Nytt, norskledet e-helseprosjekt i Afrika

- Digitale løsninger er fremtiden for rettferdige, solide helsesystemer, uttalte Verdens helseorganisasjons Afrika-direktør Matshidiso Moeti for noen år tilbake.

- Samarbeid mellom helse- og teknologisektoren er essensielt om vi skal forbedre pasientsikkerhet og tilgang til helsehjelp, sa hun på en WHO-konferanse som hadde som mål å utvide bruken av digital helseteknologi.

Siden da har pandemien rammet kontinentet, og behovet for robuste, velfungerende helsesystemer har blitt enda større. Å satse på e-helse, altså informasjonsteknologi som skal bedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helsesektoren, er en av prioriteringene som trekkes fram av Verdens helseorganisasjon. Her kommer BETTEReHEALTH inn, et EU-finansiert prosjekt som ledes av forskningsinstituttet SINTEF. Prosjektet skal bistå afrikanske lav- og lavere mellominntektsland med å ta i bruk e-helse-løsninger.

- Vårt prosjekt skal støtte disse landene når de skal forme nasjonale e-helsestrategier og programmer som kan hjelpe dem å utnytte det lovende potensialet e-helse har, sier Konstantinos Antypas. Han er forsker i SINTEF Digital og leder prosjektet.

BETTEReHEALTH har som formål å styrke det internasjonale samarbeidet på feltet, da særlig mellom forskere, næringsliv, helsearbeidere og myndigheter i Europa og Afrika. Gjennom prosjektet skal det opprettes fire regionale knutepunkt i Ghana, Etiopia, Malawi og Tunisia, og også landene som ligger rundt skal kunne dra nytte av arbeidet som gjøres der.

Knutepunktene skal fungere som møteplasser der ansatte i forskjellige sektorer skal kunne dele kunnskap og knytte kontakter, og håpet er at de skal fortsette å eksistere etter at det toårige prosjektet avsluttes, sier prosjektleder Antypas. Blant de andre punktene på planen står etablering av databaser med informasjon om e-helseløsninger som allerede finnes i afrikanske land, og dokumentasjon på hvordan de fungerer, forteller Antypas.

- Databasene skal være åpne, gratis og lett tilgjengelige. På den måten kan helsemyndigheter enkelt gå inn og finne løsninger som kan passe for dem, og hvilken teknologi som kan være relevant, sier han.

Blant vellykkede e-helse-systemer trekker han frem programvareplattformen DHIS2, som er utviklet ved Universitet i Oslo gjennom Health Information Systems Program (HISP), og som også er partner i prosjektet. Plattformen brukes blant annet til å overvåke malaria, vaksineprogrammer, tuberkulose, hiv og barnedødelighet, og fungerer som nasjonalt helsesystem for helsedepartementer i 68 land globalt sett. Plattformen har endret informasjonssystemene i mer enn halvparten av landene i Afrika, og utvikles i nært samarbeid med helsedepartementer og akademiske institusjoner.

- For at e-helse-løsninger skal lykkes, bør de involvere viktige aktører som myndigheter, forskere og sykehusledere, men også helsepersonell og pasienter, sier Antypas.

- Vi skal finne eksempler på best practice, og hva som kan gjøres bedre. I prosjektet skal vi identifisere barrierer som gjør det vanskelig å ta i bruk e-helse-løsninger, og hva som trengs for at de skal fungere, som kapasitetsbygging, teknisk infrastruktur, utdanning og juridiske rammeverk, sier han.

Gjennom prosjektet skal det også etableres en database som samler utformet politikk på e-helse-området og analyser av forskjellige eksisterende tilnærminger. Databasen skal kunne brukes når nasjonale myndigheter skal forbedre egen politikk.

- Vi skal kartlegge politikken i ulike land og se systematisk på faktorer som brukerinvolvering. For eksempel vil vi finne ut om alle aktørene har blitt hørt i prosessen, og om målsetningene nås, sier Antypas.

- Jeg vet ikke om det er en tendens, men det kan være en fare for at det skjer om man fokuserer på teknologien og ikke brukerne. Alle partnerne i prosjektet har imidlertid en felles forståelse for at økt bruk av e-helse ikke er målet, det er heller et verktøy for å bedre helsen for flest mulig, sier han, og påpeker at prosjektet understøtter FNs bærekraftmål. Det er spesielt rettet mot målet «God helse og livskvalitet», og målet «Mindre ulikhet», sier Antypas.