FN denne uka: Dette er de nye kampsakene innen global helse
GLOBALE STEMMER: Vi har nå en unik mulighet til å skape et ekte globalt gode ved å forsterke universell helsedekning og eliminere viktige sykdommer, skriver lederen av Verdens helseorganisasjon. Denne uka møtes verdens ledere i FN.
Det er bare ett århundre siden influensa-epidemien «spanskesyken» spredte seg over hele verden. Syksommen drepte titalls millioner mennesker. Den rammet nådeløst og respekterte ingen landegrenser.
Siden dengang har smittsomme sykdommer fortsatt å krysse grenser. Sykdommenes grensepassering skjer raskere og mer effektivt enn flytting av mennesker eller varer. Samtidig er andre typer epidemier – som kroniske og ikke-smittsomme sykdommer – også en svøpe for samfunn over hele verden. Faktisk, når det gjelder menneskelig lidelse og kostnader for samfunnet, kan disse sykdommene være enda mer ødeleggende enn de smittsomme variantene.
På agendaen: To store trusler
På FNs generalforsamling i New York møtes verdens statsoverhoder til et møte 26. – 27. september. På agendaen står to store trusler mot internasjonal helse.
På den første dagen vil de diskutere strategier for å få slutt på tuberkulose, en gammel bakterie som forblir verdens mest dødelige smittsomme infeksjonssykdom. Tuberkulose tar mer enn 4000 liv hver dag og er en av de ti viktigste dødsårsakene i verden. Noe som gjør situasjonen enda verre, er at den er en hovedårsak til dødsfall på grunn av resistens mot antibiotika. Tuberkulose er også den viktigste dødsårsaken for mennesker smittet med hiv.
På den andre dagen, vil verdens ledere møtes for å diskutere planer for å slå tilbake de store ikke-smittsomme sykdommene, som kreft, diabetes, hjerte og lungesykdommer. På globalt plan, er disse sykdommene til sammen ansvarlig for sju av ti dødsfall. Sannheten er at ikke-smittsomme sykdommer dreper 41 millioner mennesker hvert år, av dem er 15 millioner midt i livet, de er mellom 30 og 70 år.
Utviklingsland bærer hovedbyrden av tuberkulose og epidemier, fordi de fleste mennesker som lider av og dør for tidlig av disse sykdommene bor i lav og mellom-inntektsland. Men selv om tuberkulose og ikke-smittsomme sykdommer er svært forskjellige typer helse-trusler, er svaret på dem det samme: Vi må bygge solide helse-systemer som er i stand til å levere et helsestell som er universelt.
Universell dekning må til
En slik tilnærming og organisering gjør helsestell tilgjengelig for alle, uansett hvilken situasjon de befinner seg i. Det gir hele bredden av viktige tilbud, fra forebygging og behandling til lindring og rehabilitering til alle mennesker, ikke bare til dem som har råd til det.
Men selv om det skrikende behovet for et allment helsevesen er vidt og bredt anerkjent, så vil ikke virkelig forandring skje uten en større forståelse på høyeste myndighets-plan.
Dette betyr at presidenter og statsministre må bli forkjempere for sine folks helse. Bare ved å garantere en tverrfaglig holdning i hele myndighetsapparatet kan allmenn helsehjelp bli gjennomført, fordi så mange drivere for god og dårlig helse ligger utenfor helsedepartementenes domene.
Ved å fokusere på utfordringene som tuberkulose og ikke-smittsomme sykdommer representerer, gir nå FN verdens ledere en unik sjanse til å prioritere sin innbyggeres helse foran alt. De burde ha i mente at det å fremme god helse gir avkastning på mange andre områder, fra sikkerhet til økonomisk vekst.
Foreløpig har stater allerede forpliktet seg til å nå de globale målene for tuberkulose og ikke-smittsomme sykdommer. Men når det gjelder tuberkulose, så trenger verden å behandle de 40 millionene som lever med sykdommen og tilby forebygging av 30 millioner andre, alt før 2022. For å oppfylle FNs bærekraftsmål må epidemien være over i 2030. Land kan nå disse målene ved å gjøre investeringer for å styrke forebygging, diagnostisering, behandling og forskning.
Når det gjelder de ikke-smittsomme sykdommene, så har bærekraftsmålene pålagt stater å redusere tallet på for tidlige dødsfall av disse sykdommene med en tredjedel. Framgangen i retning dette målet har ikke vært god nok til at det kan bli oppfylt i 2030.
Det finnes rimelige løsninger
Heldigvis finnes det en hel del økonomisk rimelige strategier som myndigheter kan bruke for oppfylle målene og redde liv. Reguleringer og forbud kan beskytte mennesker mot noen av de vanlige årsakene til sykdommer; tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, mat og drikke med transfett, salt og sukker. Investeringer i helsesystemer kan forbedre diagnostisering og behandling av lidelser som for eksempel høyt blodtrykk og diabetes. Å vaksinere jenter mot HVP og rutinemessig undersøke kvinner kan dramatisk redusere antall dødsfall av livmorhalskreft.
På et møte i Russland og i Uruguay i fjor, ble helseministre fra hele verden enige om å forsterke innsatsen mot tuberkulose og ikke-smittsomme sykdommer. Nå er det på tide å ta neste steg.
FNs generalforsamling er en unik mulighet for verdens ledere til å skape et ekte globalt gode – bedre helse for egne innbyggere – ved å forsterke universell helsedekning for å eliminere tuberkulose, bekjempe ikke-smittsomme sykdommer og forbedre mental helse.
Copyright: Project Syndicate, 2018.
