– Et betydelig politisk skifte

– Valgresultatene viser et seriøst ønske om politisk endring blant Libanons befolkning og en bred desillusjon over tingenes tilstand, sier Lina Khatib, analytiker og direktør for Midtøsten- og Nord-Afrika-programmet ved tankesmien Chatham House.

Søndag 15. mai gikk libanesere til valgurnene for å velge en ny nasjonalforsamling. Det lille middelhavslandet er blitt rammet av en rekke kriser siden forrige valg, i 2018.

Høsten 2019 tok hundretusenvis av libanesere til gatene over hele landet for å demonstrere mot den korrupte og dysfunksjonelle politiske eliten. Folkeopprøret, som få folkemunne har fått tilnavnet «oktoberrevolusjonen», tvang regjeringen til å gå av.

I perioden som fulgte, gikk det stadig dårligere med økonomien, og i fjor sommer erklærte Verdensbanken at Libanon befinner seg i en av de verste økonomiske krisene verden har sett siden 1850-tallet. På bare to år har det libanesiske pundet falt over 90 prosent i verdi, samtidig som matvareprisene har økt med mellom 500 og 600 prosent.

Mer enn tre fjerdedeler av befolkningen antas å leve under fattigdomsgrensen.

Situasjonen ble ytterligere forverret av koronapandemien, samt den enorme eksplosjonen som rammet Beirut havn i august 2020. Over 200 mennesker ble drept, tusenvis skadet og mer enn 300 000 mistet hjemmene sine. Skylden ble igjen lagt på den politiske eliten, og regjeringen gikk av etter nye protester. På toppen av det hele kom krigen i Ukraina, som har ført til at prisene på basisvarer som brød og bensin har økt betraktelig.

Det er dermed ikke en lett oppgave den nyvalgte nasjonalforsamlingen har foran seg. Mest prekært er det å få på plass reformer for å kunne forhandle om en redningspakke med Det internasjonale pengefondet om tilgang på internasjonal økonomisk bistand.

Følgelig var det knyttet stor spenning i forkant av årets valg, tross for at de fleste av de 128 setene i nasjonalforsamlingen var ventet å forbli i hendene til partiene som har dominert politikken i flere tiår. Resultatene viser likevel at et nytt politisk landskap kan være i emning.

Hizbollah taper terreng

Noe av det mest oppsiktsvekkende ved årets valg var nemlig at den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen og deres allierte mister flertallet i nasjonalforsamlingen.

Den islamistiske, Iran-støttede militære bevegelsen er en av Libanons mektigste og mest innflytelsesrike politiske aktører, og fungerer som en stat i staten. Men til tross for at Hizbollah klarte å opprettholde alle sine seter i nasjonalforsamlingen, tapte et betydelig antall av deres allierte plassene sine.

Alliansen har gått fra å ha om lag 70 av 128 seter i nasjonalforsamlingen til 61, og mangler dermed fire medlemmer for å opprettholde majoriteten. Lina Khatib i Chatham House tror mye handler om at befolkningen ikke lenger anser Hizbollah som «eksepsjonelle».

– At de ikke lenger har flertall, viser at en betydelig andel av den libanesiske befolkningen nå ser på Hizbollah som en av årsakene til Libanons store problemer.

– Men selv om de har mistet noen parlamentariske seter, kan Hizbollah og de allierte fortsatt fungere som «sabotører», og de kommer til å gjøre sitt ytterste for å ivareta sine interesser både innenfor og utenfor statlige institusjoner, mener Khatib.

Leder for institutt for statsvitenskap ved Saint Joseph-universitetet i Beirut, Karim Bitar, tror ikke valgnederlaget kommer til å ha noen vesentlig betydning.

– Jeg er redd for at det ikke kommer til å endre spillereglene vesentlig, for slik det politiske systemet fungerer, kommer Hizbollah fortsatt til å ha vetorett over viktige avgjørelser, sier Bitar.

I Libanons sekteriske politiske system er makten fordelt mellom landets 18 ulike trosretninger, hvor alle skal være representert i nasjonalforsamlingen. I grunnloven er det bestemt at presidenten skal være kristen maronitt, statsministeren sunnimuslim, presidenten i nasjonalforsamlingen sjiamuslim og nestlederen gresk-ortodoks.

Statsviter Bitar hevder at Hizbollahs nederlag er av symbolsk karakter.

– Det vil sannsynligvis påvirke moralen til støttespillerne deres, og det kommer nok til å endre den offentlige stemningen, men det er ikke nok til å endre den politiske praksisen og måten politikken utøves på i Libanon. Hizbollah vil gjøre alt de kan for å opprettholde sin makt over libanesiske institusjoner.

Valgresultatene indikerer at Libanon fortsatt er sterkt polarisert, mener Bitar.

– Valget var i stor grad en folkeavstemning for eller mot Hizbollahs rett til å bære våpen. Det var også i stor grad en sanksjonsstemme mot Hizbollah, som har vært ganske arrogante de siste årene. I tillegg til at de har forsøkt å blokkere etterforskningen av eksplosjonen i Beirut havn i august 2020, sier han.

13 uavhengige kandidater

Samtidig som Hizbollah og de allierte tapte flertallet i nasjonalforsamlingen, ble 13 uavhengige og reformvennlige kandidater valgt inn. Det er en enorm økning fra forrige valg, da bare én uavhengig kandidat ble valgt inn. Antallet omtales som historisk, ettersom mange av dem har danket ut medlemmer fra etablerte partier som har sitter i flere tiår.

– Det er et betydelig politisk skifte. De kommer fra alle samfunnslag, alle deler av Libanon, alle sekter, og de fleste av dem er reforminnstilte og uavhengige. De er kanskje ingen radikal opposisjon, ettersom de fleste befinner seg i sentrum av det politiske spekteret, men de vil likevel representere en ny og viktig stemme i nasjonalforsamlingen, sier Bitar.

Han mener det vil gi håp til de nye generasjonene, men er redd det ikke kommer til å føre til en endring av systemet.

– Libanon trenger en fullstendig overhaling av sine politiske institusjoner, og valgloven slik den er nå, tillater ikke radikal endring. Men vi kan definitivt si at det er begynnelsen på fremveksten av en ikke-sekterisk opposisjon i dette landet.

Valgdeltagelsen var på 49,19 prosent, noe lavere enn i 2018, da det lå på 49,7 prosent.

Lina Khatib ved Chatham House mener den lave valgdeltagelsen reflekterer bred mistillit blant landets innbyggere til statlige institusjoner og prosesser.

– Den økonomiske og politiske situasjonen i Libanon ble verre etter forrige valg, noe som førte til at mange tror at formelle politiske prosesser er meningsløse.

Hun mener i likhet med Bitar at valget av 13 uavhengige kandidater er enestående.

– Det reflekterer en økende omfavnelse av politiske, økonomiske og sosiale reformer blant den libanesiske befolkningen og et trekk bort fra identitetspolitikk. Dette er en positiv trend som sannsynligvis vil fortsette å vokse. Nasjonalforsamlingen alene kan ikke løse alle Libanons problemer, men det politiske gjennombruddet er et viktig skritt i riktig retning, sier hun.