Delstat i Somalia vil forby kjønnslemlestelse: – Et gjennombrudd
En delstat i Somalia har vedtatt et lovforslag som forbyr kjønnslemlestelse. Det er den første staten i Somalia som vil kriminalisere dette brutale og svært vanlige inngrepet.
Nå har den delvis selvstyrte somaliske delstaten, Puntland, tatt sitt første skritt i retning forbud mot kvinnelig kjønnslemlestelse. Det bor over fire millioner mennesker i regionen. Puntland, som ligger nordøst i Somalia, har erklært seg som uavhengig av sentralregjeringen i landet, men har ikke søkt internasjonal anerkjenelse som egen stat.
Det var torsdag at regjeringen i Puntland sendte lovforslaget over til parlamentet.
- Det vil bli forbudt å omskjære jenter. Jenter i Puntland skal forbli slik de ble født. Enhver som utfører omskjæring i regionen vil måtte møte lovens fulle kraft. Det sa Puntlands justisminister Awil Sheikh Hamud til reportere i delstatshovedstaden Garowe.
Loven vil innebære harde straffer for de som utfører kjønnslemlestelse, som sykehus, jordmødre og tradisjonelle utøvere av inngrepet. Det er ennå ikke satt noen dato for når parlamentet skal stemme over lovforslaget.
Vanligst i Somalia
FNs befolkningsfond (UNFPA) anslår at om lag 98 prosent av alle kvinner i Somalia er blitt utsatt for dette smertefulle inngrepet. Det er det landet i verden der kjønnslemlestelse av kvinner er vanligst.
I dag er det ingen nasjonal lovgivning mot kjønnslemlestelse i Somalia. Men både Puntland og utbryterstaten Somaliland har tidligere utstedt fatwaer, det vil religiøse domsavsigelser, mot praksisen.
I en rapport fra UNFPA kommer det fram at 99 prosent av kvinnene mellom 15 og 49 i Puntland er blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er om lag 200 millioner jenter og kvinner verden over blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
- En milepæl
- Dette er en milepæl i kampen mot kjønnslemlestelse, sier Hanne Lotte Moen som er spesialrådgiver for likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i Redd Barna.
- I 26 av de 29 landene der kjønnslemlestelse er mest utbredt, er det ulovlig. Mange har lovgivningen på plass og det er et viktig signal. Men praksisen stopper ikke over natta av den grunn. Vi har jobbet lenge med å prøve å påvirke myndighetene for å på plass lovgivning. Men det er vel så viktig å sikre at lovene blir gjort kjent på lokalt nivå blant alle og at de blir håndhevet, sier Moen til Bistandsaktuelt. Hun peker på at det er snakk om normer og holdninger som er sterkt befestet i folk.
- Vi ønsker å få til en dialog internt i lokalsamfunnene, og ikke være vestlige aktører som kommer utenfra og belærer dem om hva de skal gjøre med lokale tradisjoner. Vi jobber med religiøse ledere, tradisjonelle ledere og lokale organisasjoner.
Hanne Lotte Moen forteller at de i Somalia også har jobbet med barneklubber, slik at barn og unge selv skal bli klar over sine rettigheter. Mange ganger har de unge ved hjelp av lokale initiativer, som teaterforestillinger, påvirket foreldre og andre voksne.
Felles prosjekt med KN og Redd Barna
I Puntland jobber Redd Barna og Kirkens Nødhjelp med myndighetene og lokale partnere for å utrydde alle former for omskjæring. Det er et felles program støttet av Norad, som tok til i 2014.
Dette er etter en modell fra et felles prosjekt i Etiopia, som startet i 2006, som har vist seg å være veldig vellykket. Her praksisen med omskjæring sunket.
- Før var det helt tabu å snakke om omskjæring, nå snakker de åpent om det, til og med i forsamlingshuset. Det har vært en øyeåpner for mange, som ikke har vært klar over skadevirkningene. For eksempel hvilke komplikasjoner det skaper i forbindelse med fødsler og svangerskap, sier Moen.
Hjelpeorganisasjoner mener at covid-19-pandemien har ført til et tilbakeslag i kampen mot kjønnslemlestelse. FN har slått fast at to millioner flere jenter vil bli offer for kjønnslemlestelse de neste 10 årene som et resultat av pandemien
- Vi frykter at mer fattigdom og nedstengninger har økt forekomsten. Familier har ikke råd til å ha så mange barn boende hjemme og da er det blitt viktigere å få jentene omskåret for at de skal bli gift. Fordi de har vært hjemme har det vært enklere å omskjære dem, da de ikke trenger å være borte fra skolen når de skal komme seg etter inngrepet.
Pandemien ikke har heller ikke stoppet dem som praktiserer omskjæring. Tradisjonelle «kloke koner» har i større grad å komme hjem til folk for å utføre inngrepet.
Nulltoleranse
Redd Barna traff for to år siden Puntlands justisminister Awil Sheikh Hamud. Hans ambisjon er en nulltoleranse mot kjønnslemlestelse.
- Somalia har en lang historie med omskjæring. Vi kan ikke fjerne det over natten, det tar år. Men vi ser framskritt, selv om det gjenstår mye for å stanse denne avskyelige praksisen mot kvinner, sa han.
Justisministeren sa at nøkkelen til å få slutt på praksisen er dialog med religiøse ledere, og at disse trenger større forståelse for hvilken smerte, sorg og ødeleggelse kvinner gjennomgår som følge av omskjæring.