Norads eget skip ble et viktig bidrag til havforskning

Båten byttet altså navn og kjønn, begge deler er uvanlig, samtidig som den seilte over fra Norads flåte til Havforskningsinstituttets flåte (som er betydelig større). Med dette eierskiftet forlot også båten de sørlige farvann og begir seg nå utpå Norskehavet.

Undertegnede var prosjektleder for utredning og anbudsprosessen for det nye fartøyet på begynnelsen av 1990-tallet. Den politiske beslutning om bygging av nytt fartøy satt langt inne; norsk fiskeri bistand hadde et ufortjent dårlig rykte, og med rette ble det hevdet at sa man ja til å bevilge 100 millioner kroner til båten, ville det binde opp rundt 500 millioner kr til fremtidig drift og bemanning. Dette var naturligvis et svært høyt beløp på begynnelsen av nitti-tallet.

Det var derfor nødvendig å gjøre grundig forarbeid, og i den forbindelse var jeg i 1991 blant annet i Namibia for å undersøke om myndighetene i landet ønsket å delta i et andre Nansen-program. Det ville de, for resultatene av den første fasen hadde gitt den unge nasjonen verdifull kunnskap og råd om forvaltning av de rike fiskeressursene i namibiske farvann. Norge hadde faktisk gått inn med forskning, opplæring og råd om fiskeriforskning, -forvaltning og -lovgivning før Namibias frigjøring. Da landet ble selvstendig i 1990, fikk de forvaltningen raskt på plass og vedtok lover på løpende bånd. Dette skulle de få god bruk for, og fiskerilovgivningen ble satt på sin første store prøve i 1991.

Da jeg var i Namibia dette året for å drøfte et videre samarbeid på fiskerisektoren, pågikk en rettsak. Staten Namibia hadde stevnet en spansk fiskeskipper inn for domstolen for ulovlig fiske i namibiske farvann. Da skipperen ble domfelt, ville jubelen ingen ende ta i hovedstaden Windhoeks gater. Vi nordmenn ble båret på gullstol som takk for hjelpen, og vi fikk mye ros i avisene. Det var et stolt øyeblikk for det unge Namibia, og for norsk bistand.

Beslutningen om et nytt, norsk forskningsfartøy ble tatt senere i 1991. I 1993 kunne fartøyet døpes i Flekkefjord. Jeg hadde gleden av å være med på dåpen i 1993 og i 2016. Etter mer enn 20 år i tjeneste for våre samarbeidsland, er båten tatt hjem til norske farvann. Men den har gjort mye nytte for seg, og etterspørselen etter båten og det fagmiljøet som følger med båten er så stor at et tredje "Dr. Fridtjof Nansen" skal døpes i Oslo i 2017.