Generaler i Sør-Sudan ber presidenten om å gå: «Om folket gjør opprør, griper vi ikke inn»
UTSYN: Sist uke fikk Sør-Sudans president Salva Kiir et anonymt brev, skrevet av «patriotiske offiserer», og det sluttet slik: «Dersom folket reiser seg i protest, vil vi ikke løfte en hånd for å holde dem tilbake.» Brevet er formet som et oppgjør med presidenten hvor han beskyldes for å ha ødelagt landet. Det bærer tittelen: «Vi har fått nok». Generaler i Sør-Sudan ber presidenten om å gå: «Om folket gjør opprør, griper vi ikke inn»
Salva Kiir har brukt krig og vold for å holde seg ved makten, skriver offiserene. Dermed har han svekket det sosiale limet som kunne hold nasjonen sammen.
Brevet er datert 17. mars og avlevert uten navn. Sør-sudanske ledere i eksil, som oppholder seg i Nairobi og Addis Abeba, har vært med på utarbeidelsen av brevet. Enkelte av dem er tidligere generaler som også har arbeidet politisk.
Det har vært uro i den sør-sudanske hæren i lengre tid. Det skyldes særlig at soldatene er gruppert etter etnisk tilknytning. Verre er, som det fremgår av brevet, at Salva Kiir har finansiert flere militser som burde vært innlemmet i den nasjonale hæren, men som er blitt brukt som frie militære grupper.
Mye bitterhet
Det anonyme brevet er velskrevet og røper kunnskap om interne forhold som bare høyere offiserer kan vite om. Til tross for ærbødig ros for hans krigsinnsats og styresett de første årene, er brevet et sammenhengende anklagepunkt mot president Salva Kiir. Og fullt av bitterhet: «Du er ikke lenger den mannen vi fulgte og ofret livet for.» Han har «forrådt sitt folk», og «solgt sin sjel til landets fiender for en billig penge».
Kiir skal ha blitt forført av kvinner, betalt av internasjonale kriminelle, forkledd som forretningsfolk. Han har brukt offentlige midler på seg selv og har samarbeidet med den nå styrtede presidenten i Sudan, Omar al Bashir.
Offiserene beskylder Salva Kiir for å holde seg skjult. Han besøker ikke lenger soldatene, og de føler seg snarere som ofre enn som spydspissen i forsvaret av landet. Salva Kiir har feilet, både som regjeringssjef og leder av partiet SPLM. Han har tvunget ut de beste lederne partiet hadde. De minner ham om hva han engang sa om sin forgjenger, den legendariske John Garang; at han bar hele bevegelsen i sin koffert. «Nå ser det ut som du har gjort hele Sør-Sudan til din og din families personlige eiendom».
- Du har ingen plan
I hæren skal han ha satt til side generaler og høyere offiserer som gjorde en helteinnsats under krigen. Man finner dem nå som fattige tiggere gatelangs i Sør-Sudans byer. Deres etterkommere er ledere fra forskjellige militser som opererer fritt i landet. Krigsveteraner er også tiggere. Det finnes ingen sosiale ordninger for dem.
Generalene røper i sitt anonyme brev til presidenten at de kjenner partiet og regjeringen fra innsiden: «Du har ingen plan, ikke noe program, ingen strategi, og heller ingen drøm. Det er vel derfor du er blitt stille. Du har ingen agenda å selge til folket.» De skriver at de, «med skam», ser hvem han er blitt: «Et monster som beiter på sitt eget folk, det folket du engang frigjorde».
Kritikken rammer presidenten særlig på hans styringsform. Den er blitt mer og mer autoritær og egenrådig. Borte er det folkelige demokratiet han talte så vakkert om, med plass for alle etniske grupper, raser, kjønn og politiske retninger. Folket har ikke lidd mer enn de gjør nå. De etniske konfliktene finnes det ingen strategi for å dempe. I stedet ser man gjennom fingrene med at våpen forsvinner fra hæren og over til militser og private.
Salva Kiir har brukt krig og vold for å holde seg ved makten, skriver offiserene. Dermed har han svekket det sosiale limet som kunne hold nasjonen sammen.
Mens hundretusener er på flukt internt i landet, går inntektene ned. De fleste sør-sudanere lever for mindre enn to dollar om dagen, altså under FNs fattigdomsgrense. Det betegnes som «en skam» i et ressursrikt land med store oljeforekomster. SPLM var kjent for sine sterke visjoner og lederskap gjennom kampen. «Hva har skjedd, Deres Eksellense?»
Det spørsmålet har flere stilt. Selv var jeg rådgiver for Salva Kiir i 2006-08 og observerte en leder med planer for etnisk mangfold og muligheter for kvinner. Generalene roser da også Salva Kiir for hans krigsinnsats og senere lederskap i perioden før Sør-Sudan ble en egen nasjon.
Skamfulle
Generalene gremmes over å representere det de kaller en feilslått nasjon. «Vi blir alle sett på som tjuver, korttenkte, maktsyke, sviktende og upatriotiske blindgjengere. Vi er ikke lenger disse Afrikas helter som marsjerte med løftet bryst. Afrikanere skammer seg over oss, og vi står skamfulle foran amerikanske og europeiske venner.»
De sør-sudanske generalene ber Salva Kiir om å gå av. Han bør benytte det vindu av fred som finnes nå, til å trekke seg med verdighet. Samtidig bør han avslutte sin flørt med de gamle kreftene i Sudan, som har feilet på hjemmebane. Og endelig, selve sluttsatsen: «Deres Eksellense: For å være ærlig med deg, vi vil ikke løfte en hånd mot folk om de bestemmer seg for et folkelig oppgjør.»
Brevet er de siste dagene blitt spredd blant observatører og sør-sudanske politikere som lever i eksil. De søker å finne hvilke grupperinger av offisererer som kan ha skrevet. Det er tydelig at forfatterne både har omfattende kjennskap til det indre liv i frigjøringsbevegelsen SPLA og til hæren. Brevet er sett fra de militæres vinkel og handler om deres skjebne. Brevskriverne må også ha god innsikt i det som foregår rundt regjeringen.
Dette er ikke et strategisk dokument for noen som planlegger statskupp. Da skriver man ikke brev. Mange oppfatter det som et fortvilet rop fra offiserer som på nært hold har sett hvordan Sør-Sudan faller fra hverandre under en maktesløs president Salva Kiir.
