WHO: Verden trenger seks millioner flere sykepleiere

Covid-19-pandemien har forverret den globale mangelen på sykepleiere og kan gi økt hjerneflukt fra lav- og middelinntektsland. Verdens helseorganisasjon (WHO) oppfordrer verdens helseministre til å lage planer for å skape seks millioner flere sykepleier-jobber innen 2030. I dag er den globale arbeidsstyrken av sykepleiere på om lag 28 millioner.

- Pandemien har minnet oss om at dette er utrolige mennesker, som gjør utrolig arbeid under utrolige forhold, sa WHOs generalsekretær, Doktor Tedros Ghebreyesus på en pressekonferanse tidligere i sommer.

- Vi skylder dem så mye

- Vi skylder dem så mye, og likevel mangler ofte globale helsearbeidere beskyttelsen, utstyret, treningen, lønna, de trygge arbeidsforholdene og respekten de fortjener, sa han og påpekte at det haster å investere i helsearbeidere.

Det internasjonale sykepleierforbundet (ICN) har kalt effekten av covid-19 «en massetraumatisering av arbeidsstyrken». Forbundet mener at verden vil oppleve en storstilt flukt fra yrket og øke den globale mangelen på sykepleiere til nesten 13 millioner.

• Les også: Helsesektoren i Malawi tappes for fagfolk

Sheila Tlou er i ledelsen for Nursing Now og tidligere helseminister i Botswana. Hun har pekt på at det allerede er mangel på sykepleiere også i rike land, og at de har mistet flere som følge av pandemien.

- Gjett hvor de finner erstatningen for disse? Hos oss.

- Vi har hatt hjerneflukt før, men jeg tror denne blir massiv. Rike land vil tilby mer for å friste folk til å komme.

Mye ansvar og lav lønn

Silje Naustvik er nestleder i Norsk sykepleierforbund.

- Sykepleiere har mye ansvar og lav lønn. Mange slutter i yrket, sier Naustvik til Bistandsaktuelt. Hun sier situasjonen er lik over hele jordkloden, men at det er grader av utfordringer.

- Vi må gjøre yrket attraktivt, hvis vi skal klare å rekruttere seks millioner inn i det. Man må ha en lønn å leve av og arbeidsoppgaver og et arbeidsmiljø som gjør det verdt å gå inn i.

- Har pandemien gjort at flere har fått øynene opp for at sykepleieryrket er et risikabelt yrke?

- Det har gjort at veldig mange andre har sett det også. Men det har vært et risikabelt yrke i mange år, med mange smittsomme sykdommer og hard arbeidsbelastning - særlig i fattige land, sier hun og forteller at de har vært å bygge opp sykepleier-organisasjoner i Rwanda og Malawi.

- Sykepleierarbeidet er tett på mennesker. Man kan ikke la være å ha kroppskontakt som jordmor eller sykepleier, og da er det utrolig viktig å få tilgang på smittevernutstyr og vaksiner.

Hjerneflukt?

- Mange frykter hjernflukt - «brain drain.» - at rike land som trenger flere sykepleiere, henter dem fra fattigere land. Hva tenker du om det?

- Jeg deler veldig den bekymringen. Det har Det internasjonale sykepleierforbundet advart mot i flere år. I Norge snakker vi mye om at vi mangler 7000 nå og vil mangle 30.000 om 15 år. Spørsmålet er hvordan vi skal klare å rekruttere dem. Da er det veldig viktig at de rike landene utdanner sine egne sykepleiere, og ikke stjeler sykepleiere som trenger å være i de fattigere landene. Etisk rekruttering handler om at vi utdanner og beholder våre egne sykepleiere. Vi er allerede avhengige av sykepleiere fra andre land. Hvis sykepleier-mangelen er seks millioner på verdensbasis, er det uetisk at vi ikke greier å holde oss med egne sykepleiere og må rekruttere utenfor landegrensene.

Naustvik påpeker at hvis verden skal klare å oppfylle FNs bærekraftsmål om helse, spiller sykepleierne en stor rolle. Derfor må verdens land fokusere mer på utdanning, lønn, arbeidsforhold og hva slags ledelse sykepleierne jobber under. Hun peker på at sykepleiere mange steder nesten ikke får betalt. - Mange steder er yrket sett på som et kall.

- Massetraumatisering

Det internasjonale sykepleierforbundet mener pandemien har ført til en massetraumatisering av sykepleiere verden over.

- Det er utrolig interessant sagt. Vi har hatt egne koronaundersøkelser, hvor vi ser noe av det samme, påpeker Naustvik. Hun trekker fram en undersøkelse fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Modum bad som viser at en fjerdedel av helsepersonell og andre som har arbeidet direkte eller indirekte med covid-19-pasienter, har symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

- Ofte er dette folk som har utsatt seg selv, familien og pasientene for stor risiko. Det er en tilleggsbelastning at de er redde for å ta med deg sykdom hjem eller på jobb og være en slags bøddel overfor de syke pasientene.

- Over hele verden har mangelen på smittevernutstyr vært en stor utfordring, sier Naustvik. Hun forteller at de noen steder har improvisert med å lage eget verneutstyr, for eksempel av brukte søppelsekker. Hun forteller at helsepersonell likevel har gått på jobb uten verneutstyr, fordi de har villet følge de etiske retningslinjene.

- Mange har følt på ansvaret om å bevare liv og ta vare på menneskers iboende verdighet. De har ikke bare kunnet gå, selv om situasjonen har vært uholdbar. Derfor er det som skjer nå etter pandemien så viktig - om folk slutter i yrket. Mange sier nok til seg selv: «Nå har jeg holdt ut gjennom dette, men nå må jeg gjøre noe annet.»