HRW: Lovbrudd bak Beirut-eksplosjonen
Libanesiske embetsfolk kjente til eksplosjonsrisikoen i havna i Beirut og gjorde ingenting. Nå prøver de å sabotere etterforskningen, hevder Human Rights Watch.
I en rapport om den massive eksplosjonen i havneområdet 4. august i fjor anklager Human Right Watch embetsmennene for lovstridig tjenesteforsømmelse.
Eksplosjonen i en lagerbygning krevde 214 menneskeliv, skadet ytterligere 6.000 mennesker og la store deler av Beirut i grus. Tusener av boliger ble smadret, og skoler og sykehus fikk store skader.
Eksplosjonen oppsto etter en brann i bygget, der det i seks år hadde vært lagret 2.750 tonn eksplosjonsfarlig ammoniumnitrat. Stoffet forårsaket en av de største ikke-kjernefysiske eksplosjonene i verden noensinne.
Ignorerte advarsler
Ett år senere er det fortsatt ikke avklart hvem som ga ordre om at stoffet skulle lagres i bygningen, og hvorfor en rekke tjenestemenn i tollen og sikkerhetsstyrkene ignorerte stadige, klare advarsler om faren for eksplosjon.
I en grundig rapport ved navn «De drepte oss innenfra» offentliggjør HRW en lang rekke dokumenter og samtaler mellom libanesiske tjenestemenn om den livsfarlige lagringen.
Kan kalles drap
«Libanesiske myndigheters handlinger og manglende handling førte til en uakseptabel risiko», skriver HRW og legger til at en stats manglende vilje til å hindre forutsigbar risiko for folks liv og helse er et brudd på retten til liv.
I tillegg sier HRW at dokumentene tydelig viser at flere tjenestemenn innså hvor dødelige ødeleggelsene ville være om lageret gikk i lufta. Likevel skal de stilltiende ha godtatt risikoen.
- I vanlig lovgivning ville dette rammes av lover om forsettlig drap eller uoverlagt drap, heter det i rapporten.
Navngir
HRW nevner ved navn en rekke ledende tjenestemenn som angivelig kjente til faren og ikke gjorde noe, blant dem president Michel Aoun, daværende statsminister Hassan Diab, en tidligere forsvarssjef, sjefer for sikkerhetsstyrkene og tollvesenet og flere ministre.
Flere tjenestemenn har erkjent at de kjente til ammoniumnitratet. Men de hevder de enten forsøkte å gjøre noe med saken, eller at det ikke var deres ansvarsområde.
I rapporten heter det at mangelen på rettslig uavhengighet, immunitet for de øverste tjenestemennene og en rekke feil i etterforskningen har bidratt til at en rettferdig gransking synes umulig.
Ingen tillit
Overlevende og pårørende til de døde sier at inkompetanse og korrupsjon ligger bak ulykken. De sier de ikke har tillit til Libanons rettssystem og krever en internasjonal gransking.
- Les tidligere sak: Slik ville Beirut-eksplosjonen ha "rammet" Oslo
Human Rights Watch anbefaler at FN igangsetter en uavhengig gransking og at det innføres sanksjoner mot ledende tjenestemenn i landet.
Aya Majzoub, som er Libanon-ekspert i HRW, sier at «alle personene som er nevnt i rapporten, kjente til faren som det lagrede materialet representerte, hadde et ansvar for å handle og unnlot å handle».
- Det er et grovt brudd på menneskerettighetene. Det er brudd på en av de mest grunnleggende rettighetene, nemlig retten til liv, sier hun.
Skipet beslaglagt
Det Moldova-flaggede skipet Rhosus, som fraktet kjemikaliene til Beirut i 2013, var angivelig på vei fra Batumi i Georgia til Beira i Mosambik, men gjorde en stopp i Beirut for å ta med tungt maskineri.
Maskineriet viste seg imidlertid å være for tungt for skipet, og mannskapet nektet. Skipet ble da liggende, og myndighetene tok det til slutt i beslag på grunn av manglende betaling av havneavgifter.
HRW skriver at det fortsatt er uklart om kjemikaliene skulle til Mosambik, eller om de egentlig var bestilt av noen i Libanon.
Kjent med risikoen
Dokumentene viser imidlertid at faren for eksplosjon ble nedtonet i regjeringens dokumenter om overføring av lasten til lageret.
De var også godt kjent med at lasten ble lagret ved siden av brennbare og eksplosive materialer i nesten seks år, selv om myndighetene var varslet om «ekstrem eksplosjonsfare», ifølge HRW.
Hæren, som i henhold til loven har ansvaret for eksplosiver som importeres, gjorde ingenting for å sikre lasten, selv etter å ha blitt informert om at den var klassifisert som materiale til å produsere eksplosiver.
- Glemte det
Sikkerhetstjenesten, som undersøkte kjemikaliene før eksplosjonen, drøyde lenge med å varsle regjeringen om faren, og oppga dessuten lite informasjon om risikoen.
Daværende statsminister Hassan Diab fikk først informasjon om ammoniumnitratet i havna i juni i fjor.
- Så glemte jeg det, og ingen fulgte opp. Det skjer katastrofer hver dag, sa han til granskerne fra Human Rights Watch.
