Antibiotikaresistente bakterier truer både helsa og verdensøkonomien

Nær fem millioner dødsfall globalt i 2019 kan være knyttet til antimikrobiell resistens (AMR), ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Innen 2050 anslås det at opptil ti millioner mennesker kan dø av det hvert år. Forskning og samordnet globalt arbeid for å begrense videre utvikling og spredning av AMR er høyt prioritert på agendaen til Verdens helseorganisasjon (WHO) og politiske ledere i mange land, deriblant Norge.

I en ny rapport fra FNs miljøprogram UNEP understrekes det at kampen mot AMR må føres på svært mange felt.

UNEP understreker at AMR er ikke bare et helseproblem, eller et miljøproblem. Det har også enorme økonomiske konsekvenser. Innen 2030 kan AMR forårsake et fall i BNP på 3,4 milliarder dollar per år. Dette kan presse ytterligere 24 millioner mennesker på verdensbasis inn i ekstrem fattigdom.

Spredning av AMR er nært knyttet til de mange utfordringene verden står overfor: klimaendringer, tap av biologisk mangfold og natur, forurensning, menneskelige aktiviteter, ikke bærekraftige forbruk og produksjon.

Høyere temperaturer som følge av klimaendringene kan føre til en økning i AMR-infeksjoner, og mer ekstreme værmønstre kan bidra til fremvekst og spredning av AMR.

Vann og avløp

I den nye rapporten understrekes at verdens regjeringer spesielt må gjøre en innsats for å begrense spredningen av resistente bakterier via miljøet, som blant annet havner der på grunn av bakterier fra oss mennesker. Rapporten peker på at det trengs en global innsats for å bedre sviktende vann- og avløpssystemer og dermed redusere spredningen av bakteriene på den måten.

Økt bruk og misbruk av antimikrobielle midler og andre mikrobielle stressfaktorer, som forurensning, skaper gunstige forhold for mikroorganismer til å utvikle resistens både hos mennesker og miljø fra kilder som kloakk, heter det.

Den farmasøytiske sektoren må oppgradere sine produksjonsprosesser, og man må ha en god overvåking og inspeksjonssystemer for å hindre utslipp.

Helsesektoren må se på alternative behandlingsmåter slik at bruken av antibiotika kan reduseres.

På lokalt nivå må det gjøres en innsats for å sikre avløpsvann, som i dag svært mange steder slippes rett ut i miljøet. Fattigdom, dårlige eller manglende sanitære anlegg og dårlig hygiene fører til økt spredning av AMR.

Landbrukssektoren må bli mer bevisste på bruk av plantevernmidler og unngå i størst mulig grad å bruke antibiotika. Det samme gjelder akvakultursektoren.

Supervåpenet er truet

Leder for UNEP, Inger Andersen, skriver i en kommentar til rapporten antibiotika har reddet utallige liv og beskyttet vitale økonomiske sektorer.

– Det gjør antibiotika fortsatt, men effektiviteten er truet. Omfattende og uforsiktig bruk av dette supervåpenet øker fremveksten av multiresistente bakterier og øker andre tilfeller av antimikrobiell resistens, eller AMR, på kritiske nivåer, påpeker hun.

Andersen understreker at handling i de mest ansvarlige sektorene må støttes opp med nasjonale handlingsplaner.

– Det må gjøres med internasjonale standarder, omstilling av subsidier og investeringer, og mer forskning og overvåking. Vi må ha en «One Health»-tilnærming – som anerkjenner at helsen til mennesker, dyr, planter og miljø er gjensidig avhengige av hverandre. Det er rett og slett ingen måte vi kan håndtere AMR på med mindre vi tar en samlet tilnærming til alle aspekter av problemet, skriver hun.

Hun legger til at innsatsen vil kreve store ressurser og at finansiering vil være avgjørende for det globale sør.

Spres fort

Joakim Larsson er direktør ved Senter for forskning om antibiotikaresistens ved Göteborgs universitet. Han understreker viktigheten av at man klarer å motvirke fremveksten av nye former for resistens hos sykdomsfremkallende bakterier. Sykdomsfremkallende bakterier blir fremfor alt resistente ved å ta opp DNA fra andre bakterier, ofte fra bakterier som finnes i miljøet.

– En resistent bakterie kan utvikle seg hvor som helst på jorden og spres med reisende. Det er et globalt problem, fastslår han i en kommentar til nyhetsbyrået TT.

– En konkret og enkel ting man kan gjøre for å begrense ytterligere resistens, er å håndtere de store utslippene fra antibiotikaproduksjonen, sier Joakim Larsson.

Det skjer relativt få steder i verden, og med ganske enkle midler kan man utgjøre en forskjell, sier han.

I Norge tar Mattilsynet hvert år flere tusen prøver av mat, dyr, fisk, omgivelser, vann og fôr – blant annet for å finne antibiotikaresistente bakterier. I fjor var oppsummering at det var få funn i Norge, men at problemet vokser internasjonalt.