Rektor: Sultne skolebarn og miljøgifter uroer mer enn covid-19

- Velkommen til Kibera. Stedet som både politikere og medier har ignorert nå under pandemien. De bryr seg ikke om hva som skjer her, sier den frittalende rektoren Josiah Munytutu (53) på St. John School og viser vei langs en ekstremt forsøpla del av Nairobi-elva der tre skitne griser møter blikket mitt.

- Til neste år er det valg. Da kommer nok politikerne og lover ting de aldri holder igjen, fortsetter han mens han hilser på folk langs veien.

Et giftbeger

Lukta river i nesen. Her finnes det ikke noen god infrastruktur. Strømførende ledninger henger på halv tolv og stedet mangler avfallssystem. Kloakk, plastforsøpling og annen dritt renner i åpne grøfter gjennom bydelen. På flere steder er veien borte, så vi må hoppe over det som fortoner seg som et giftbeger.

Fra bitte små åpne hus av leire vinker lokalbefolkningen til oss, og ønsker meg velkommen. Jeg beholder ansiktsmasken på. Ikke fordi jeg er redd for korona, men på grunn av støv, skitt, sot fra åpne ildsteder og griselukta.

I Kenyas hovedstad Nairobi bor nærmere to millioner i slumområder. Bare i Kibera bor det rundt 250-300.000 mennesker. Opprinnelig ble dette området gitt til den etniske gruppa nubierne, som kom fra det sørlige Sudan. Det var nubierne som ga det navnet kibra, som på deres språk betyr skog eller jungel. Kibera er ett av Afrikas største slumområder.

Motiverte lærere og elever

På gata utenfor skolen vasker kvinner klær med vann fra en ny kran som nylig ble installert. Rennende vann er en sjelden vare her, og det er få boliger med strøm.

De fleste beboerne bor i bitte små hus som de leier av en fraværende huseier eller landlord. Det går jernbane gjennom området, men det meste av trafikken skjer med matatuer, minibusser som det er enormt mange av i Kenya. Men til St. John skole kommer du bare til fots.

Folk hilser på rektoren og de to lærerne som følger meg.

- Det er et godt arbeidsmiljø her, jeg trives, sier mattelærer Daniel Mutinda før han forsvinner inn på sitt kontor for å forberede neste klasse.

Vaktmester Anton Wambua har fått noen praktiske oppgaver å ta seg av. Vi følger rektor Josiah som har undervist her i 19 år inn i skolegården. Han har selv sju egne barn, flere barnebarn og forteller stolt om utdanningsvalgene de har tatt.

- Barna som vokser opp her er veldig motiverte, de snakker godt engelsk og er nysgjerrige i klasserommet. Da skolen åpnet for tre dager siden, var alle elevene på plass, sier han stolt idet de åpner porten inn til skolen.

Her har det ikke vært noen digital undervisning så elevene har gått glipp av et skoleår. Samtidig har mange foreldre mistet jobben som følge av nedstengningen under pandemien. Enkelte elever føler derfor stor frihet ved å komme tilbake til skolen som har vært stengt.

43 prosent under 15 år

Kenya har mer enn 40 ulike etniske grupper og en befolkning på nesten 54 millioner. Urbaniseringen har økt veldig som følge av Kenyas forholdsvis gode økonomiske vekst i de seneste 10-15 år. Men det er samtidig også et land med en del slumområder, spesielt i Nairobi.

Demografiske undersøkelser slår fast at størstedelen av befolkningen er unge og barn. 43 prosent av alle Kenyanere er under 15 år-og refereres av en del til som den «unge bølge». Svært mange av disse unge bor der det er billigst at bo, det vil sige slummen. Rektoren er opptatt av å gi de unge en god start slik at de kan klare seg selv senere i livet. For hvis ikke de unge får oppmerksomhet og ordentlige oppvekstbetingelser, kan de fort utvikle seg til tikkende bomber, enten de blir kriminelle eller rusavhengig og bli en fare for omgivelsene.

Sterkt engasjement

Det er friminutt, og det er latter og liv fra de rundt 300 skolebarna som går her. Jentene hopper strikk mens gutta spiller fotball.

Rektor skulle ønske at han kunne tilby skolebarna mer enn litt mat og leksehjelp. Skolene gir barna en tro på en annen fremtid, utdannelse gir dem optimisme.

Det finnes belønningssystemer. Hvis du arbeider hardt med skolearbeidet, kan du få stipend. Veldig mange er motiverte og jobber hardt med leksene for å få gode karakterer på eksamen. Skolene blir et fristed for framtidsdrømmer. Og her er vennene deres.

Flere av elevene jeg møter i klasserommet har store ambisjoner og drømmer og spør hva slags utdanning jeg har. Hvis jeg forteller en historie, får jeg stor applaus. Stiller jeg et spørsmål i klasserommet, svarer de samstemt. Disiplinen i klasserommet er til å ta og føle på. Det føles fint å dele ut ansiktsmasker til alle.

Drømmer om internett

Jentene i klassen jeg besøker er mest aktive. De spør spørsmål om karriere, yrker og hvordan livet i Norge er.

Glory sier hun vil bli journalist og jobbe i en stor kenyansk avis når hun blir større. Josepine vil bli fashion designer. John vil bli barnebokforfatter.

Rektor drømmer om å åpne en egen dataavdeling der barna kan få mulighet til å bruke internett.

- Vi har fått noen PC-er fra NGO-en Kijani Institute, men har fortsatt noen utfordringer med strøm og internettilgang. Men planen er at vi skal åpne denne, sier han og peker på et rom ved siden av biblioteket på skolen der han selv har kontorpult mellom alle bøkene.

Dansk støtte til Kibera

Rektoren forteller at de får svært lite hjelp fra det offentlige, men er takknemlig for dansk hjelp.

Kijani Institute, som ble etablert av den danske lektoren Niels Larsen fra Universitetet i Århus, formidler givermidler til Kenya fra Norden. Giverne til disse to skolene i Kibera er elever på Tornbjerg gymnasium i Odense i Danmark. Niels Larsen besøker Kenya så ofte han kan, men har også engasjert flere lokale til å følge opp skolene i Kibera.

- Fattigdommen er utbredt blant foreldrene, og mange har utfordringer med å betale skoleavgiften, sørge for at barna har skoleuniformer og mat nok. Det har vært ekstra utfordrende for mange familier her under pandemien da mange har mistet jobbene sine. Skolene har vært stengte. Men nå som de åpner igjen, prøver vi å hjelpe til så godt vi kan. Vi har prøvd å forbedre hygieneforholdene på toalettene og sørget for rennende vann på begge skoler slik at de kan vaske hendene, sier han.

Lawrence Mututua er lokalt ansatt av Larsen i Kenya og har sørget for at den økonomiske støtten fra Danmark under pandemien har kommet fram til de to skolene som de støtter, St. John School Kibera og den offentlige skolen Raila Raila Educational Centre. Blant annet er toalettfasilitetene bedret med flislagt gulv, og det er mulighet til å vaske seg.

Fornøyd med nye toaletter og vann

Emmy Amugune, rektor ved Railasenteret er svært glad for å åpne skolen igjen etter nedstengningen.

- Alle kom tilbake til skolen og var veldig oppglødde. Mange var også sultne, sier hun. Og er glad for at de tilbyr ett måltid om dagen.

- Mange har ikke spist før de reiste hjemmefra så måltidet er kjærkomment. Vi har et eget kjøkken her, forteller hun og viser vei gjennom området.

På skolen er det 600 elever, og de er som regel her fra 6 om morgenen til 6 om kvelden. De får mulighet til å få leksehjelp her. Men av og til kan skoleveien også være en utfordring.

- Foreldrene er veldig opptatt av at barna skal lykkes. Derfor setter de stor pris på arbeidet vi gjør her, sier viserektor Helen Bett. Damene som utgjør ledelsen av den offentlige skolen er optimistiske når det gjelder fremtiden.

- Vi har en takknemlig jobb, og barna er veldig motiverte til å lære. Vi ser at de trives her. Det gir håp for oss alle, sier Bett.

Rektor og viserektor kunne ikke tenke seg en annen jobb.

- Dette er drømmejobben. Det er meningsfylt å gi elevene en trygg og god utdanning i en ellers vanskelig situasjon, sier rektor Emmy Amugune.

(Saken er tidligere blitt publisert av LO Media)