Norge forlenger støtten til FN-styrken i Mali
Det norske engasjementet i Mali er blitt stadig sterkere de siste årene. På fredag ble det klart at Norge vil støtte den fredsbevarende FN-operasjonen i det afrikanske landet i to år til.
- Regjeringen vil støtte FN i kampen mot voldelig ekstremisme. FN-styrken i Mali er sentral i arbeidet for stabilitet i regionen. De gir støtte til gjennomføring av fredsavtalen i landet, og sikrer rom for humanitære aktører, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet Tone Skogen.
På fredag deltok Skogen på FNs ministermøte om fredsbevarende operasjoner i New York. Hun gjorde det under møtet klart at Norge vil støtte det internasjonale samarbeidet i Mali med personell og et transportfly ut 2022. Norsk personell har deltatt i FN-operasjonen, Minusma, siden 2016.
Norge har i dag 15 soldater i Mali, og i mai vil Norge sende et transportfly til FN-operasjonen for nye 6 måneder. Norge har også forplikter seg til å bidra med et transportfly igjen i 2021.
- Sikkerhet avgjørende
-Norge er et lite land og vi vil bidra der vi kan gjøre en forskjell, for eksempel med ekspertise innen nisjeområder. Den norske innsatsen i Mali er et godt eksempel på det, sier statssekretær Skogen til Bistandsaktuelt.
Sahel-landene omtales ofte som Europas sørlig grense og det internasjonale samfunnet er blitt stadig mer opptatt av volden og den økende uroen i Mali og landene rundt. EU støtter blant annet sikkerhetssamarbeidet G5 Sahel og har økt bistanden til området kraftig de siste årene.
Også Norge er blitt langt mer opptatt av utviklingen i Sahel-området. I fjor åpnet Norge egen ambassade i Malis hovedstad Bamako og regjeringen la også fram en egen Sahel-strategi. Den norske bistanden til området har økt kraftig de siste årene og var i fjor på over en halv milliard kroner.
Skogen legger ikke skjul på at innsatsen i Mali også skyldes at Norge og Europa har en egeninteresse av en stabil utvikling både i Mali og landene rundt.
- Sikkerhet er et gode for alle. Sikkerhet og stabilitet lokalt i Mali og Sahel er bra ikke bare for de som bor der, men også for verdenssamfunnet. Dette er derfor en viktig region også for Norge, sier Skogen.
- Men til tross for betydelige internasjonale innsats har både Mali og flere av landene rundt bare blitt mer ustabile. Har det internasjonale samfunnet valgt feil strategi?
- Man kan jo spørre seg hvordan situasjonen ville vært uten en internasjonale innsatsen. Men det er ingen tvil om at utfordringene i både Mali og i hele regionen er veldig store. Og derfor er det viktig at også Norge bidrar. Fra norsk side er vi opptatt av en helhetlig strategi som inkluderer også bistand og utvikling. Men uten grunnleggende sikkerhet på plass er det veldig vanskelig å få gjort noe som helst, sier Skogen.
Økende vold
Volden og uroen i Mali og naboland som Niger og Burkina Faso har økt kraftig de siste halvåret. Ulike islamistgrupper er blitt mer aktive. Stadig flere sivile blir drept. Nylig ble 157 innbyggere i en landsby drept i et enkelt angrep i den sentrale delen av Mali. De drepte tilhørte folkegruppen fulani, det var angivelig en milits bestående av menn fra folkegruppen dogon som gjennomførte angrepet.
Nupi-forsker Morten Bøås mener det er lite som tyder på at utviklingen går i riktig retning. Men han mener samtidig den internasjonale militære innsatsen er nødvendig.
- FN har vært tilstede med en betydelig styrke siden 2013, men konflikten har spredd seg og er nærmere Bamako nå enn noen gang tidligere. Akkurat nå ser det ikke ut til at det internasjonale samfunnet er i ferd med å vinne denne konflikten. Det betyr ikke at vi bare kan trekke oss ut, det vil skape et stort hull som akkurat nå ingen kan fylle. Resultatet vil bli kaos og de eneste som vil tjene på det er islamistene, sier Bøås.
Ensidig sikkerhetsfokus
Han mener imidlertid at den internasjonale innsatsen har et for ensidig og sterkt fokus på sikkerhet, anti-terror og migrasjonsforbygging.
- Det er en trend mot sikkerhet og stabilisering, hvor "våre" målsetninger i stor grad dreier seg om to kortsiktige mål. Bekjempe grupper vi definerer som islamske terrorister og gjøre det vi kan for å begrense irregulær migrasjon gjennom disse områdene. Dette kan gi en kortsiktig gevinst, men i og med at en slik strategi ikke adresserer de grunnleggende problemene på bakken er dette neppe bærekraftig på lang sikt, sier Bøås.
Nupi-forskeren mener det ville være bedre å i større grad kombinere militære og utviklingspolitiske virkemidler.
- Nå later vi som om Mali er et vanlig utviklingsland hvor alle gode ting skal oppnås samtidig. Det er ikke en strategi som er tilpasset landet. Det internasjonale samfunnet bør sette seg klare målsetninger knyttet til å begrense usikkerhet og gjenoppbygge grunnleggende lokale institusjoner først. Så får andre mer samfunnsomveltende målsetninger komme senere hvis malierne selv vil ha dem, sier han.
