«What am I to do without you?»
HISTORIE-STAFETTEN: «Hva skal jeg vel gjøre uten deg?» Eller som det heter på engelsk: «What am I to do without you?». Dette utsagnet forbindes som oftest med de store romantiske øyeblikk med måneskinn over to forelskede mennesker som er fortvilet med tanke på en nært forestående adskillelse og farvel, skriver Inge Tveite.
Men i mitt tilfelle var situasjonen en helt annen: Jeg holdt på å avslutte mitt engasjement ved den norske ambassaden i New Dehli, India.
Der hadde jeg vært i 4 år med hovedoppgave å utfase og avslutte det norske bilaterale utviklingssamarbeidet med India som hadde vart i mer enn 50 år.
Trengte teknisk bistand
På ambassaden arbeidet en rekke dyktige indiske kolleger, og en av dem var en ung og sjarmerende dame ved navn Rekha Gupta. Hun hadde som så mange andre utdannede indere en solid bakgrunn fra dataverdenen, og var som sådan hovedansvarlig for at ambassadens datautstyr fungerte slik det skulle, og at de ansatte fikk hjelp og råd på dette området når det var nødvendig.
Det er vel ingen hemmelighet at undertegnede nok var den som trengte teknisk bistand mer enn de fleste andre av mine kolleger. Omtrent daglig måtte jeg be Rekha om hjelp til en eller annen digital utfordring som gikk langt over min kompetanse på området. Og Rekha bidro til å få orden på sakene, uten å klage over at «dette har jeg da forklart deg mange ganger tidligere.»
Det store spørsmålet
Og da så tiden kom for min avreise fra ambassaden i Shanti Path, var det at hun kom med denne sterke uttalelsen «What am I to do without you?»
For Rekha skjønte godt at når jeg ikke lenger jobbet på ambassaden, ble hennes arbeidsoppgaver innen dataveiledning og –bistand vesentlig redusert. Så hva skulle hun da gjøre?
Nå skulle det vise seg at hennes redsel for å bli arbeidsledig var noe overdrevet, for hun fikk straks nye og mer faglig utfordrende arbeidsoppgaver på den norske ambassaden.
