Madagaskar: klimaskapt tørke har ført til hungersnød

Matmangel som følge av ekstremtørke har ført til humanitær nød på Madagaskar. I regionen Grand Sud har tre påfølgende år med tørke ført til utstrakt sult og underernæring. Det er fremdeles store udekkede behov etter at FN slo alarm tidligere i år.

Verdens matvareprogram anslår at 1,14 millioner mennesker, omkring en tredjedel av befolkningen i området, er avhengige av humanitær hjelp. Andelen er ventet å øke utover høsten og vinteren.

- Mange har ikke mat å spise. Noen dør av matmangel. Dette kan fort bli verre hvis det ikke kommer tilstrekkelig med mathjelp, forteller Arild Bakke i Det norske misjonsselskap.

Bakke er selv født på Madagaskar og har jobbet i landet i en årrekke. Han forteller at situasjonen sør i landet har ført til en sosial uro, der mange flytter på seg. Det bidrar i neste omgang til økte sosiale spenninger og miljøproblemer andre steder i landet.

- Veldig mange har flyttet til vestkysten. Der driver mange med en form for nybrottsarbeid hvor de hogger ned skog. Det har blitt veldig store sår i viktige skogsområder på grunn av denne aktiviteten. Andre flytter til de større byene i høylandene. De kommer gjerne til overbefolkede områder hvor det allerede er store sosiale utfordringer. Mange finner ikke arbeid, og da kommer heller ikke barna på skolen, og de kommer inn i en dårlig spiral, sier Bakke.

Spiser blader og insekter

Folk har levd av kaktusblader og insekter i månedsvis etter at avlingene sviktet, ifølge rapporter.

Sultkatstrofen er forårsaket av klimaendringer, ifølge Verdens matvareprograms generalsekretær David Beasley.

- Dette skjer ikke på grunn av krig eller konflikt, det skjer på grunn av klimaendringer. Dette er en del av verden som ikke har bidratt noen ting til klimaendringene, men som likevel betaler den høyeste prisen, uttalte Beasley i sommer.

Madagaskar er et av verdens fattigste land, og ble rangert som nummer 164 av 189 på FNs indeks for menneskelig utvikling i fjor. Omtrent halvparten av barna under fem år opplever kronisk underernæring, som blir oppfattet som en av de største helseutfordringene i landet.

- Verre enn på mange år

Det norske misjonsselskap (NMS) har et engasjement på Madagaskar som strekker seg tilbake til 1866. Nå er selskapet i gang med å organisere matvarehjelp i samarbeid med et kirkesamfunn. Samtidig vurderer selskapet ulike former for langsiktige prosjekter knyttet til jordbruk og vannforsyning, med tanke på å styrke matsikkerheten i landet.

- Det er ikke nytt at Madagaskar rammes av tørke, men nå er det mye verre enn det har vært på veldig mange år. I tiden som kommer må vi kanskje være flinkere til å finne nye dyrkningsmetoder og innføre produkter som er tilpasset det lokale klimaet, sier Arild Bakke.

På grunn av koronapandemien har NMS for tiden ingen ansatte til stede i landet. Det regner de med at kommer til å endre seg snart.

- Vi jobber med å rekruttere nye, og vi kommer til å være på plass igjen i 2022, sier Bakke.

Humanitær krise

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein beskriver situasjonen på Magadaskar som en humanitær krise.

- Pandemien kom på det verst tenkelige tidspunktet for befolkningen sør på Madagaskar. Svært få i det området har blitt registrert som smittede eller syke av viruset, men nedstengningen og tilbakegangen i økonomien sammenfalt med det som etter to år med mangel på nedbør er den verste tørken siden 1981. Det forteller hvor utrolig krevende situasjonen er, sa Ulstein denne uka.

Uttalelsen kom på et arrangement der madagaskarkjenner Øyvind Dahl ble tildelt Den kongelige norske fortjenesteorden, ridder av første klasse for sitt mangeårige engasjement for landet. Utviklingsministeren deltok gjennom en videooverført tale.

- Til sammen gjør dette at vi nå snakker om en humanitær krise i regionen. Lokale myndigheter beskriver situasjonen som alarmerende. Nå ser vi også en vedvarende forverring av situasjonen, og stadig flere som lever i akutt fattigdom, sa Ulstein.

Mer sult i verden

Stadig flere mennesker blir rammet av sult. Verden ikke ligger an til å nå noen av bærekraftsmålene knyttet til sult og ernæring.

Allerede før covid-19 sto det dårlig til med målet om å få slutt på sult og underernæring innen 2030. Nå har pandemien gjort situasjonen verre. En rapport fra Verdens matvareprogram tidligere i år anslår at pandemien har ført til at ytterligere 30 millioner mennesker vil sulte innen 2030, sammenlignet med om pandemien ikke hadde inntruffet.

De siste seks årene har stadig flere blitt rammet av sult og mangel på matsikkerhet. Økningen i koronaåret 2020 har vært kraftigere enn de fem tidligere årene til sammen. Nesten en av tre mennesker i verden hadde ikke tilgang på tilstrekkelig eller adekvat mat i 2020. Det er en økning på nesten 320 millioner bare på ett år.

928 millioner - nesten tolv prosent av verdens befolkning - opplevde alvorlig mangel på matsikkerhet i 2020. Det er 148 millioner flere enn året før.