Verden lover milliarder i direkte hjelp til det libanesiske folk
Verdenssamfunnet lover å bruke betydelige ressurser på å gjenoppbygge Libanon, men bistanden skal sluses direkte til folket.
Under søndagens giverlandskonferanse, som president Emmanuel Macron styrte på skjerm fra Paris og som hadde FN som medarrangør, ble det fra et 30-talls land og institusjoner lovet 250 millioner euro i hjelp, over 2,75 milliarder kroner. Tallet er bekreftet av franske myndigheter.
Donorene stiller seg også fullt og helt bak kravet om en uavhengig og troverdig gransking av katastrofen som inntraff 4. august.
I en slutterklæring sier giverlandene at pengene kommer med krav og at en gjenoppbygging med utenlandsk milliardhjelp betinger reformer av den typen som tusener i gatene har krevet både før og etter tragedien som rammet for en snau uke siden.
Milliarder venter
Det internasjonale pengefondet (IMF) sier klart og tydelig at Libanon må gjennomgå en helt grunnleggende reform av den økonomiske politikken for å få tilgang til milliarder av dollar i friske midler.
IMF-leder Kristalina Georgieva viser til at det så langt har vært et påtakelig fravær av vilje til å sette meningsfulle reformer ut i livet. Hun sier at verden vil stille opp for Libanon, men det kreves en politisk vilje og besluttsomhet blant libanesiske aktører for å få dette til.
Kommer med krav
Macron har vært svært direkte i sin respons til krisen. Både under besøket i Beirut og i en tale kort tid etter har han presisert at hjelpen ikke skal falle i korrupte hender. Han krevde at Libanons skakkjørte regjering må endre og at landets fallerte politiske system må lytte til sine innbyggere.
- Målet i dag er å agere raskt og effektivt for å samordne vår bistand på bakken, slik at den kommer så effektivt som mulig fram til det libanesiske folk, sa Macron da han åpnet den digitale konferansen som mange verdensledere deltok på, blant den president Donald Trump.
Nødhjelp
Norge bidrar med 45 millioner kroner for å møte de humanitære behovene i Libanon. Dette beløpet kommer i tillegg til de 25 millioner som utenriksminister Ine Eriksen Søreide kunngjorde dagen etter eksplosjonen.
På kort sikt vil hjelpen som nå strømmer inn i Libanon, bli brukt til avhjelpe menneskelige lidelser. FN anslår at Libanon trenger internasjonal nødhjelp for drøyt 1 milliard kroner for å dekke umiddelbare behov for helsehjelp, mat og midlertidig husly.
Anslagsvis 250.000 mennesker fikk sine hjem ødelagt og rundt 6.000 ble skadd i eksplosjonen. 158 er bekreftet omkommet, og flere er savnet.
Mange store donorland har gjort det klart at pengene skal gå rett til ulike FN-byråer og Libanons Røde Kors og ikke kanaliseres til departementer og offentlige etater. Dette har blant andre Frankrike, Storbritannia, Canada og Australia sterkt presisert.
Gjenoppbygging
Norge og flere andre land fremhevet viktigheten av at den økonomiske støtten skal følges av politiske og økonomiske reformer i Libanon, særlig korrupsjonsbekjempelse, samt en uavhengig granskning av ulykken.
På lengre sikt er det foreløpig uklart hvordan gjenoppbyggingen skal skje. Dette arbeidet vil kreve innførsel av store mengder med utstyr og materialer, og byggeprosjekter i stor skala er historisk sett virksomheter som Libanons regjerende elite har visst å ta sin urettmessige andel av.
