– Regjeringen snur ryggen til verdens skolebarn
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på over 41 milliarder kroner, tilsvarende en prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI).
For å møte klimatrusselen foreslås en økning i bevilgninger til fornybar energi, matsikkerhet og klimatilpasning. En egen «solidaritetspott» foreslås opprettet for å styrke innsatsen for mennesker på flukt. Regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken er lagt til grunn for endringene i et bistandsbudsjett som, ifølge regjeringen, øker med tre milliarder kroner fra saldert 2021-budsjett. Budsjettet er likevel om lag 750 millioner kroner under det Solberg-regjeringen foreslo.
Dét får lederen i Strømmestiftelsen til å reagere.
- Det er et dårlig signal til verdens fattigste at regjeringen Støre foreslår å kutte i bistandsbudsjettet sammenliknet med Solberg-regjeringens forslag, sier generalsekretær i Strømmestiftelsen, Erik Lunde.
Han påpeker at minst 150 millioner mennesker har havnet i ekstrem fattigdom på grunn av covid-19.
- Da trengs det økt satsing, ikke kutt, sier Lunde.
Strømmestiftelsen: Positiv styrking
Generalsekretæren sier det er positivt at regjeringen ønsker å styrke kampen mot sult og for klimasmart landbruk.
- Samtidig er det urovekkende at det foreslås nærmest en halvering av støtten til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Utdanning og jobbskaping er nøkler for å få bekjempe fattigdom.
Forslaget til bevilgning for utdanning for 2022 reduseres nemlig med 662 millioner kroner, til vel 1,3 milliarder, ifølge budsjettforslaget:
«Reduksjonen består hovedsakelig av redusert bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Stortinget ga i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 fullmakt til å forplikte inntil 3,7 mrd. kroner til GPE for perioden 2021-2025. Regjeringen foreslår at det inngås avtale med GPE på 1,85 mrd. kroner for perioden 2021-2025. Den totale utdanningssatsingen finansieres over flere poster. Regjeringen vil fortsatt opprettholde målet om å gi minst 3,4 mrd. kroner til utdanning».
Redd Barna: Snur ryggen til skolebarn
Redd Barna reagerer sterkt på forslaget om å halvere støtten til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Under den forrige regjeringen ga Norge tilsagn om å støtte GPE med inntil 3,7 milliarder kroner. Ifølge generalsekretær Birgitte Lange framstår kuttforslaget som et alvorlig løftebrudd.
- Verden står i en global utdanningskrise uten historisk sidestykke på grunn av pandemien. Flere tiårs fremgang kan gå tapt, og de aller mest sårbare barna i verden betaler prisen. Da er det helt uforståelig at Støre-regjeringen snur ryggen til skolebarna, sier Lange.
Koronapandemien førte i fjor til stengte skoler for 1,6 milliarder barn og unge. Fortsatt er det 55 millioner elever og studenter som ennå ikke er tilbake på skolebenken, ifølge Unesco. Redd Barna anslår at rundt 10 millioner barn aldri vil vende tilbake til skolen som følge av pandemien. Redd Barna mener kuttet representerer en redusert satsning for å bekjempe global ulikhet:
- Der er all grunn til å frykte at dette kuttforslaget vil komme til å ramme svært mange sårbare barn, noe som vil forsterke ulikhet og forverre utdanningskrisen ytterligere, avslutter Lange.
Kirkens Nødhjelp: Fortrenger fattigdomsbekjempelse
Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp hilser en økt satsing på klima, mat og likestilling velkommen.
- Det er derimot dypt urettferdig at Norges klimaregning med dette budsjettet blir sendt videre til verdens fattige.
Høybråten påpeker at regjeringen i budsjettforslaget foreslår at hele innsatsen på det nye klimafondet tas fra bistandsbudsjettet.
- Det virker dermed som at regjeringens globale klimaløfter i sin helhet skal finansieres av bistandsbudsjettet framover.
Generalsekretæren mener Norge har en regning å betale for egne utslipp.
Nå ser det ut til at denne regningen i sin helhet skal betales ved at annen målrettet innsats mot fattigdom fortrenges fra budsjettet. Dette er ikke en bærekraftig oppskrift for å betale Norges klimaregning fremover, og Parisavtalen gir klare signaler om at klimafinansering skal komme i tillegg til bistand.
- Les også: Tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) er bekymret: - Vanvittig at regjeringen kutter
Flyktninghjelpen: Et uforståelig kutt
Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Eirik Christophersen sier det er skuffende og uforståelig at regjeringen vil kutte i nødhjelpsbudsjettet på et tidspunkt der behovene i verden er rekordhøye.
- Vi oppfordrer nå Stortinget til å styrke regjeringens foreslåtte budsjett - både når det gjelder humanitær bistand og antall kvoteflyktninger, sier Christophersen til Bistandsaktuelt.
Han mener ideen om en «solidaritetspott» til flyktninger og fordrevne i utgangspunktet er bra, men påpeker at Flyktninghjelpen hadde forventet at regjeringen ville legge friske penger på bordet.
- I stedet gjennomfører de nå et kutt i humanitær bistand med 270 millioner i forhold til forslaget til den avgåtte regjeringen.
I en tid med et historisk lavt antall asylankomster til Norge er det overraskende at regjeringene ikke velger å øke antallet kvoteflyktninger, særlig når de i Hurdalsplattformen skriver at de vil prioritere å ta imot kvoteflyktninger via FN og at antallet skal ses i sammenheng med nivået på asylankomster, påpeker seniorrådgiveren.
- Vi mener Norge bør gå foran og øke antallet kvoteflyktninger vi tar imot til 5000, i tråd med FNs anbefalinger.
Norsk Folkehjelp: Må ta større ansvar
Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette K. Westhrin mener det er overraskende at en rødgrønn regjering har valgt å redusere bistandsbudsjettet midt i en pandemi som har økt forskjellene i verden.
- Vi er særlig kritiske til kuttet i det humanitære budsjettet og til reduksjonen i utdanningssatsingen.
Westhrin hadde også forventet en større satsning på sivilsamfunnet, faglige rettigheter og menneskerettighetsforsvarere i en verden som stadig beveger seg i en mer autoritær retning. Generalsekretæren sier hun nå tydelig ser konsekvensene av at Norge betaler klimafinansieringen på bistandsbudsjettet, og at regningen sendes til de som fra før av rammes hardest av kriser.
- Det nye klimainvesteringsfondet bør løftes ut av bistandsbudsjettet, slik at en del av de usosiale kuttene kan reverseres.
At Norge øker klimafinansieringen til utviklingsland er bra, påpeker Westhrin.
- Men vi ta større ansvar for våre utslipp. Vi har tjent mye penger på eksport av fossil energi, som vi har brukt til å finansiere en av verdens beste velferdsstater. Det må komme nye og addisjonelle penger slik FN anbefaler, og klimafinansieringen kan ikke være låst til fremtidig vekst i bistandsbudsjettet. Det er helt avgjørende at klimafinansieringen når de som virkelig blir rammet av klimakrisene.
Plan Norge: Spent på likestillingsarbeidet
Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge, påpeker at regjeringen foreslår økt satsing på likestilling.
- Det er viktig å øke satsningen på likestilling, og seksualitetsundervisning er et viktig grep i denne likestillingssatsingen. Vi er spent på å se hvordan likestillingsarbeidet til den nye regjeringen kommer til uttrykk, sier Partapuoli.
Hun mener regjeringen må sikre at seksualitetsundervisning også gjelder tenåringsjenter, og ikke bare kvinner.
- Vi vet at tenåringsjenter opplever å bli giftet bort, får barn før de er 18 og mangler rett til å bestemme over egen kropp.
Utdanning, øremerkede satsinger for sårbare grupper og nødhjelp er poster som skal kuttes, påpeker Partapuoli.
- Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), som var en sentral norsk kanal for utdanningssatsing under Solberg-regjeringene, må ta hovedstøyten med et forslått kutt på 662 millioner kroner. Vi stiller oss undrende til kuttet og ser frem å få vite begrunnelsen for reduksjonen, sier Partapuoli.
Care: Bør styrke arbeidet med gutter
Generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care mener regjeringens varslede bevilgning til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter sender et viktig signal for kvinner og jenters rettigheter, og behovet for å oppnå bærekraftmål 5.
- Bekjempelse av ulikhet og styrking av kvinners rett til å bestemme over egen kropp er to av regjeringens satsningsområder, men midlene samsvarer ikke med Hurdalsplattformens ambisjonsnivå, sier Georgsen.
Hun mener regjeringen ikke er ambisiøs nok, og sier rbeidet for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp burde økes betydelig utover forslaget
- Tiltak må i større grad kanaliseres gjennom sivilsamfunn, og CARE Norge skulle gjerne sett at regjeringen integrerte tiltak som styrker gutters og menns aktive deltakelse i arbeidet for likestilling mellom kjønn, sier Georgsen.
Røde Kors: - Skuffet over kutt
Da Solbergregjeringen la fram statsbudsjettet for noen uker siden var Røde Kors skuffet over manglende internasjonal solidaritet. Støre-regjeringen reduserer Norges bistand ytterligere, påpeker Jørgen Haldorsen, direktør for internasjonal avdeling i Røde Kors.
- Vi savner en tydelig innsats fra Norge i verden. Spesielt nå som konsekvensene av pandemien rammer mange land så hardt. Pandemien forsvinner ikke uten at de rike landene prioriterer å få vaksinert mennesker i lavinntektsland, sier Haldorsen.
Røde Kors mener rike land bør investere mer for å styrke kapasiteten til aktører som er til stede på bakken i lokalsamfunnene og som har den nødvendige tilliten i befolkningen.
- Det må et stort løft til. Derfor er vi skuffet over at den nye regjeringen kommer med kutt i det humanitære budsjettet. For å bekjempe pandemien vil det koste oss langt mer om få år dersom vi ikke prioriterer disse investeringene nå.
