– Nyskapninger har reddet hundretusener

Legen Tore Godal var tidligere spesialrådgiver ved statsministerens kontor og jobbet med å bedre barne- og mødrehelse i verden. Nå er han arkitekten bak Visjon 2030, regjeringens nye utviklingspolitiske satsing på helse og utdanning.

– Det er nødvendig å se disse feltene i sammenheng, sier Godal.

– Hvis et barn blir underernært første par årene, vil deres evne til å lære som tiåringer være redusert med 25 prosent. Hvis noen barn er syke, er det ofte den eldste dattera som må være hjemme for å passe dem i stedet for å gå på skolen. Ved at jentene går på skolen blir sjansen for at de blir gift, gravide eller dør i fødsel betydelig redusert, sier han.

I løpet av 2015 skal verden gjøre opp status for FNs tusenårsmål, som har gitt en retning for bistand og politisk innsats de siste femten årene. Til høsten skal FN vedta nye, globale bærekraftsmål.

Med Visjon 2030 har regjeringen invitert til en «idedugnad» for å fremme innovasjon innen helse og utdanning.

– Det handler om at vi setter oss ned og tenker hvordan vi kan oppnå de nye bærekraftsmålene i Norge og ellers i verden innen 2030, sier Godal.

Mer enn dingser

– Hvor viktig er egentlig dette med innovasjon? Dreier det seg ikke like mye om å gjennomføre løsninger man allerede vet at virker?

– 40 prosent av resultatene oppnådd innen mødre- og barnehelse siden år 2000 skyldes at det er innført og oppskalert metoder som man ikke hadde tidligere. Det gjelder eksempelvis vaksiner. De var utviklet, man visste de virket, men de ble ikke brukt i de fattigste landene. Det er ikke bare spørsmål om vaksiner, men om å kunne gjøre innovasjoner på finansieringsområdet slik at man faktisk kunne bruke vaksinene.

– En innovasjon kan være en ny vaksine, en ny medisin eller en ny måte å jobbe på. Det handler ikke bare om duppeditter, understreker Godal.

Han er selv kjent som hjernen bak vaksinealliansen Gavi, som var en innovativ måte å finansiere vaksiner på.

– Arbeidet med resultatstyrt finansiering er et godt eksempel. Det vil si at helsearbeidere får deler av sin lønn på basis av hva de gjør, for eksempel hvor mange fødsler som kommer på klinikken. Det sikrer at de er på jobben og jobber på skift for å ta i mot fødende kvinner. Ellers kan det være en tendens til at det er så som så hvor lenge de er på jobben. Dette er en ny måte å jobbe på som er en viktig innovasjon, forklarer han.

Ny verden, nye mål

Femten års arbeid for å nå tusenårsmålene har ført til betydelige fremskritt.

Norge har vært særlig opptatt av tusenårsmålene fire og fem, som handler om barne- og svangerskapsrelatert dødelighet. Ingen av de to målene er nådd, men det har likevel skjedd mye: Antallet barn som dør før de fyller fem år faller raskere enn noen gang på 20 år. Siden 1990 er tallet nesten halvert fra 90 døde per 1000 levendefødte, til 48 per 1000 i 2012.

Også antallet kvinner som dør i barsel er blitt nesten halvert, fra 380 døde per 100 000 i 1990 til 210 døde per 100.000 i 2013. To tredjedeler av alle kvinner i utviklingsland fikk i 2012 hjelp av en jordmor jordmoder under fødsel, mot litt over halvparten i 1990.

– Målene er ikke fullt oppnådd, så det er veldig viktig å fortsette arbeidet. Vi har faktisk muligheten til å fjerne den forskjellen vi har hatt i mange år – at fattige er mye mer syke enn folk i rike land. Det kan bli slik at vi alle er på samme nivå, sier Godal.

Ni av ti barn i verden går nå på skolen. Tusenårsmålet om å sikre utdanning for alle er likevel bare halvveis innfridd.

– Selv om 90 prosent av barna i verden begynner på skolen, er det fortsatt 50 millioner barn som ikke går på skole, og 250 millioner barn som ikke kan lese og skrive etter fire år på skole. Så det er langt igjen, sier Godal.

Kvantitet og kvalitet

– At 90 prosent av barn går på skole fremstilles som en suksess. Men er det virkelig den suksessen det presenteres om når man ser på kvaliteten på utdanningen?

– Det er nok ikke det, heller ikke når det gjelder også helse. Det hjelper ikke mye å komme på klinikk om man ikke har medisiner eller helsearbeidere. Det hjelper heller ikke å gå på skolen om man ikke lærer.

– Da arbeidet med tusenårsmålene startet visste man i stor grad hvilke av målene som var mulige å nå. Hvorfor ble det ikke gjort mer for å løse de vanskeligste utfordringene?

– Målene man valgte ut var basert på store konferanser 1990-tallet. I alle slike diskusjoner blir det gjerne til at man legger veldig ambisiøse mål. Det kunne ha vært bedre forarbeid med tanke på hvilke sjanser vi hadde til å oppnå målene. Men de var godt fokusert, og derfor ble de veldig nyttige. I 2005 holdt daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, et innlegg i generalforsamlingen hvor han etterlyste at de fattige landene selv måtte ta tusenårsmålene mer på alvor. Dette var noe nytt. Man visste ikke riktig hvordan man skulle forholde seg til dette, og heller ikke hvordan man skulle organisere arbeidet.

– Hva synes du om resultatene?

– Jeg synes de på mange områder har vært veldig bra. Selv om vi ikke når målene synes jeg det har vært en gledelig framgang, sier Godal.

Smørbrødliste for fremskritt

Mens tusenårsmålene er begrenset seg til åtte (med 21 delmål), er prosessen med de nye bærekraftige utviklingsmålene betydelig mer komplisert. Arbeidsgruppen som skal utforme de nye bærekraftsmålene opererte per januar 2015 med 17 ulike mål, inndelt i 169 underpunkter. Kritikere har påpekt at mens tusenårsmålene tok utgangspunkt i en erklæring om hva man ønsket å oppnå, er de nye målene bygget på en politisk smørbrødliste. (se egen artikkel).

– De nye målene er mer sammensatte, blant annet utfra erkjennelsen av at mennesket kan ødelegge den verden vi lever i. Vi står overfor større utfordringer enn de vi definerte opp til 2015. Problemene er mer sammensatte. Derfor er det klart at dette blir krevende, sier Godal.

– Hadde det være mulig å spisse målene og dermed øke sjansen for suksess?

– Verdenssamfunnet har kommet frem til de 17 målene. En grunnmur er lagt. Det nye med målene er at de gjelder oss alle, de handler om en bærekraftig verden. Men jeg tror nok at i de 17 målene vil det bli destillert ut noen bjelker som vi vil fokusere mer på enn andre ting.

– Er du pessimist eller optimist med tanke på verdens fremtid?

– Jeg er alltid optimist. Jeg tror vi er i ferd med å få til at innovasjon blir sett på som en grunnleggende drivkraft for å få til en bedre verden, sier Tore Godal. ]

Mer stoff om Visjon 2030 på sidene 18 og 19 i Bistandsaktuelt nr 2/2015.