Organisasjoner ber om ny tilnærming til jihadistopprøret i Sahel-regionen

Sju år etter at Frankrike sendte styrker til Sahel-regionen og fikk med seg blant andre USA, FN og EU, har lite bedret seg. Sikkerhetssituasjonen er svært krevende, og statsstrukturene og institusjonene er svake.

Selv om den internasjonale innsatsen har spilt på flere strenger, har den primært vært basert på militære løsninger. Mali, Burkina Faso og Niger, landene som er hardest rammet av opprøret, har også brukt betydelige ressurser på å bekjempe opprøret på militært vis.

The People's Coalition for the Sahel, en sammenslutning av NGOer fra hovedsakelig de tre landene, ber nå om en ny tilnærming til regionens krise. Sammenslutningen har støtte fra blant andre Oxfam og Human Rights Watch.

Sahel-regionen er et enormt savanneområde sør for Sahara som blant andre Mali, Burkina Faso, Niger og Tsjad deler mellom seg.

I 2012 kollapset den maliske staten etter et touareg-ledet opprør og statskupp, noe som banet vei for væpnede grupper med bånd til al-Qaida som senere også er blitt knyttet til Den islamske stat (IS).

Ber om rettsforfølgelse

I en rapport trekker sammenslutningen av NGOer blant annet fram den høye straffefriheten i landene, noe som reflekteres av at statene er svake.

- Gjennom den indre delen av Sahel er flere sivile drept av soldater som skal beskytte dem, enn av ikke-statlige væpnede grupper. Men ingen soldater fra Burkina Faso, Niger eller Mali eller noen militsleder implisert i menneskerettighetsbrudd har blitt stilt for retten, skriver organisasjonene.

De ber om rettferdig og uavhengig rettsforfølgelse i saker som dreier seg om drap, voldtekt og tortur, utført av alle sider av konflikten. Nulltoleranse for overgrep gjennomført av sikkerhetsstyrker må til, fastslår organisasjonene.

- Den nåværende tilnærmingen har åpenbart mislykkes i å stilne angrepene fra såkalte jihadistgrupper, som nærmest har doblet seg årlig siden 2016, heter det i rapporten.

Vil ha omprioritering

Organisasjonene vil ha drastisk omprioritering av pengebruken og viser til at suksess ikke bare handler om å drepe eller fengsle terrorister. Sivile må beskyttes, fordrevne må kunne vende hjem igjen, skoler må gjenåpne og åkrer må igjen kunne brukes til jordbruk, ifølge organisasjonene.

Ifølge rapporten har rundt 20 milliarder kroner blitt brukt årlig på å bekjempe terrorisme i Sahel-regionen, noe som er fire ganger så mye som er brukt på humanitær bistand de siste årene.

I Mali, Burkina Faso og Niger blir opptil en femdel av nasjonalbudsjettet brukt på forsvar, noe som går på bekostning av sosiale programmer og basistjenester.

Styringskrise i bunn

I en fersk rapport fastslår International Crisis Group (ICG) at den internasjonale innsatsen ikke har ført til noen bedring i Sahel.

- Frankrike og deres allierte burde prioritere regionens styringskrise: Få med statene i Sahel på dialog ikke bare med innbyggerne på landsbygda, men også med potensielle militsmedlemmer; tilby sosiale tjenester og gjennomfør økonomiske reformer, skriver tankesmia.

ICG beskriver regionens problemer som drevet av en styringskrise, preget av lav tillit til staten og mangel på tjenester. Enten det dreier seg om rurale opprør eller protester i urbane strøk, er roten statenes utilstrekkeligheter.

FN har siden 2013 hatt en fredsbevarende styrke (Minusma) utplassert i Mali. Frankrike har i dag drøyt 5.000 soldater i Sahel, og Minusma-styrken teller rundt 14.000 soldater, politifolk og sivilt ansatte.

Frankrike leder også en europeisk elitestyrke i Mali, kjent som Takuba-styrken. Norge avslo å bidra med spesialsoldater til den styrken, men deltar for tiden med et transportfly og 85 personer i FN-styrken i landet.

Forverret seg

Mellom 2017 og 2020 har angrepene i regionen femdoblet seg, fra 205 til 1.096, anslår organisasjonene i rapporten. Drap på ubevæpnede sivile eller mistenkte, inkludert kvinner og barn, har sjudoblet seg.

Det anslås at rundt to millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine som følge av volden i de tre landene, mens nær 15 millioner mennesker har behov for assistanse.

I 2017 ble det også opprettet en afrikansk-ledet flernasjonal styrke for å bekjempe terrorisme og stoppe migrasjon i hele Sahel-regionen.