Søreide tar til motmæle om UDs håndtering av våpeneksport til Emiratene
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tar i en replikk i Aftenposten til motmæle mot lederartikkelen i samme avis 4. mai om UDs håndtering av våpeneksport til Emiratene. Ifølge Søreide inneholder lederartikkelen flere feilaktige påstander.
Utenriksministeren understreker i innlegget - som er et svar på Aftenpostens leder 4. mai - at det ikke foreligger informasjon om at norsk militært materiell er kommet på avveie eller er blitt brukt i Jemen.
Emiratene er sammen med Saudi-Arabia en aktiv part i den blodige krigen i Jemen, som FN anslår kan ha kostet over 230.000 menneskeliv og ført til store flyktningstrømmer.
Søreide skriver at hun i desember 2017, etter to måneder som utenriksminister, på vegne av regjeringen besluttet å stanse adgangen til eksport av våpen og ammunisjon, såkalt A-materiell, til De forente arabiske emirater (FAE). «Beslutningen ble tatt som et føre-var-tiltak fordi situasjonen, særlig knyttet til Jemen, var uoversiktlig. Praksis for eksport av annet forsvarsmateriell til FAE, som kommunikasjonsutstyr, bilde- og videoutstyr, elektronisk utstyr eller beskyttelsesutstyr (såkalt B-materiell) ble også kraftig innskjerpet.»
Søreide: Regelverket er strengt
«Fra 2019 har hovedregelen vært at nye lisenser for eksport av B-materiell ikke gis. Regelverket er omfattende og strengt og praktiseres restriktivt. I 2009 åpnet den daværende rødgrønne regjeringen for eksport av våpen og ammunisjon til FAE. Eksporten pågikk frem til regjeringen først suspenderte den i 2016 og deretter stoppet den i 2017. At vi tok beslutningen om å stanse adgangen til å eksportere våpen og ammunisjon til FAE, opplever jeg det er bred støtte til i Stortinget.
Vi er alle enige om at vi ikke ønsker at norske våpen eller annet forsvarsmateriell skal brukes i krigen i Jemen. Det foreligger ikke informasjon om at norsk forsvarsmateriell er kommet på avveie og blitt brukt i Jemen. Påstander om at det kan ha skjedd, tas svært alvorlig av UD og følges opp. I stedet for å «avfeie», som Aftenposten feilaktig hevder, går vi inn i påstandene.», skriver Søreide.
I 2018 ble det fremsatt slike påstander og Utenriksdepartementet gjorde derfor grundige undersøkelser, skriver utenriksministeren.
«Hverken gjennom samtaler med vedkommende som kom med påstanden, eller gjennom undersøkelser via våre ambassader, delegasjoner og internasjonale nettverk, kunne påstanden verifiseres. Heller ikke andre kilder kunne gi informasjon som underbygget påstanden. Og hverken FN-rapporter eller Riksrevisjonens undersøkelser har informasjon som indikerer at norsk forsvarsmateriell skal ha blitt brukt av de krigførende partene i Jemen.»
Utenriksministeren påpeker også at Stortinget skal ha fått tilstrekkelig informasjon om saken. Dette står delvis i motstrid til Aftenpostens versjon i sine artikler og i lederartikkelen tirsdag der avisen mente at ministeren har et betydelig forklaringsbehov.
Ikke på dagsorden i komiteen
I sin artikkel skriver Aftenposten søndag: «Interne UD-notater viser at embetsmenn anbefalte at utenriksministeren burde konsultere Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget om våpeneksporten til Emiratene. Det skjedde ikke. Ifølge undersøkelser Riksrevisjonen har gjort var salg av forsvarsmateriell til Emiratene ikke på dagsordenen på et eneste møte i komiteen i perioden 2010-2018. Komiteens oppgave er å drøfte viktige utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål med regjeringen før beslutninger fattes. Møtene er hemmelige.»
Aftenposten mener også å kunne dokumentere at UD hadde klar mistanke om at norske våpen og ammunisjon ble brukt i borgerkrigen i Jemen. Likevel innvilget UD eksportlisenser for salg av norske våpen og ammunisjon dit.
Forskere som jobber med våpeneksport som tema mener på sin side at det at det «ikke er informasjon» om at norsk forsvarsmateriell er på avveie i Jemen er et svakt argument.
- Det virker som om UD har lukket øynene for risikoen ved våpeneksport, sier Nicholas Marsh til avisen onsdag. Han er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio) og ekspert på internasjonal våpenhandel.
- Stor sjanse for at det vil bli brukt
Forskerne avisen har intervjuet viser til at det er snakk om eksport til et land som er involvert i en kontroversiell krig.
- Det vil være veldig rimelig å tro at uansett hva slags militært utstyr man leverer til Emiratene, er det en stor sjanse for at det vil bli brukt i konflikten i Jemen, sier Pieter D. Wezeman. Han forsker på våpen og militære utgifter ved Sipri, Stockholms internasjonale fredsinstitutt.
Den svenske forskeren understreker at Emiratene ikke bare er aktive i Jemen, men også i Libya. FNs ekspertpanel konkluderte i 2012 med at Emiratene hadde brutt våpenembargoen mot Libya og overført en betydelig mengde våpen (kjøpt i Albania) til libyske opprørsgrupper.
- I Libya er det enda tydeligere brudd på folkeretten, mener Wezeman.
Søreide: Ønsker åpenhet og debatt
Utenriksministeren framholder på sin side at regjeringen ønsker åpenhet og debatt om eksport av norsk forsvarsmateriell.
«Norge har et strengt regelverk og en restriktiv praksis for eksportkontroll. Regjeringen fremmer hvert år en stortingsmelding om eksport av norsk forsvarsmateriell, som debatteres. Der fremkommer både verdien av den årlige eksporten, hvilke land det eksporteres til, innenfor hvilke kategorier materiell eksporteres og også avslag som er gitt på lisenssøknader. Det omfattende regelverket for eksportkontroll er også del av meldingen.
Hovedpoengene i den graderte rapporten fra Riksrevisjonen, inkludert kritikken fra og hovedkonklusjonene, er også tilgjengelige i den offentlige versjonen. Stortinget har selvfølgelig også hatt tilgang til den graderte versjonen. Det har de hatt i flere måneder.
Vi har hatt full åpenhet overfor Riksrevisjonen og Stortinget i denne saken. Regjeringen har vært opptatt av at de som skal ha tilgang til informasjonen, har det. Riksrevisjonen har hatt tilgang til all informasjon, alle dokumenter og vurderinger som er gjort, som grunnlag for sin rapport. Både Riksrevisjonen og Stortinget har et godt grunnlag for behandlingen av saken, inkludert den graderte informasjonen.», skriver Søreide.
Søreide: Urimelig påstand
Hun karakteriserer Aftenpostens påstand om at hun skulle være mest bekymret for at gradert informasjon har kommet ut, som både urimelig og direkte feil.
Norges største humanitære hjelpeorganisasjoner reagerte i gårsdagens Bistandsaktuelt sterkt på avsløringene som framkom i Aftenpostens artikler. Leder av ungdomsorganisasjonen Changemaker mente at utenriksministeren hadde feilinformerte Stortinget og offentlighet og at saken var så alvorlig at hun burde gå av.
