Følger dramaet time for time - og frykter for familie i hjemlandet

Nå sitter de nervøse og følger med på internasjonale nyhetssendinger, fra time til time. Over 300 mennesker skal være drept så langt, mange av dem i hovedstaden Khartoum. Både barn og voksne i det norsksudanske miljøet er redde for hva som kan skje med familien. De sover dårlig om nettene.

Styreleder i den sudanske forening i Norge Amina Issa er blant de som har fått triste nyheter fra familie i hjemlandet.

– Kona til en slektning ble drept da en rakett traff boligen deres i helgen. Hun var en flott kvinne, øyelege og mor. Mannen forteller at han prøvde desperat å få noen til å komme å hente liket, men det var ingen som kunne hjelpe. Det må ha vært forferdelig for han og barna å sitte der i en delvis ødelagt bolig og med liket av moren, sier Issa.

Ifølge islamsk skikk skal begravelsen finne sted så raskt som mulig etter dødsfallet, helst innen 24 timer, på en gravlund.

Har slektninger i tre krigsherjede byer

– Dessverre er det mange slike historier, sier Issa som selv har slektninger i tre av byene som nå er berørt av de verste kampene. Hovedstaden Khartoum rommer de hardeste kampene.

Hun forteller at den aller første drepte trolig var en student på universitetet.

– Også han var det umulig å frakte. Han ble begravet inne på selve universitetsområdet, sier Issa.

Flere av de andre har også dramatiske historier om hvordan krigshandlingene rammer sivile i hjemlandet. En av dem forteller om et familiemedlem som ble anholdt, forhørt og truet av soldater.

– Vinner én av dem, taper demokratiet

Krigshandlingene startet etter at en svært sterk militsgruppe under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo, også kjent under navnet «Hemedti», angrep hærens militære hovedkvarter, flyplassen og andre viktige myndighetsorganer. «Hemedti» og hans beryktede militærstyrke Rapid Support Forces hadde før dette i flere år vært en integrert del av de sudanske myndighetenes sikkerhetsapparat.

Begge parters soldater har tidligere vært brukt til å slå ned fredelige demonstrasjoner mot landets militære kuppmakere. Siden det siste militærkuppet i oktober 2021 er hundrevis av sivile blitt drept i slike protestaksjoner.

Norsksudanerne er enige i analysen om at ingen av de to brutale partene som nå kriger fortjener å vinne en blodig krig. Dersom det skjer, er det nok en gang sivilbefolkningen og utsiktene til en demokratisk og fredelig utvikling som blir taperen, mener de.

De ber nå den norske regjeringen om å gjøre alt som står i dens makt for å få slutt på volden før den leder til noe enda verre – en full borgerkrig. De viser til at Norge tidligere har spilt en sentral rolle i forhandlinger mellom Nord- og Sør-Sudan og at man nå igjen kan ta viktige diplomatiske initiativer for fred i landet.

Les mer: Militslederen som utfordrer Sudan-kuppets toppgeneral

– Norge må ta diplomatiske initiativer

– Det er en veldig uklar situasjon og en trist utvikling for hele landet. Norge må nå gjøre alt man kan for å få med seg allierte og andre land og legge press på partene, sier Fakhreldin Ibrahim Tahir, nestleder i Sudansk menneskerettighetsorganisasjon.

Han får støtte av menneskerettighetsgruppens leder Hisham Yousif som vektlegger at det nå haster å få forhandlet fram våpenhvile og en fredsavtale.

I kjølvannet av en fredsavtale må udemokratiske og korrupte militære ledere med sterke økonomiske interesser skiftes ut med sivile ledere, mener de.

– Dette er en krig der mange regionale parter har sterke interesser. Norge bør kunne ta et initiativ overfor slike aktører om å få på plass et forhandlingsteam, mener norsksudaneren Sami Satti.

Han nevner land som Etiopia, Saudi-Arabia og Egypt.

– En dramatisk humanitær krise

– Det er også viktig at det settes fokus på humanitært arbeid der Norge og norske organisasjoner kan spille en rolle. Situasjonen på sykehusene er allerede dramatisk. Mange sykehus er helt ute av drift. Over alt er det store behov for mat, medisinsk utstyr og rent vann, sier Morton Zakaria i Sudansk Forening i Norge.

Han oppfordrer samtidig norske myndigheter og bistandsorganisasjoner om å ta kontakt og utnytte den lokalkunnskapen og kompetansen som finnes i det norske diasporamiljøet for Sudan.