— Norske bedrifter må ut i verden
Innovasjon Norge vil ha flere aktører fra norsk næringsliv inn i det internasjonale markedet for helse- og utdanningstjenester.
Om Visjon 2030-initiativet
Sammen inviterte de næringsliv, akademia, sivilsamfunnet og andre aktører til å sende inn artikler som beskriver norske innovasjoner som kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene innenfor helse og utdanning frem mot 2030. Både ferdig utviklede løsninger, løsningsforslag under arbeid og påtenkte løsninger ble etterspurt.
Et premiss for initiativet er at FNs nye bærekraftsmål blir universelle og dermed gjelder for alle land, fattige som rike (om enn i varierende grad). I utgangspunktet burde det derfor være muligheter for å identifisere norske innovative løsninger som kan være relevante for både Norge og utviklingsland.
116 bidrag ble sendt inn. Bidragene er vurdert av eksperter i Norad, Innovasjon Norge, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
— Bærekraft er noe som bør gjennomsyre all næringsdrift. Og kanskje vil bærekraftsmåleneåpne for utvikling av nye totalløsninger der flere selskaper går inn med sin kompetanse. Som et tankeeksperiment er det for eksempel fullt mulig at norske selskaper innen e-helse/telemedisin kan etablere et digitalt helsevesen i land som pr i dag ikke har et slikt tilbud, sier avdelingsdirektør Gunn Wenche Andersgaard i Innovasjon Norge til Bistandsaktuelt.
Innovasjon Norge jobber med å fremme fremme internasjonalisering av norsk næringsliv. Andersgaard mener det bør gå hånd i hånd med å skape en bedre verden for verdens fattige.
— Det beste Norge kan gjøre er å bidra til at norske bedrifter med de riktige verdiene etablerer seg i utviklingsland. Gjennom deres virke i landet og ved å drive business på en forsvarlig måte vil de være et positivt eksempel både overfor lokalt næringsliv og landets myndigheter.
— For å oppnå målsettingen om internasjonalisering rettet mot de samme land som utviklingspolitikken retter seg mot, er det et vilkår at næringslivets engasjement også bidrar til næringsutvikling lokalt, hvis ikke vil man ikke lykkes i markedet på sikt.
Visjon om en bedre verden
Denne uken møtes representanter fra næringslivet, frivillige organisajsoner og myndigheter i anledning konferansen Visjon 2030 i Trondheim. Regjeringen har invitert til «innovasjonsdugnad» for å fremme arbeidet med de nye internasjonale målene om helse og utdanning.
— Gjennom innovasjon, enten det er snakk om ny teknologi, nye måter å gjøre ting på eller nye måter å finansiere utvikling på, så kan vi få mer ut av hver krone vi bruker, mener utenriksminister Børge Brende.
Innovasjon Norge stiller seg bak initiativet og har tro på at dugnaden vil gi gode resultater.
— Norge er allerede en stor bidragsyter til FN og det multilaterale systemet. For virkelig å utgjøre en forskjell må vi jobbe for at flere norske bedrifter aktivt går inn i dette markedet. Det gir mening å rette inn norsk næringslivs skaperkraft mot problemstillinger som kan bidra til grønn vekst og en bærekraftig fremtid, sier Andersgaard.
Samarbeid
— Hvilken rolle kan norske innovasjoner spille for skape bedre helse og utdanning i verden?
— Norge har mange dyktige bedrifter og er langt fremme innen både helse og utdanning, men mange av våre bedrifter er små i den store sammenhengen. Det er derfor nødvendig å samarbeide for å nå frem i dette krevende markedet.
Andersgaard nevner NOREPS – the Norwegian Emergency Preparedness System – som et eksempel på et slikt samarbeid. Dette er et nettverk der Utenriksdepartementet, frivillige norske organisasjoner og norske bedrifter jobber sammen om å utvikles produkter og løsninger som det er behov for både innen utvikling- og i humanitære operasjoner.
— Her kan jeg nevne eksempler som Bright Products som har utviklet og leverer i dag i stort antall en multifunksjonell lampe med mobillader til FN – og humanitære organisasjoner. Lampen gir blant annet lys til lekselesing og sikkerhet for kvinner og barn etter mørkets frembrudd, i tillegg til å lade mobiltelefonen som så mange har tilgang til i utviklingsland. Polynor er et annet eksempel. Deres Polysafe-bokser er produsert i Norge av resirkulert papp og papir til store internasjonale organisasjoner som Det internasjonale Røde Kors, Leger uten grenser, WHO, Redd Barna og FN-systemet. Boksene brukes til sikker og enkel oppbevaring og destruksjon av brukte nåler og sprøyter ved for eksempel vaksineringskampanjer, på feltsykehus og hospitaler. De brukes nå i kampen mot ebola i Vest- Afrika.
Klynger
— Norske selskaper ligger langt fremme i utviklingen av læringsteknologi og helsevesen. På noen områder er vi blant verdens beste, men vi er ikke alene. Dessverre er de fleste selskapene små og har ikke tilstrekkelige ressurser til massiv internasjonal satsing i risikofylte markeder. Likevel har vi et stort potensial i vår nettverkstankegang, der flere selskaper går sammen om å utvikle løsninger og tilby disse i relevante markeder, sier Andersgaard.
Som eksempler nevner hun Oslo Medtech, som organiserer flertallet av norske bedrifter innen medisinsk teknologi. Utdanningsteknologi-bedriftene har også etablert tett samarbeid, som de siste fem årene sett en kraftig vekst av antall norske EdTech-selskaper.
— Innovasjon Norge kan bidra til at næringsliv og marked kommer sammen og definerer behovene – og blir enig om hva som er mulig å gjennomføre. Sannsynligvis vil man komme frem til utradisjonelle og innovative løsninger som både er bærekraftige og teknologisk avanserte. Slike prosesser kan initieres gjennom de ulike nettverk og klynger som Innovasjon Norge finansierer. Bærekraft er ikke en sektor, men representerer endringer på mange områder. Vi må bygge sterke klynger av bedrifter og fagmiljøer som kan lære av hverandre, inspirere hverandre og mobilisere felleskapet til et løft for en bærekraftig fremtid.
