Hvordan sikre helse i en varmere verden

Når naturkatastrofer rammer, er dødsfall på grunn av flom, hungersnød eller sammenraste bygninger ofte bare begynnelsen. Sykdommer og epidemier som følger, gjør ofte mye mer skade. Når den globale temperatur øker og havnivåene fortsetter å stige, så øker også hyppigheten og intensiteten av naturkatastrofer. Med dem følger stor risiko for dødelige epidemier og utbrudd av sykdom i bestemte områder.

Denne risikoen ble nylig aktualisert i Mosambik. Syklonen Idai slo til der i mars måned og førte til en kolera-epidemi med mer enn 6700 mistenkte tilfeller rapportert. Som så ofte, blir risikoen for sykdomsutbrudd i grupper eller områder, undervurdert. Ett år etter at flom ødela store deler av Pakistan i 2010, ble det rapportert 37 millioner tilfeller av malaria, diare og akutte hud- og luftveisinfeksjoner. På samme måte førte en oversvømmelse og tropisk storm i hovedstaden på Solomon-øyene i 2014, til et utbrudd av diare-sykdom som spredte seg til flere områder som ikke var påvirket av flommen.

Det beste forsvaret

Et sterkt primær-helsevesen er det beste forsvaret mot slike hendelser. Likevel opptar det lite plass på klima-agendaen. Dette er en alvorlig forsømmelse, fordi helsesystemer synes å være svært sårbare for miljø-ødeleggelser, enten det skyldes klima eller andre årsaker. Ifølge en fersk studie fra Verdens Helseorganisasjon, er 84 prosent av 96 vurderte land - ikke forberedt på å oppdage og behandle et sykdomsutbrudd.

I tillegg til å underminere evnen til respons på katastrofer, undergraver manglende helsevesen en langsiktig leveranse av tjenester. Dette forverrer sårbarheten i systemet og går utover befolkningen. I mange tilfeller er det slik de som er offer for de verste klimaendringene - som de fattige - har minst adgang til effektiv og pålitelig primærhelsetjeneste, inkludert de mest grunnleggende tjenester.

Når klimaendringene fortsetter, vil konsekvensene av slike svakheter forverres. De vil også bli forsterket av andre globale trender, blant annet urbanisering.

Økt urbanisering

I 2050 forventes to tredeler av verdens befolkning å bo i byer, 2,5 milliarder flere enn i dag. En slik rask urbanisering, drevet fram av fattigdom, konflikt og faktiske klimaendringer, vil øke risikoen for epidemier og sykdomsutbrudd. Høyere befolkningstetthet fører til økt smittefare. Økt forurensning og større press på offentlige sanitærsystemer kan føre til mer luftveissykdommer som lungebetennelse, og mer diare-sykdom som rotavirus og kolera.

Det er ikke bare fattige land som bør bekymre seg. I de kommende ti-årene forventes stigende temperaturer å akselerere tilbakekomsten av sykdomsbærere som Gulfebermygg til deler av Europa og Nord-Amerika. Den kan til og med spre seg til nye regioner så langt nord som Canada. Dette kan føre til en oppblomstring av gul feber - som en gang var utbredt i USA og i deler av Europa. Denne myggen bærer også smitte som kan gi utbrudd av Zika virus og dengue-feber. Kombinasjonen av klimaendringer og befolkningsvekst er forventet å sette ytterligere seks milliarder mennesker i fare for dengue-infeksjon innen 2080, i følge tall fra det internasjonale Klimapanelet.

Uten effektiv primær helsetjeneste, vil responsen på sjokk alltid være reaktiv, ineffektiv og kostbar. Heldigvis er det allerede et system på plass som kan gjøre det lettere å gi nødvendig omsorg. Dette er ordningene som har sørget for at vaksiner har nådd flere mennesker enn noe annet helse-tiltak. Mer enn 80 prosent av barn over hele verden - inkludert mange i verdens fattigste land og mest utfordrende omgivelser - har nå tilgang til rutinemessige vaksinasjoner som beskytter dem mot sykdommer som difteri, stivkrampe og kikhoste.

Opprustning

Vaksinasjonssystemet, som bør utvides til å nå absolutt alle barn, kan brukes som en grunnmur for å bygge primær helsehjelp. Der er kontakter med lokalsamfunn, forsyningskjeder, utdannet personell, dataprogrammer, sykdomsovervåking og helsejournaler allerede på plass. Dermed blir det langt lettere å organisere andre helsetiltak som kan være til nytte for både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Eksempelvis kosttilskudd og programmer for å forebygge malaria.

Selv om verden klarer å forhindre at den gjennomsnittlige temperaturen stiger mer enn to grader over pre-industrielt nivå, så vil vi måtte ruste oss selv for en dramatisk økning i klima-relaterte helseproblemer. Styrking og utvidelse av primær-helsetjenesten er et effektivt og kostnadseffektivt middel for å bygge motstandskraft mot utfordringene som venter oss.

Copright: Project Syndicate