i andre deler av India ved å produsere munnbind og håndsprit.

- Jeg mener denne modellen med kollektive bedrifter er veldig lovende. Den kan hjelpe mange fattige kvinner, og bidra til landets økonomiske gjenoppbygging, avslutter Agarwal.