Vaksineulikhet: Et skritt tilbake og veien videre

Nyheten om at vi snart vil ha effektive vaksiner mot Covid 19 mottas med entusiasme i hele verden. Det er enighet om at det er et globalt ansvar å sikre alle tilgang til vaksinen, men historien viser at høy-inntektsland alltid stiller foran i køen.

Mens flere kandidater nå er til godkjenning i USA og EU, diskuteres ulikhet i tilgangen til vaksiner i internasjonale fora. En slik diskusjon foregår nå i verdens handelsorganisasjon, der Eswatini, India, Kenya og Sør-Afrika foreslo å gjøre unntak fra deler av TRIPS-avtalen (Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights) slik at vaksiner også kunne produseres i lavinntektsland.

Under den uformelle introduksjonen av forslaget antydet en blokk med høyinntekstland at de ikke vil støtte forslaget som formelt vil bli bestemt av WTOs generalråd 17. desember. Det viktigste motargumentet er åndsverksbeskyttelse og farmasøytisk selskapers økonomiske interesser. Et annet argument er at lavinnteksland feks i Afrika uansett ikke ville evne å produsere vaksinene. De er vanskelige å produsere og krever avanserte produksjonslinjer. En slik mistro til lavinntektslandenes kapasitet til å produsere egen vaksine er et stort skritt tilbake i kampen mot global vaksineulikhet, men veien videre er åpenbar. Vi må styrke lavinntektslandenes kapasitet innen forskning og innovasjon.

Tenk nytt, og helhetlig

Samarbeid mellom Europa og Afrika om høyere utdanning, forskning og innovasjon har i all hovedsak vært begrenset til mer kortsiktige samarbeidsprosjekter, utveksling og stipend. Dette har gitt enkeltpersoner muligheter, men har samtidig bidratt til massiv hjerneflukt fra Afrika. Derfor foreslår Universitetet i Oslo, sammen med 35 europeiske og afrikanske universiteter - i The Lancet - å tenke nytt og mer helhetlig. Vi trenger store og langsiktige investeringer i felles forskningsaktiviteter, styrket forskningsinfrastruktur, felles forskerutdanning og postdoktorprogrammer som sikrer karrieremuligheter for forskertalenter på eget kontinent.

Med dette initiativet ønsker vi å gi en klar beskjed til norske, europeiske og afrikanske myndigheter: Dersom verden skal nå de modige og ambisiøse bærekraftsmålene må forsknings-, høyere utdannings- og innovasjonsinstitusjoner i Afrika og i lavinntektsland, styrkes. Det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap og fagpersoner som kan utvikle sterke fagmiljøer i sin egen lokale kontekst, slik at kunnskapen kan omsettes og gjøres relevant. Eksempelet med koronavaksinen er bare det siste av mange eksempler på hvilke konsekvenser svak forskning og innovasjonskapasitet har for mennesker og samfunn.