Jemen: Ny kamp, i det komplette kaos

Hatem Salih bærer en vest prydet med flagget til det som ble kalt «Den demokratiske folkerepublikken Jemen».

Ved en rundkjøring i havnebyen Aden, helt sør i Jemen har 55-åringen en liten kiosk der han selger sigaretter og kalde drikker. På veggen henger det bilder der han og andre aktivister viser støtte til separatistbevegelsen.

Som mange andre her, lengter han tilbake til tiden da Sør-Jemen var en egen stat.

- Aden var mye bedre før sammenslåingen. Vi, og jeg, skal slåss for det sørlige Jemen til den dagen jeg dør, erklærer han.

Den middelaldrende mannen var med da millioner av jemenitter i 2011 reiste seg mot det autokratiske styret til Ali Abdullah Saleh. Han ble tvunget til å gi fra seg makten til sin nestkommanderende Abdrabbuh Mansour Hadi i 2012. Maktovertagelsen skapte ustabilitet i den arabiske verdens fattigste land.

Den utløste en borgerkrig, der et innfløkt nett av innenlandske motsetninger og regional rivalisering fungerte som bensin på et bål. Det har fått mange vanlige innbyggere her, som Salih, til å lengte tilbake til tiden da områdene i sør var en egen stat.

Fem år har gått siden Saudi-Arabia gikk til krig mot Houthi-opprørerne i Jemen og utløste det FN kaller vår tids verste humanitære krise. Nå er landet i knestående. Omfattende rasering av helsefasiliteter, skoler, annen infrastruktur og basistjenester, sammen med økonomisk kollaps, har ført til at 8,4 millioner jemenitter sulter.

Over 22 millioner mennesker, nesten 80 prosent av befolkningen, er avhengige av nødhjelp for å overleve.

Hundrevis av mennesker er drept i angrep mot markedsplasser, bryllup og begravelser. Skoler og skolebusser er bombet, og sivilbefolkningens lidelser har vært ufattelige. Som alltid i krig, er det barna som rammes hardest.

En hel generasjon barn er påført alvorlige psykiske plager, ifølge Redd Barna som har intervjuet 1 250 familier. Over halvparten av barna forteller at de føler seg triste og deprimerte. Én av fem sier at de alltid er redde, og det resulterer i hyppig sengevæting, mareritt, magesmerter og rastløshet.

Ingen vet hvor mange liv krigen og nøden har kostet, men krigshandlinger alene anslås å ha kostet godt over 100 000 liv.

Bare det siste året er trolig 23 000 drept i flyangrep og kamphandlinger på bakken, viser en oversikt fra Armed Conflict Location & Event Data Project (ACLED). Saudi-Arabia har gjennomført over 20 000 flyangrep mot påståtte opprørsmål og har bombet sykehus, skoler, vannverk, renseanlegg og elektrisitetsforsyning i grus.

Hjelpeorganisasjoner har ikke kunnet sende sine folk til store deler av landet, og få journalister har kunnet rapportere om grusomhetene. Bare unntaksvis kommer det små drypp av informasjon som viser omfanget av katastrofen.

Houthi-militsen tok i 2014 kontroll over nordlige deler av landet, inkludert hovedstaden Sanaa, og tvang president Hadi i eksil i sør. Saudi-Arabia og andre startet i 2015 flyangrep for å få gjeninnsatt Hadis regjering. Men mens borgerkrigen trekker ut, vokser en annen konflikt innenfra.

Jemens krigstrøtte befolkning risikerer en krig i krigen.

Mens houthi-militsen vant kontrollen i nord, oppsto en skjør koalisjon mellom Hadis internasjonalt anerkjente regjering, støttet av Saudi-Arabia, og Southern Transitional Council (STC), støttet av De forente arabiske emirater.

Koalisjonen begynte å rakne etter at det brøt ut indre kamper mellom partene i 2019. Konflikten mellom nord og sør har gitt nytt liv til drømmen om en to-statsløsning, der sør løsriver seg fra nord. Spenningen oppstår når den Saudi-støttede Hadi-regjeringen prøver å få styringen over et forent land.

- Dette er en politisk krig mellom STC og nasjonale myndigheter, sier Fadhel al-Gade, assisterende Generalsekretær i STCs nasjonale råd.

- For en tid siden sluttet de å utstede pass og forsinket lønnsutbetalinger for å få det til å se ut som om vi ikke hadde kontroll, sier Al-Gade og påpeker at STC ønsker at den sørlige regionen igjen skal bli en selvstendig stat.

- Vi trodde på enhet og arabisk nasjonalisme, ei stund. Men ganske snart etter sammenslåingen i 1990 fikk vårt folk mye verre levekår. Nå er vi villige til å gjøre alt som må til for å bli en selvstendig stat igjen, sier han.

De militære konfrontasjonene mellom STC og president Hadis styrker har ført til at den sørlige regionen er blitt splittet, der de to gruppene kontrollerer hver sine områder.

Et brennpunkt for disse sammenstøtene har vært kystbyen Shabwa.

Shabwa er et økonomisk kraftsenter med olje- og gassvirksomhet og en gassrørledning som går 320 kilometer til havnebyen Balhaf, som eksporterer flytende gass, LNG. Balhaf-prosjektet er Jemens største, med internasjonale investeringer på seks milliarder dollar. Men det har stoppet helt opp.

De forente arabiske emirater (UAE) framstiller sitt engasjement sør i Jemen som en kamp mot al-Qaida der.

- Emiratene støtter andre militser for å svekke den internasjonalt anerkjente regjeringen. De hevder det er en kamp mot al-Qaida, men de bruker selv noen medlemmer av al-Qaida i sine elitestyrker, sier Muhamed Salih Ibn Adiu, guvernør i Shabwa.

- Emiratene bruker Balhaf-anlegget som militærbase og fangeleir. Ingen får slippe inn, selv ikke for å spørre etter fengslede slektninger, få vite hvor de holdes eller besøke dem, legger han til.

- Ifølge Riyadh-avtalen, og etter at regjeringen gjenvant kontrollen over Shabwa, var det meningen at UAE skulle forlate Balhaf. Men de trekker det ut for å vinne tid, så de kan bruke flyplass og havner til å forsyne militsene med våpen, sier Ibn Adiu.

Misnøyen sør i Jemen stikker dypt, og klagemålene fra folk i sør har økt i styrke siden samlingen av Jemen under den autokratiske Abdullah Saleh.

I sør har de store verdier og få folk, mens nord har større befolkning og politisk kontroll, som har marginalisert lederne i sør, heter det.

- Om det var opp til meg, så ønsker jeg ikke løsrivelse, sier en advokat i Abyan.

- Men jeg ønsker en samling der min sønn og sønnesønn kan leve stabile liv. Jeg ønsker en samling basert på likeverd. Zaidi-klanen i nord har hersket i tusenvis av år, og de ønsker å holde på makten, sier han, og legger til at forslaget om en føderasjon med seks selvstyrte regioner høres ut som en god løsning.

I al-Dhali-provinsen, åsted for den første væpnede motstanden mot den såkalte «nordlige okkupasjonen» på 1990-tallet, er det mange som støtter STC og løsrivelse av sør.

Al-Dhali er ei aktiv frontlinje mellom sørlige styrker og Houthi-militsen, som fortsatt skyter raketter inn i området.

- Om Dahli faller, vil det sørlige prosjektet falle, sa et medlem av STC nylig.

STC ble i realiteten skapt av UEA, som har trent og væpnet STC-styrkene. Som en motvekt mot den væpnede, voldelige kampen ble Southern National Coalition (SNC) dannet tidlig i januar, som et ikkevoldelig alternativ.

SNC representerer tretten forskjellige grupper og har som mål å skape «fredelig sameksistens» mellom stridende grupper i sør. Ifølge Fadl kontrollerer SNC rundt 150 kvadratkilometer i provinsene Aden, Lahij, Abyan og al-Dhali.
Hayam Talib, et kvinnelig SNC-medlem, forklarer:

- STC samlet noen av gruppene i sør, og noen av Hadis motstandere og etablerte de såkalte sikkerhetsbelte-styrkene i Aden og Shabwa. Selv om disse gruppene nyter aksept i Aden, godtas de ikke av stammesamfunnene i Shabwa og Abyan-provinsene, der al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP) lenge har stått sterkt, og som fremdeles lider av sårene etter sammenstøtene mellom al-Qaida og de sørlige styrkene.

Ahmed Salim Fadl, talsmannen for SNC, sa under åpningsseremonien at «denne koalisjonen er noe nytt i sør, der vi bare har opplevd diktaturer. Først var det sosialistpartiet på 60- og 70-tallet, så diktaturet til tidligere president Ali Abdallah Saleh. Vi representerer tretten forskjellige grupper, men vi påstår ikke at vi representerer alle i sør. Vi ønsker å skape fredelig sameksistens og en administrasjon som fordeler landets verdier.

Et område der disse forslagene vinner støtte er i Hadramout. Denne provinsen er den største oljeprodusenten i Jemen og er velkjent for sine kjøpmenn og historiske steder, som tiltrakk seg turister før borgerkrigen.

Den første folkelige bevegelsen mot nord oppsto i Hadramout, og var fra starten en fredelig beveelse.

De aller fleste innbyggerne i provinsen støtter løsrivelse, enten SNCs forslag om å dele Jemen inn i seks føderale regioner, to i sør og fire i nord, eller STCs forslag om en to-statsløsning, som tillater sør og nord å skille lag igjen.

Mange i sør mener samlingen av Jemen under regimet til Abdullah Saleh ikke var en likeverdig forening. De mener sammenslåingen tok slutt i 1994 - da gikk de over til å karakterisere den som «okkupasjon».