Den nye regjeringa bør gjøre Norge til «champion» på seksuelle rettigheter

I november 2019 ble 25-årsjubileet for den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) markert i Nairobi. Jubileet markerte at verdens land i 1994, på den store befolknings- og utviklingskonferansen i Kairo, for første gang gikk sammen om å vedta en handlingsplan på området som satte menneskerettigheter og likestilling i førersetet. Handlingsplanen anerkjenner seksuell og reproduktiv helse og likestilling som menneskerettigheter og som viktige pilarer for bærekraftig utvikling. Særlig viktig er annerkjennelsen om at trygg abort er menneskerettighet.

Jubileumskonferansen i 2019 i Nairobi (ICPD +25) samlet stater, FN-organisasjoner, privat sektor, sivilsamfunn og ungdomsnettverk for å bli enige om nye initiativer i arbeidet med implementeringen av ICPD-handlingsplanen. Deltakende aktører inngikk over 1200 økonomiske og politiske forpliktelser til SRHR, og Norges løfter var blant de mest omfattende. Norges hovedforpliktelse var å investere 9,6 milliarder kroner til SRHR for perioden 2020-2025.

Når vi nå går mot en mer normal hverdag, bør vi ikke sikre at dette følges?

Norge ligger bak skjema

I 2020 bevilget Norge 1,5 milliarder kroner til SRHR. Dette er en nedgang i penger til SRHR sammenliknet med de to foregående årene. Fra 2019 er bevilgningene til SRHR redusert med i underkant av 100 millioner kroner. Nairobi-forpliktelsene ble inngått med virkning fra og med 2020. En kunne derfor snarere ha forventet at den totale bevilgningen til SRHR skulle ha økt. Deler av forklaringen er at vi ble rammet av en pandemi.

Covid-19 burde ført til økte bevilgninger til SRHR, ikke en nedgang. Pandemien har hatt store negative konsekvenser for tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester og har resultert i en økning i tenåringsgraviditeter, barneekteskap og skadelige skikker.

Det er for tidlig å si noe om bistanden til SRHR i 2021, men så langt vet vi at det i statsbudsjettet for 2021 ble kuttet 85 millioner kroner i kjernestøtte til UNFPA (FNs befolkningsfond, red. anm.) fra 538,6 millioner i forslaget til statsbudsjett. Dermed kan det se ut til at Norge sklir lengre bak Nairobi-forpliktelsene ved utgangen av 2021.

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 er det foreslått en økning til SRHR og UNFPA, og Støre-regjeringen har i sitt statsbudsjettforslag foreslått en ytterligere økning til SRHR, og en prioritering på seksualitetsundervisningen. Dette er gledelig, og nødvendig for at Norge skal innfri Nairobi-forpliktelsene.

Støtten til de viktigste aktørene må økes

FNs befolkningsfond er den viktigste FN-organisasjonen som jobber med å styrke SRHR. Etter det overraskende kuttet som kom i fjor, foreslås det nå en økning av bevilgningene til UNFPAs grunnstøtte i forslaget til statsbudsjett. Dette er bra, men bevilgningen bør økes ytterligere i lys av forpliktelsene og behovene.

UNFPA Supplies er den viktigste distributøren av prevensjonsmidler til helseinstitusjoner og organisasjoner i lavinntektsland. Før 2015 (da flyktningestrømmen fra Syria rammet den øvrige bistanden sterkt) bevilget Norge 100 millioner kroner til UNFPA supplies. Det er gledelig at bevilgningene til UNFA Supplies nå øker igjen, og vi ser fram til at nivået snart når gamle høyder på minimum 100 millioner årlig.

Sivilt samfunn er den andre hovedaktøren for levering av seksuelle og reproduktive helsetjenester, med International Planned Parenthood Federation (IPPF) som den globale ledestjerna. Sivilt samfunn er også viktig i ledelsen av kampen for seksuelle rettigheter der disse ikke beskyttes av staten. For lite av bevilgningene til SRHR kanaliseres i dag via sivilt samfunn, og bør økes.

Gjør Norge til «champion» på seksuelle rettigheter

I Norge er vi enige om at menneskerettighetene skal lede vårt nasjonale og internasjonale engasjement.

Trygge og lovlige aborter, seksualitetsundervisning og kjønn- og seksualitetsmangfold er blant menneskerettighetene som møter mest motstand internasjonalt. Særlig de siste årene, med Trump i ledelsen i USA, har vi sett harde angrep på disse rettighetene. Norge er derimot ett av få land i verden nærmest uten motstand mot disse rettighetene. Kampen for disse rettighetene har et stort behov for lederskap og Norge bør ta denne rollen.

Norge ligger bak forpliktelsene fra Nairobi 2019. Jeg håper derfor den nye regjeringa nå kjenner sin besøkelsestid. Norge bør prioritere trygg og lovlig abort, seksualitetsundervisning og kjønns- og seksualitetsmangfold i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.