Ny FN-rapport: Én av ti får ikke nok mat
Antallet mennesker som er underernært økte i 2020, og verden glir stadig lenger unna målet om å avskaffe sult innen 2030. FN advarer om at utviklingen er ute av kurs.
Fem FN-organisasjoner la i dag fram sin årlige rapport om mattrygghet og ernæring. Den viser at utviklingen gikk i feil retning i fjor.
Antallet mennesker i verden som var kronisk underernært i 2020 er anslått til mellom 720 og 811 millioner mennesker. Økningen sammenlignet med 2019 er beregnet til mellom 70 og 161 millioner.
Manglende tilgang på god ernæring går verst ut over barn. 22 prosent av alle barn i verden under fem år er nå rammet av veksthemning (stunting), ifølge de nye tallene. 6,7 prosent er avmagret (har for lav kroppsvekt) og 5,7 prosent er overvektige.
Pandemien viser svakheter
Effekten av koronapandemien på antallet sultne i verden er ikke fullt ut kartlagt, men ifølge rapporten, The State of Food Security and Nutrition in the World, er det sannsynlig at det er en stor påvirkning.
- Pandemien avslører svakheter i våre matsystemer, noe som truer liv og livsgrunnlag for mennesker verden over, spesielt de mest sårbare og de som lever i utsatte omgivelser, heter det.
Matsystemer er et annet ord for produksjon og distribusjon av mat, der ernæring, helse og fordeling sees i sammenheng.
Ut fra en middelverdi av anslagene for 2020, var det flest underernærte i Asia (418 millioner), Afrika (282 millioner) og Latin-Amerika (60 millioner). Andelen av befolkningen som er underernært var høyest i Afrika (21 prosent).
I både Asia, Afrika og Latin-Amerika økte andelen underernærte fra 2019 til 2020.
Mange har ikke råd til sunn mat
Samtidig peker rapporten på at manglende tilgang på sunn og næringsrik mat er noe som rammer mange flere enn de som regnes som underernært. Hele tre milliarder mennesker, som ikke nødvendigvis går sultne over lengre tid, har likevel ikke råd til det som er definert som en sunn diett.
De fleste av disse, 2,5 milliarder, bor i mellominntekstland. 464 millioner bor i lavinntektsland og 16 millioner i høyinntektsland.
Økonomisk ulikhet i mange land er en av årsakene til at et sunt kosthold er utenfor rekkevidden til mange. Sunt og variert kosthold er dessuten ofte dyrere enn alternativene.
Viktige mat-møter i 2021
Verden har gjennom bærekraftsmålene satt seg som ambisjon å utrydde sult innen 2030. Det målet har nå glidd lenger unna rekkevidde.
Det skal i år være tre store internasjonale toppmøter som kan få betydning for global matvareproduksjon og tilgang på mat. I tillegg til klimatoppmøtet i Glasgow, har FNs generalsekretær António Guterres innkalt til toppmøte om bærekraftige matsystemer i september. Dessuten arrangerer Japan toppmøtet «Nutrition for Growth» i desember.
Spørsmålet er om disse møtene kan peke legge en plan for hvordan verden skal komme tilbake på riktig kurs.
Krig og konflikt skaper sult
FN-rapporten som ble offentliggjort i dag tar til orde for en rekke tiltak. Det tas til orde for tettere koordinering mellom nødhjelp, utvikling og arbeid for å stanse væpnede konflikter. Mange av de som i dag rammes av sult bor i krigsrammede deler av verden.
I tillegg foreslås det økt innsats for klimarobust landbruk, for eksempel ved å gi småbønder tilgang på forsikringsordninger mot avlingssvikt.
Det bør ifølge rapporten gjøres tiltak for å øke tilgangen på sunn mat, som ved å gjøre det enklere for frukt- og grønnsakbønder å få sine produkter ut på markedet.
Sosiale støtteordninger kan gjøre de mest sårbare mindre utsatt for matmangel.
Rapporten tar også til orde for å beskytte konsumenter, for eksempel gjennom tiltak for å redusere salt og sukker i maten og skjerming av barn mot uheldige konsekvenser av markedsføring av usunn mat.
