Et spark bak…

Hohigo var sikkert 20 år yngre enn meg. Han var en bygutt fra Alto Mae i Maputo. Han hadde viet sitt liv til kunsten, først og fremst folkemusikken. Han var fullstendig selvlært, men som en engasjert folkeminnegransker hadde han vandret rundt i sitt eget land – på jakt etter ”tonen” og etter tradisjonelle instrumenter. I to år kom han jevnlig på besøk til meg, mest for å få litt mat og drikke – for rik hadde ikke kulturen gjort ham. Men også for å prate.

Hohigo levde av å være vaktmann i et skikkelig vaktselskap. En av jobbene han hadde hatt, var å vokte den amerikanske ambassaden i Maputo. Det var en lite misunnelsesverdig jobb – særlig på nattestid. For amerikanerne hadde jo i tillegg til lokale vakter, også sine egne marinesoldater. Og kom noen av amerikanerne over en av de lokale vaktene mens han sov på jobben, var det som oftest et brutalt spark for å vekke vedkommende – og så en kraftig advarsel. Ved gjentakelse mistet man jobben.

Den amerikanske vokalisten Mary Wilson kom på besøk til Maputo i spissen for en liten amerikansk kulturdelegasjon. Wilson var berømt som en av syngedamene i dame-bandet ”The Supremes”. Under hennes besøk stilte Hohigo opp på en slags audition – og vaktmannen fra Alto Mae i Maputo ble valgt til Mosambiks kulturutsending til USA.

Dette ble en stor opplevelse for Hohigo, i flere uker turnerte han USA rundt – og spilte for store publikum. Turneen ble avsluttet ved at han ble invitert til et møte i State Department i Washington. Amerikanerne ville ha hans tilbakemeldinger på hvorvidt dette hadde vært et fornuftig kulturutvekslingstiltak. Under møtet, treffer Hohigo en mann han drar kjensel på. En mann som hadde vært ekstra ubehagelig mot ham den gangen de begge jobbet på USAs ambassade i Maputo. Amerikaneren som diplomat, Hohigo som vaktmann. Min venn kunne ikke dy seg. Ved møtets begynnelse så han på amerikaneren, og sa: ”Vi har jo truffet hverandre før.” Den amerikanske tjenestemannen så spørrende på Hohigo. ”Jo, jeg jobbet ett år som vaktmann på din ambassade i Maputo. Der var du også, og jeg husker spesielt en gang du sparket meg kraftig i raua – og skjelte meg ut. Fordi jeg hadde sovnet.” Amerikaneren kjente plutselig igjen Hohigo, og rødmet.