Knapphet på oksygen truer helsesystemene i flere land
Verden står overfor den tredje og største bølgen av covid-19. Det økende antall covid-syke og mangel på oksygen gjør at helsesystemene i flere land står i fare for å kollapse. – Man har glemt å tenke på oksygen, sier Monica Thallinger i Leger Uten Grenser, som nylig kom tilbake fra feltarbeid i Brasil og Jemen.
Covid-syke gisper etter luft. Oksygen, som er viktigste behandlingsmetode, er mangelvare flere steder.
The Bureau of Investigative Journalism peker på 19 land der situasjonen er svært alvorlig. Blant dem er: India, Argentina, Iran, Nepal, Filippinene, Malaysia, Pakistan, Costa Rica, Ecuador og Sør-Afrika. Her har etterspørselen økt kraftig og under tjue prosent av innbyggerne er vaksinert. Journalistene har analysert data fra Every Breath Counts Coalition, den ideelle organisasjonen Path og Clinton Health Access Initiative (CHAI) og sett på data for den globale vaksinasjonsdekningen.
Andre land som er i risikosonen er Laos, Nigeria, Etiopia, Malawi og Zimbabwe.
- Mange av disse landene sto overfor oksygen-mangel før pandemien, sier Leith Greenslade. Han er koordinator i Every Breath Counts Coalition.
- Situasjonen i fjor, og så i januar i Peru og Brasil, burde ha vært en vekker. Men verden våknet ikke. Vi skulle ha skjønt at det som skjedde i India ville skje, etter å ha sett hva som hendte i Latin-Amerika. Og når vi nå ser på Asia, må vi forstå at det vil skje i noen av de store byene i Afrika, sier han til byrået.
Burde forutsett det
Robert Matiru, som leder Covid-19 Oxygen Emergency Taskforce, sier at man burde forutsett den totale kollapsen i helsesystemene, særlig i land med svake systemer. India har for eksempel opplevd så stor mangel på oksygen at de har forbudt all eksport av oksygen. Nepal trenger nå 100 ganger med oksygen enn i mars. I Pakistan er 60 prosent flere pasienter avhengige av oksygen, i forhold til i den forrige bølgen av pandemien.
- Stemningen er uhyggelig, sier Fyezah Jehan, som er lege i Karachi. Han sier Pakistan frykter en situasjon som minner om India.
Leith Greenslade sier helsesystemene ikke vil greie å møte etterspørselen etter oksygen, noe som vil føre til mange dødsfall. Han sier at bare økt vaksinering som kan få kurven over smittede til å synke.
Liten produksjon
På verdensbasis utgjør medisinsk oksygen bare èn prosent av produksjonen av flytende oksygen. Flere land krever nå at firmaer vrir produksjonen over til å produsere for sykehus i stedet for industrien.
Men data fra Gasworld Business Intelligence, som analyser det globale gassmarkedet, viser at det blir mangel på oksygen selv om all produksjonen går til sykehus.
Sykehus får ofte oksygen produsert på fabrikker, men de kan også bruke bærbare oksygenkonsentratorer som utvinner oksygen fra luft.
Verdens helseorganisasjon, verdensbanken og andre givere har sendt av gårde tusenvis av konsentratorer, men produsentene mangler stadig oftere deler.
I felt for Leger Uten Grenser
Monica Thallinger jobber som anestesi- og intensivlege for Leger Uten Grenser. I mai kom hun hjem fra feltarbeid etter en måned i Brasil og to måneder i Jemen.
- Oksygenmangel er ikke noe nytt. Det har vært kjent lenge. Det er særlig landlige områder i fattige land, som har stor mangel på oksygen. Studier i det medisinske tidsskriftet The Lancet har vist at få land har planer for oksygen-tilførsel og satt i system produksjon av oksygen for behandling av pasienter, sier Thallinger til Bistandsaktuelt.
Et problem er at mange land har tatt opp lån for å kjøpe inn munnbind og verneutstyr, men ikke for å produsere oksygen.
- Covid-19 er en sykdom som først og fremst rammer lungene. Da pandemien kom ble det prekære behovet for oksygen tydelig. Det er hoved-behandlingen av pasienter som blir alvorlig syke av sykdommen.
Preget arbeidet
Monica Thallinger forteller at når hun har arbeidet ute i felt, har mangelen på oksygen preget arbeidet.
- Da jeg jobbet i Amazonas i Brasil tidligere i år, og så i Aden i Jemen, opplevde jeg begge steder at mangel på oksygen var et kjempeproblem. I Amazonas var hovedproduksjonen i Manaus, som ligger 500 kilometer unna den lille byen, Tefe, som jeg jobbet i. Det var store logistikk-problemer med å få oksygensylinderne inn dit. Det måtte transporteres på elver eller med fly. Det tok to dager med båt.
Thallinger sier at i tillegg til vanskelighetene med transporten, var antallet alvorlig syke pasienter som strømmet til så stort, at det var utfordrende å opprettholde produksjonen.
Myndighetene i Brasil ga penger til liten oksygenfabrikk som ble oppført ved sykehuset. Men problemet var at dette var teknologi på høyt nivå. Ingen greide å håndtere den på riktig måte, så produksjonen brøt ofte sammen. Thallinger forteller at hun en gang stusset over at pasientene ikke ble bedre. Da de målte oksygenet, som kom ut av veggen, var konsentrasjonen av oksygen altfor lav.
En korona-pasient har et massivt behov for oksygen - 25 til 30 liter i minuttet.
- I Aden brukte vi 600 sylindere om dagen. De er på 60 kilo og inneholder 7500 liter flytende oksygen.
- Da vi så på trykkmålerne at sylinderne var i ferd med å gå tomme, ble det ofte nervepirrende, fordi vi ikke visste om vi fikk en ny før den gamle gikk tom.
Oksygenkonsentratorer
Oksygen lages enten på fabrikker og lagres på store tanker eller sylindere, eller det lages av oksygenkonsentratorer, som utvinner oksygen fra luft.
- Oksygen fra konsentratorer resulterer ofte bare i små bokser, og det er begrenset hvor mye oksygen man får ut av dette. For covid-pasientene er det som oftest ikke nok. De er så syke at de trenger ekstreme mengder oksygen, sier Thallinger. Hun sier at mangelen på produksjonskapasitet og problemer med logistikken rundt, gjør oksygen stadig dyrere, I Jemen er det ofte solgt på det private markedet og prisene skjøt i været. Mye av det ble solgt på svartebørsen.
Medieoppslag fra flere deler av verden viser at familier til covid-pasienter i mange land i ren desperasjon søker seg til det svarte markedet. I Peru har folk sovet ute i kø for å skaffe seg oksygenbeholdere til syke pårørende. I Amazonas i Brasil ble det avslørt forsøk på salg av brannslukningsapparater, malt som medisinske oksygensylindere. På et sykehus i Kampala i Uganda hadde man gitt pasienter oksygen fra rustne flasker. Det førte til at minst to pasienter døde, skriver avisa Daily Monitor.
Det er mange problemer rundt behandling med oksygen. En ekstra utfordring er at konsentrert oksygen er høyeksplosivt. Thallinger forteller at det er høyt trykk i tankene. Man må stadig skifte sylindere, og i det man kobler den på kan oksygen lekke ut. Da skal det bare en liten gnist til for at det antenner. I Irak var det nylig en stor eksplosjon på et sykehus på grunn av dette.
Sylinderne er også svært tunge og må tjores fast. Ved et par anledninger opplevde Thallinger at de datt over hverandre og veltet som dominobrikker.
- Om trykkregulatoren da løsner, kan det gå svært galt og sylinderen kan skytes ut som et prosjektil. Særlig når vi har mange pasienter og ting går fort, kan slike ting skje.
- De fattige rammes hardest
Thallinger er svært bekymret for tilgangen på oksygen i fattige land. - Det er jo de landene, som ikke har fått tilgang til vaksiner, som også rammes av den største oksygen-mangelen. Det er uakseptabelt at dette fortsetter. Det er noe det internasjonale samfunnet burde forutsett. Man burde satset mer på å bedre oksygen-tilgangen i de fattige landene.
- Nå setter Verdens helseorganisasjon fokus på dette, men myndigheter og donorer burde vært mer på banen. De har fokus på behandling og vaksiner, men glemmer oksygen. Oksygen er den viktigste behandlingen ved alvorlig covid-sykdom. Det redder liv! utbryter Monica Thallinger engasjert.
