Seksualisert vold som maktmiddel i Haiti

• Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

De voldsomme opptøyene og demonstrasjonene gjør livet vanskelig for mange på Haiti.

Tidligere denne måneden ble flere innbyggere tvunget til å holde seg innendørs i hovedstaden Port-au-Prince på grunn av de voldelige protestene mot økte drivstoffpriser og kriminalitet i landet.

En økonomisk krise, en gjengkrise og en politisk krise har sammenfalt og skapt en humanitær katastrofe, sa FN-utsendingen Helen La Lime i et krisemøte i FNs sikkerhetsråd mandag.

Politisk og sosial uro, økonomisk nedgang, sult, naturkatastrofer, kidnappinger og voldelige bandekriger gjør hverdagen svært vanskelig for haitianere.

I Haiti, et av verdens minst likestilte land, rammer krisene kvinner og menn ulikt, og setter kvinner og jenter i en svært sårbar posisjon.

Voldtekter og drap

Den politiske, økonomiske og sosiale uroen som har preget Haiti de siste årene ble verre etter drapet på president Jovenel Moïse i 2021, og det er fortsatt ikke enighet om hvem som skal lede landet ut av krisen.

Jordskjelvet som rammet sørlige Haiti samme år, forverret situasjonen ytterligere og ødela blant annet skoler, helsetjenester og viktig infrastruktur. Jordskjelvet la også en demper på produksjon og transport av matvarer. Samtidig har prisene på essensielle varer som bensin og mat skutt i været.

Tungt bevæpnede gjenger har nå tatt over en tredjedel av landets hovedstad Port-au-Prince, og sprer frykt i befolkningen gjennom kidnappinger, voldtekter og drap. Samfunnet er lammet.

Vanlige haitianere havner ofte i skuddlinjen mellom rivaliserende gjenger og politi: Bare i løpet av en to ukers periode i juli mistet nesten 100 personer som ikke tilhørte gjenger livet i den fattige bydelen Cité Soleil.

Over 20 000 mennesker har forlatt hjemmene sine og søkt tilflukt andre steder i hovedstaden på grunn av gjengvolden. Gjengene kontrollerer også gjennomfart på veiene, som har hindret hjelp til jordskjelvofre sør i landet, der norske bistandsorganisasjoner for det meste jobber.

Konsekvensene er katastrofale for et av verdens 20 fattigste land. Ifølge FN trenger 4,9 millioner av innbyggerne (av en befolking på drøyt 11 millioner mennesker) matvarehjelp. Det er nesten en dobling i forhold til for tre år siden.

Kvinnene rammes hardest

Med tanke på de enorme sosiale forskjellene mellom menn og kvinner i Haiti, er det sannsynlig at fattigdom og matmangel rammer haitiske kvinner hardere enn menn.

Kvinner tjener bare halvparten så mye som menn, og et flertall jobber i uformell sektor, ofte med gatesalg. Svært mange haitiske kvinner er fattige aleneforsørgere uten noen form for offentlig støtte.

Mens omtrent 40 prosent av haitiske menn har fullført ungdomsskolen, er tallet kun 27 prosent blant kvinner.

Fattige kvinner som lever av gatesalg har fått en utrygg arbeidsplass grunnet gjengene, og kundene holder seg hjemme i frykt. Inntektene minker, og familier sulter.

I tillegg rapporteres det om omfattende seksualisert vold mot kvinner og jenter. Gjengene i Haiti bruker seksualisert vold som et maktmiddel for å terrorisere befolkningen og utøve kontroll i områder kontrollert av rivaliserende gjenger.

Med et dårlig fungerende politi- og rettsvesen blir få saker etterforsket.

Helsekrise

Haitiske kvinner står også overfor en helsekrise. I august rapporterte FN om at om lag 85 000 gravide (hvorav 30 000 skal føde de neste tre månedene) risikerer å miste nødvendig helsehjelp.

Flere steder i hovedstaden har sykehus og andre helsetjenester måtte stenge grunnet fare for de ansatte. Flere ble ødelagt i jordskjelvet, og de som er igjen, er svært overbelastet. Haiti har allerede den høyeste graden av mødredødelighet i Karibien og Latin-Amerika, så utsiktene er dystre.

Politiske vedtak som sikter på å bedre kvinners politiske, sosiale og økonomiske status blir konstant nedprioritert eller stoppet til fordel for akutte krisetiltak.

Etter jordskjelvet i 2010 ble både det internasjonale samfunnet og haitiske myndigheter kritisert for å ikke inkludere haitiske kvinneorganisasjoner i gjenoppbyggingsarbeidet, og for å ikke ta hensyn til at katastrofen rammet kvinner og menn ulikt.

Det er viktig at norske og internasjonale bistandsorganisasjoner tar denne kritikken til etterretning i møte med den pågående krisen i Haiti.