WFP ber lederne stanse konflikt: – Dere kan avverge en katastrofe
Antallet mennesker i verden som mangler mat er økende, og fire land risikerer ekstrem hungersnød. Verdens matvareprogram appellerer til landenes politiske ledere: – Dere kan avverge en katastrofe.
De verste problemene finnes i land med langvarige konflikter.
Arif Husain, sjeføkonom og analytiker i Verdens matvareprogram
108 millioner mennesker i verden mangler mat. Det er en økning på 25 millioner siden i fjor, framgår det av rapporten Global Report on Food Crisis 2017 utgitt av Verdens matvareprogram (WFP).
Rapporten, som ble publisert sist uke, er dyster lesing. Antallet mennesker som mangler mat har økt med 25 millioner siden i fjor.
I fire land – Yemen, Somalia, Sør-Sudan og det nord-østlige Nigeria – er situasjonen prekær; 30 millioner mennesker er på randen av ren hungersnød, og årsakene er menneskeskapt.
Konflikter hindrer dyrking
Sjeføkonom og analytiker i WFP, Arif Husain, har vært sentral i arbeidet med rapporten. Han har et tydelig budskap til lederne i de fire mest berørte landene: for å avverge en katastrofe, må konfliktene opphøre.
– I tre av de fire landene skyldes krisen utelukkende konflikt. I det fjerde, Somalia, ligger årsakene i en blanding av konflikt og feilslåtte avlinger, sier analytikeren.
I all hovedsak er det snakk om konflikter på landsbygda, snarere enn urbane konflikter. Dette får avgjørende betydning for mattilførselen.
Krig øker matprisene
Arif Husain forklarer sammenhengen slik:
Konfliktene gjør at produksjonskjeden i landbruket brytes. Folk har enten ikke tilgang til åkrene sine, eller de mangler insentiver for å produsere til annet enn eget bruk siden markedene ikke fungerer slik de skal.
Manglende tilbud og stor etterspørsel gjør at prisene på mat går opp, samtidig som folk mister kjøpekraft. Dette, sammen med det faktum at folk ofte ikke har reell mulighet til å flytte på seg, gjør situasjonen ekstremt komplisert.
"Mister" en hele generasjon
Et av FNs globale utviklingsmål er å utrydde sult innen 2030.
– Den nåværende situasjonen gjør dette målet ikke umulig, men i alle fall vanskeligere å nå, påpeker Husain.
Han viser til at man har lykkes i å forbedre matsikkerheten mange steder i verden, og å gjøre samfunn mer motstandsdyktige. Problemene er særlig knyttet til land med langvarige konflikter.
– Disse landene «mister» en hel generasjon. Krigen i Syria har vart i sju år. Et barn som var 11 da konflikten startet, er 18 i dag, og har mistet hele utdanningsløpet. Det skal store investeringer til for å bringe Syria tilbake til der de var før krigen brøt ut, sier Husain.
FN-økonomen viser til Sør-Sudan som et annet sted hvor det vil kreve stor innsats å unngå sult og å få landet tilbake til en stø kurs mot matsikkerhet.
Felles referanseverk
Rapporten Global Report on Food Crisis er et resultat av et samarbeid som begynte under Verdens Humanitære Forum i fjor. På dette møtet forpliktet en rekke regionale og globale institusjoner seg til å gjennomføre felles analyser av humanitære behov, for både utviklings- og nødhjelpsformål.
Husain forklarer at dette i seg selv er et stort fremskritt. – Bistandsgivere kan nå referere til samme informasjonskilde, enten de er interessert i nødhjelp eller utviklingsspørsmål. En felles forståelse av omfanget og alvorlighetsgrad av matmangel er viktig, og gjør det mulig for humanitære aktører å samarbeide tettere, sier FN-analytikeren.
