Demokratiet slår sprekker i Guatemala

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Ragnhild Holtan

Aktivist i Latin-Amerikagruppene i Norge

Audun Husby

Programkoordinator for Guatemala i Utviklingsfondet

Når det avholdes valg i Guatemala 25. juni, får ikke Thelma Cabrera, urfolkskandidaten som kom på fjerdeplass under 2019-valget, stille. Samtidig blir straffefrihet og korrupsjon mer og mer vanlig i landet.

I en region der autoritære krefter har satt sitt preg, mener vi at det er essensielt å lytte til sivilsamfunnsorganisasjonene i Guatemala. I tillegg bør det sørges for økt internasjonal tilstedeværelse.

Guatemala går i feil retning

De siste årene har demokratiutviklingen i verden gått i negativ retning. V-Dem melder om en global nedgang i handlingsrommet til sosiale bevegelser. Rettsstater mister grepet, valg blir mindre demokratiske og sivilsamfunnsorganisasjoner blir begrenset gjennom nye lover.

Flere organisasjoner ser nå med bekymring på at Guatemala går i samme retning som landene i Mellom-Amerika.

Det er særlig stor spenning knyttet valget i slutten av neste uke. Og som i andre land, skjer det nesten like mye før valget som under.

En valgdomstol har nylig avslått Thelma Cabrera og visepresidentkandidat Jordán Rodas Andrade sine kandidaturer. Begrunnelsen var at Andrade manglet dokumentasjon i eventuelle pågående korrupsjonssaker.

Grunnløse anklager

Samtidig som Thelma Cabrera og Jordán Rodas Andrade ikke får stille i valget, får flere av de andre kandidatene med pågående hvitvaskings- og korrupsjonssaker mot seg, stille. Det gjør at anklagene mot Cabrera og Andrade virker grunnløse. Datteren av eks-diktator Efraín Ríos Montt, konservative Zury Ríos, får for eksempel lov å stille i år, noe hun tidligere ikke har fått lov til.

Men det gjør altså ikke Thelma Cabrera, som har vært aktiv i organisasjonen Comité de Desarrollo Campesino (CODECA) og jobber for å bedre situasjonen i det fattige, rurale Guatemala. Hun ble i 2019 valgt til å representere CODECAs nyopprettede politiske parti Movimiento para la Liberación de los Pueblos (MLP) – Bevegelsen for folkets frigjøring. Og hun ble fort en populær presidentkandidat, særlig i rurale strøk, og blant den fattigste delen av befolkningen.

Kandidaturet til Cabrera er viktig for flere sosiale bevegelser i landet. Men hun blir aktivt utsatt for rasisme fra både mediene og fra kongressen for å ha manglende akademisk og politisk kunnskap, for sine språkferdigheter og den tradisjonelle klesstilen.

Det at Cabrera ble nektet å stille, mener vi at styrker straffefrihetspakten og samarbeidet mellom hæren, politiet og militæret.

Sviktende rettstat, der flere dommere er tvunget ut av landet

Norsk Folkehjelp skriver at Guatemala siden 2015 har blitt styrt av en militær-politisk allianse. Alliansen tar utgangspunkt i en straffefrihetspakt mellom hæren, politikerne og den økonomiske eliten, som alle er involvert i grove korrupsjonssaker og brudd på menneskerettigheter.

Etter flere rettsaker der man endelig har fått dømt tidligere politiske og militære ledere for krigsforbrytelser gjennom borgerkrigen, er straffefriheten på vei tilbake.

I en del år ga den FN-oppnevnte Kommisjonen mot straffefrihet (CICIG) håp om at man kunne ta kampen mot straffefriheten. Kommisjonens mandat var å etterforske hvordan kriminelle grupper har infiltrert statlige institusjoner, og hvordan det har ført til straffefrihet og korrupsjon etter borgerkrigen.

Men CICIG har møtt mye motstand. I 2017 ble lederen Ivan Velasqués Goméz erklært persona non grata (uønsket) av daværende president Jimmy Morales, og i 2019 fikk ikke kommisjonen utvidet mandat, og måtte forlate landet.

I tillegg har flere dommere blitt tvunget ut i eksil. Miguel Ángel Gálvez, dommeren som blant annet var med i Death Squad Dossier-saken, som førte til at flere tidligere offiserer ble dømt for krigsforbrytelser, ble i november i fjor tvunget ut i eksil.

Fundación Contra el Terrorismo (FCT) er en av organisasjonene som driver med alvorlige svertekampanjer mot dommere og journalister, og som åpenlyst har feiret utkastelsen av dem på sosiale medier. De dommerne som er igjen er korrupte og åpner for enda mer innsnevring av frie medier, straffeforfølgning av journalister og lover mot sivilsamfunnet.

Uten dommere og CICIG, er situasjonen vanskelig for flere av de sosiale bevegelsene i Guatemala, som i mange år har kjempet for rettferdighet og sannhet etter borgerkrigen.

Korrupsjon og straffefrihet tar plass i valgkampen

Conavigua, en kvinneorganisasjon i Guatemala, melder om at flere partier på høyresiden bruker statlige ressurser og utnytter fattigdommen for å kjøpe stemmer i valgkampen frem mot valget.

FCT drar også ut i lokalsamfunn for å holde foredrag og få økt støtte. I noen lokalsamfunn har FCT til og med bedt om lister over hvem som vitnet under rettssakene, noe som oppleves som en trussel for mange lokalsamfunn.

Valgkampen viser dermed hvordan korrupsjon og straffefrihet fortsatt tar mye plass.

Tilstedeværelse er essensielt

I tillegg er sivilsamfunnets handlingsrom innskrenket. I 2021 ble det vedtatt en NGO-lov, som begrenser hva sivilsamfunnet kan gjøre.

Loven kriminaliserer aktiviteter som «kan forstyrre offentlig orden», noe som i praksis betyr at de begrenser folks rett til å ytre seg fritt og retten til å organisere seg. I Norge har regjeringen uttalt at de er bekymret for hvordan dette påvirker menneskerettighetsforsvarere, journalister og urfolk i Guatemala.

Flere sivilsamfunnsorganisasjoner er bekymret for resultatet av valget, der de opprinnelig håpet på en samlet venstreside, som sammen med et samlet sivilsamfunn forsto viktigheten av å stå samlet for å få til en reell politisk endring. Flere av urfolkssamfunnene og organisasjonene krever en ny grunnlov som setter grunnlag for en plurinasjonal og folkelig styrt stat, bestående av flere folkegrupper og kulturer, noe som har vært et krav siden fredsforhandlingene i 1996. Organisasjonene har lenge stått i frontlinjen og krevd å bli inkludert, og deres krav bør bli lyttet til.

Mange av disse organisasjonene representerer de gruppene som er hardest rammet. På grunn av den vanskelige situasjonen, fokuserer de på å støtte lokalsamfunn som sliter. Det enten lokalsamfunnene sliter økonomisk, på grunn av avlinger som ødelegges av ekstremvær og klimaendringer eller stadig kjemper mot gruvedrift, vannkraftverk, palmeoljeplantasjer og andre megaprosjekter.

I løpet av de 40 årene Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) har vært til stede i lokalsamfunn i regionen (og i samarbeidet med Conavigua siden 1988), har vi flere ganger sett hvordan internasjonal tilstedeværelse gjør at volden mot urfolk, miljø- og menneskerettighetsforkjempere minker.

I en verden med demokratisk tilbakegang er solidarisk tilstedeværelse ekstra viktig. En tilstedeværelse som lytter til de sosiale bevegelsene og deres krav, og som løfter kravene opp i internasjonale fora.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.