Terror truer flere norsk-støttede prosjekter i Mosambik

Uroen i lengst nordøst i Mosambik trekkes fram i Utenriksdepartementets nye partnerskapsstrategi for Mosambik. Under punktet risiko heter det at: Voldelig ekstremisme nord i landet - en risiko for de 14 bistandsprosjektene Norge støtter i regionen, men også for stabilitet nasjonalt og regionalt, inkludert økt antall flyktninger i regionen.

Norge støtter en rekke sivilt samfunnsorganisasjoner og FN-organisasjoner som har prosjekter i Cabo Delgado-provinsen helt nord i Mosambik.

Mellom oktober 2016 og januar 2021 var det, ifølge en oversikt utarbeidet av nettstedet Cabo Ligado, 766 angrep utført av islamistiske opprørere.

Utenriksdepartementet skriver i en forklaring til Bistandsaktuelt at norske samarbeidsorganisasjoner «arbeider kontinuerlig med risiko- og sikkerhetsvurderinger. Det har vært angrep i flere distrikter i provinsen. Organisasjoner, både FN og frivillige organisasjoner, har måtte trekke seg ut fra de berørte områder, noen ganger kortvarig, oftere i lengre perioder, men også permanent fra de mest utsatte områdene.»

Bistår de som er blitt tvangsflyttet

Allerede kort tid etter at opprøret begynte i 2017 måtte Norsk Folkehjelp avslutte prosjekter støttet av Olje for utviklingsprogrammet i områdene ved kystbyene Mocimboa da Praia and Palma. I samarbeid med småbonde-unionen UMAC ga de råd og bistand til lokalsamfunn som ble tvangsflyttet for å gi plass til utbyggingen av et stort anlegg for produksjons av flytende gass. Over 6000 fiskerfamilier ble tvangsflyttet innover i landet, bort fra kysten.

Islamist opprørerne erobret Mocimboa da Praia i august i fjor, og har ennå ikke blitt drevet ut.

FNs nødhjelpskoordinator mener at 1,3 millioner mennesker vil ha behov for nødhjelp og beskyttelse i provinsen i år. 530 000 mennesker er fordrevet fra sine hjem. Mange har flyktet til de største byene i området. Hovedbyen Pemba har vanligvis en befolkning på 250 000. Byen huser nå ytterligere 100 000 personer.

- Vi har måttet endre innsatsen. Vi kan ikke lenger jobbe der vi var tidligere. Vi støtter nå lokalsamfunn som må flytte for å gi plass for utbygging av logistikk-områder for gassindustrien i byen Pemba. Mot slutten av fjoråret måtte vi også omprioritere midler for å kunne hjelpe internt fordrevne i de to distriktene med størst belastning utenfor Pemba, forteller Claudio Feo, regional direktør for Norsk Folkehjelp.

Ingen fred

President Filipe Nyusi innledet sin presidentperiode med å love fred i landet. Han klarte riktig nok å sikre en fredsavtale med det største opposisjonspartiet Renamo i 2019. Men demobiliseringen av deres styrker, et arbeid som Norge også støtter, har gått tregt. Samtidig ble det en splittelse i Renamo, og en gruppe tidligere geriljasoldater driver fortsatt med sporadiske angrep sentralt i landet.

I mellomtiden har det siden 2017 vært en voksende islamistisk opprør helt nord i landet. Dette er pinlig for Nyusi ettersom det er hans hjemprovins. Og det skjer i området der det skal ilandføres gass fra naturgassfeltene utenfor kysten. Produksjonen skal etter planen starte i 2023 og investeringene blir på rundt opp mot 50 milliarder dollar.

Bare i januar var det flere angrep på landsbyer og bakholdsangrep langs hovedveien. Da opprørere angrep en militærpost på grensen til Tanzania flyktet sikkerhetsstyrkene. Det har vært to angrep mot en landsby like sør for der det franske oljeselskapet Total bygger et anlegg for flytendegass, med egen flyplass. Det er menneskene som ble tvangsflyttet fra dette området som tidligere fikk bistand fra Norsk Folkehjelps partnere til å organisere seg og hjelp til å forhandle.

Bruker leiesoldater

Frelimo-regjerings håndtering av opprøret, som har utspring i ekstreme islamist miljøer nær kysten, har vært katastrofal. Dette er et av de fattigste områdene i landet. Koordineringen mellom politiet og militæret har ikke fungert. Sikkerhetsstyrkene er dårlig betalt og lite trent. De har vært lite villige til å ofre liv og helse i kamp med brutale opprørsbander.

I lengre tid har Nyusi heller ikke innrømmet at det er et problem eller be om hjelp fra nabolandene - selv om noen av opprørerne tydeligvis får hjelp via Tanzania. Og Tanzania på sin side har heller ikke vist særlig interesse for å gripe inn. Landet har egne planer om å utvikle en naturgassindustri, men arbeidet går tregt.

Nyusi har knyttet til seg flere private sikkerhetsfirmaer for å løse problemet. Først ute var russiske leiesoldater i Wagner Group som har tett bånd til Kreml. De trakk seg tilbake da flere av deres leiesoldater ble drept. Nå får regjeringen bistand fra det sørafrikanske Dyck Advisory Group og våpenprodusenten Paramount Group - tydeligvis med stilltiende godkjennelse fra regjeringen i Sør-Afrika ettersom de opererer på kanten av Sør-Afrikas lov mot leiesoldater.

I en kort periode i januar trakk oljeselskapet Total sine arbeidere ut fra området der de bygger gassanlegget. De gjenopptok arbeidet først etter at Nyusi hadde gått med på nye sikkerhetstiltak. Men ingen har sett innholdet i den nye avtalen. Total sier at de ikke bruker private sikkerhetsselskap og at det er regjerings sikkerhetsstyrker som skal beskytte anlegget som ligger på en halvøy like sør for byen Palma.

Frykter at konflikten sprer seg

Hjelpeorganisasjoner mener at sikkerhetssituasjon blir stadig verre.

FN og hjelpeorganisasjoner har slitt med å få tillatelser til å drive nødhjelp i nord og mange av veiene er utrygge. Organisasjoner som arbeider i Mosambik frykter at opprøret kan spre seg sørover, og at kanskje også nabolandene Zimbabwe og Sør-Afrika blir utsatt for angrep. Begge landene har tilbudt Mosambik hjelp.

Lokale gravejournalister har klart å identifiserer flere av lederne for opprøreret, men det er uklart hva slags forbindelser voldsgruppene har til andre islamistisk bevegelser i Øst-Afrika som Al Shabaab i Somalia eller ADF i DR Kongo.

Norge støtter nå forskning som gjøres av Instituto de Estudos Socio Economicos for å forstå sammenhengen mellom vold og utvikling i Cabo Delgado.

Samtidig støttes også arbeidet til en kirkelig rettighetskommisjon for å fremme menneskerettighetene til internt fordrevne i provinsen.