I Malawi er hele to av tre sykepleierstillinger ubesatt, og over 4000 sykepleiere står uten jobb. Landets helsevesen tappes for helsepersonell, skriver Norsk sykepleierforbund. Her gjør helsearbeidere seg klare til å behandle koronasyke pasienter ved Kamuzu Central Hospital i Malawis hovedstad Lilongwe, 18. januar i år. Foto: Amos Gumulira / AFP / NTB

Vi har ingen sykepleiere å miste

KRONIKK: Sykepleiermangelen er ikke bare merkbar i Norge. Verdens helseorganisasjon, WHO, anslår at verden vil mangle 6 millioner sykepleiere og 900.000 jordmødre innen 2030. Dette er en varslet krise, skriver Norsk sykepleierforbund.

Publisert

Alle varsellamper bør blinke for den globale sykepleiermangelen, og alle land bør settes i stand til å utdanne og beholde sine egne sykepleiere.

Lill Sverresdatter Larsen

Pandemien har tilspisset situasjonen. Nye tall fra den internasjonale sykepleierorganisasjonen International Council of Nurses (ICN) anslår at over 115.000 helsepersonell har dødd som følge av covid-19 på verdensbasis. Anslaget, som gjelder for perioden mellom januar 2020 og mai 2021, anses å være konservativt, og vitner om myndigheters kollektive svikt i å verne om kritisk personell. Et av landene som er hardt rammet er Malawi.

Malawis helsevesen regelrett tappes for fagfolk og helsepersonell, og situasjonen har blitt forverret på grunn av covid-19. Hele to av tre sykepleierstillinger står ubesatt i Malawi, og over 4000 sykepleiere står i dag uten jobb innenfor helsevesenet.

Sykepleiertettheten i landet er 4.4. Det vil si 4.4 sykepleiere per 10 000 innbyggere. Til sammenligning anbefaler WHO 83 per 10 000 innbyggere. Noe må gjøres.

Ressurser i egne land

Vi er enige med Marte Wensaas, førstesekretær med ansvar for helsesamarbeid ved Norges ambassade i Malawi, som sier at det må legges til rette for at flere helsearbeidere skal bli værende i landet. Men da trenger de arbeidsforhold som gjør at de faktisk blir.

Sykepleiere og jordmødre behøver derfor fagforeninger som kjemper for deres rettigheter. Som jobber for å forbedre dårlige lønnsforhold, begrensede ressurser, lite stimulerende arbeidsmiljø, manglende muligheter til etterutdanning og begrensede karrieremuligheter.

Fagforeninger taler frontlinjearbeidernes sak og hever stemmen på vegne av sykepleierne og jordmødrene i førstelinja. Fagforeningene ser utfordringene i arbeidshverdagen, og er viktige lytteposter. Vi i Norsk Sykepleierforbund (NSF) får via vår samarbeidsorganisasjon bekreftet at situasjonen er dramatisk.

Forsøker å finne løsninger

Siden 2006 har NSF jobbet tett sammen med det malawiske sykepleierforbundet National Organisation of Nurses and Midwives of Malawi (NONM). De har, som Norsk Sykepleierforbund, et dobbelt mandat - som profesjonsorganisasjon og fagforbund. Med erfaring fra organisasjonsbygging i Norge siden 1912, bistår NSF den malawiske organisasjonen med å utvikle sin faglige kapasitet, øke sin innflytelse på nasjonale myndigheter og heve kompetansen hos sine medlemmer.

Ved å jobbe parallelt for økt kvalitet i utdanningene, tryggere arbeidsforhold, og styrking av organisasjonen som nasjonal påvirkningsaktør, har vi sett hvordan NONM har bidratt til å gi bedre rettigheter til helsearbeidere i Malawi. Ved å marsjere i gatene, skrive i avisene og banke på dørene, har NONM blant annet bidratt til at 2000 flere sykepleierstillinger blir bemannet, og til økt tilgang til smittevernutstyr for helsearbeidere.

Dette er viktige steg i riktig retning, men en tøff arbeidssituasjon og lave budsjettposter gjør likevel at stadig flere sykepleiere forlater både postene sine og Malawi. De trenger global støtte fra sivilt samfunn og myndigheter. Dessverre er ikke sykepleiermangelen i landet et enkelttilfelle.

Hjerneflukt og en global krise

Sykepleiermangel ett sted er sterkt forbundet med sykepleiermangel et annet sted. Grunnen til dét er hjerneflukt til såkalt grønnere beiter. Alle varsellamper bør blinke for den globale sykepleiermangelen, og alle land bør settes i stand til å utdanne og beholde sine egne sykepleiere.

Verdens helseforsamling, som er WHOs øverste myndighet, vedtok i mai i år enstemmig at verden må ta grep for å komme gjennom sykepleierkrisen vi står i. Uten handling vil situasjonen bli verre. Tar den nye utviklingsministeren Anne Beathe Tvinnereim dette på alvor?

Powered by Labrador CMS