På Mafia Island – med ansvar for kongelige gjester

Som ambassadens utsendte reiste jeg til øya, og hadde som oppgave å forhåndssjekke at det var nok mat og drikke på øyas lokale hotell, samt at sikkerhetsopplegget var i orden.

Jeg kunne fornøyd notere meg at bevæpnede tanzanianske vakter lusket rundt blant palmene. (Det viste seg senere at de bare var opptatt av kronprins Harald, mens kronprinsesse Sonja fikk gå i fred.) Forsyningen av mat, vann og elektrisitet var også på plass og sikret for den tid besøket skulle vare. (Etter at de kongelige var reist igjen forsvant imidlertid både lys og vann.)

Et av elementene i sikkerhetsopplegget var også å sjekke at den lille lokale flystripen, hvor kronprinsparet og deres gjester skulle lande og ta av, var i orden. Alt så ut til å være i den skjønneste orden. Blant annet kunne jeg et stykke unna, ved utkanten av flyplassen, se en flott rødmalt landrover, som tjente som områdets brannbil. Fire staute karer hadde full kontroll over den lokale brannstasjon og brannbilen med stige og brannslukningsutstyr.

Da besøket vel var over og de høye gjester fløyet ut, var det tid for at også ambassadens fotfolk (undertegnede) kunne komme seg tilbake til Dar es Salaam. Men ikke helt overraskende ble flyavgangen forsinket.

Det ga meg tid og anledning til litt vandring rundt på flystripen, forbi bl.a. brannstasjonen. Der var den røde brannbilen det åpenbare blikkfang. Det viste seg imidlertid at kjøretøyet var trygt plassert oppå mursteiner i stedet for hjul, klart til utrykning.

- - -

Under det samme besøket i Tanzania skulle Kronprinsparet også besøke nasjonalparkene i nord med sitt berømte dyreliv. Et eget småfly var leiet inn for å bringe med seg bagasjen. Flyet skulle gå fra Dar es Salaam til Arusha (hvor også hedersgjestene skulle lande) og så videre nordover med bagasjen.

På veien til Arusha kalte piloten opp flyplassen for å fylle opp bensin for veien videre. Svaret kom raskt: «Her har vi ikke flybensin. Dere må fly til Uganda for å fylle».

Nå var gode råd dyre. Men piloten visste råd. Han kjente politisjefen i Arusha, og visste at sistnevnte hadde sin studerende datter på hjemlig besøk. Piloten visste at hun trengte transport tilbake til Dar es Salaam.

Mot løfte om ledig plass for datteren i flyet på returen, fikk vi fylt bensin fra politiets depot. Og Kronprinsparet fikk sin bagasje til safarituren.

Det var så greit i Tanzania på denne tiden. Alt var håpløst. Men intet var umulig.