Grove anklager mot Kirkens Nødhjelp etter angrep mot fredsdelegater i Sør-Sudan

«Guvernør Lobong legger skylden på NGO for at fredsdelegater i Lafon ble drept», lyder overskriften i den sørsudanske nettavisen Radio Tamazuj.

Louis Lobong Lojore, guvernør i delstaten Eastern Equatoria, kritiserer i intervjuet den norske hjelpeorganisasjonen for ikke å ha konsultert med ham om en pågående freds- og forsoningsdialog mellom to lokale grupper.

Guvernøren, som blant annet har kontroll over de lokale militære sikkerhetsstyrkene, hevder også at drapene kunne ha vært unngått dersom han var konsultert på forhånd og nødvendige sikkerhetstiltak iverksatt.

Overfor Panorama nyheter gjentar guvernørens presserådgiver påstanden.

– Vi ble spurt og sa ja til å bidra

Den norske hjelpeorganisasjonen, som har vært i delstaten siden 1972, har en helt annen versjon enn guvernøren av ansvarsforholdene knyttet til fredsdialogen.

Mens guvernøren framstiller KN som ansvarlig for dialogmøtet og som arrangør, gir den norske organisasjonen uttrykk for at den kun var økonomisk sponsor og støttet logistikkmessig.

– Vi mottok en forespørsel om økonomisk- og logistisk støtte til dette fredsmøtet fra delstatens departement for fredsbygging. Vi sa ja til å bidra. Kirkens Nødhjelps rolle ved slike møter er å støtte og tilrettelegge. Initiativet er lokalt, og KN valgte verken sted eller deltakere, skriver organisasjonens landdirektør i Sør-Sudan Bent Simonsen i en epost.

Han opplyser at representanter både fra delstatens departement for fredsbygging og lokale parlamentsmedlemmer var deltakere på møtet og med i tilretteleggingen og planleggingen av møtet.

– Kirkens Nødhjelp sørger alltid for at all nødvendig dokumentasjon og autorisasjon fra delstatsmyndigheter er på plass før vi støtter denne type arrangementer. Slik var det også ved dette møtet, skriver Simonsen.

Stanset av tømmer i veibanen

Det var lørdag 29. april at to av Kirkens Nødhjelps biler ble stanset i en provisorisk veisperring. Bilene, som var tydelig merket med Kirkens Nødhjelps navn og logo, var på vei nordover fra et fredsmøte i Imehejek-området. De måtte stanse opp da tømmerstokker som lå i veibanen hindret de to kjøretøyene fra å passere.

Det var da angrepet skjedde og fire passasjerer i bilene ble skutt. Fire andre passasjerer som prøvde å flykte ut i skogen, ble forfulgt av angriperne og skutt. Tre døde umiddelbart, en fjerde døde på en lokal helseklinikk kort tid etter.

Ifølge organisasjonen kom deres egne ansatte seg i sikkerhet.

Kirkens Nødhjelp i Oslo omtalte i en pressemelding de drepte som «lokale fredsaktører som deltok på en fredskonferanse», men har fram til nå unnlatt å gi ytterligere detaljer om hvem de drepte var og hva som skjedde.

Nå – snart to uker etter - opplyser organisasjonen at deltakerne på fredskonferansen var «medlemmer fra to lokalsamfunn som kom sammen for å snakke om fred. Alle var menn i alderen 35 til 65 år, og det var blant annet flere ledere fra lokalsamfunnet».

Videre opplyser organisasjonen at de to ansatte som kom seg i sikkerhet var lokalt ansatte sjåfører.

– Vi sjekket den sikreste ruta

Organisasjonens landdirektør i Sør-Sudan er tilbakeholden og tydelig forsiktig med å uttale seg i saken, han avstår fra muntlig intervju og henviser til at etterforskningen i saken fortsatt pågår.

På epost gir Simonsen likevel, til slutt, noen korte svar på Panoramas spørsmål:

– Hvem hadde ansvar for sikkerhetsopplegget rundt konferansen?

– Det er de lokale myndighetene. Kirkens Nødhjelp har ikke ansvar for sikkerhetsopplegget på slike konferanser.

– Hvem hadde ansvaret for sikkerhetsopplegget rundt transport av deltakerne tilbake til sine hjemsteder etter at konferansen var over? Siden noen deltakere ble fraktet i Kirkens Nødhjelp sine biler er det nærliggende å tro at det var KN som hadde ansvaret for akkurat dette?

– Lokale myndigheter har ansvar for sikkerheten i området. Kirkens Nødhjelp har ansvar for å rutinemessig sjekke den sikreste ruta, noe vi også gjorde i dette tilfellet.

– Ba KN eller andre aktører på noe tidspunkt myndighetene og/eller sikkerhetsstyrker om væpnet eskorte i forbindelse med denne transporten? Hvis ikke, hva var i så fall motargumentene?

– Vi har ikke væpnet eskorte i forbindelse med fredskonferanser.

Etter det Panorama nyheter erfarer retter det sørsudanske politiets etterforskning i saken seg mot drapsmennene. KN selv er ikke mistenkt eller under etterforskning i saken.

Hevnangrepet

Målet med den tre dager lange fredskonferansen skal ha vært å skape fred og forsoning mellom folkegrupper i to landsbyområder, Lacharok og Arilo.

KN opplyser at konflikt om jord har vært en kjerne i motsetningene. Etter det Panorama forstår kommer befolkningen i de to naboområdene fra hver sin folkegruppe, lopit og tennet, som er henholdsvis største og tredje største folkegruppe i distriktet.

Volden stanset likevel ikke med angrepet mot KNs biler 29. april.

Morgenen 3. mai ble ytterligere seks personer drept i landsbyen Lacharok. Myndighetene omtaler hendelsen som et hevnangrep. Hvis dette er riktig, er til sammen 14 mennesker de siste par ukene drept i voldshandlinger som kan knyttes til motsetningene mellom de to folkegruppene.

Radio Tamazuj melder at det var bevæpnede ungdommer fra lokalsamfunnet Tennet som drepte seks lokale bønder og skadet ytterligere én – som en hevn for de tidligere drapene.

Ifølge nettmediet har de to lokalsamfunnene de siste tre årene vært involvert i kveg-raids mot hverandre og jevnlige drap.

– Jeg hadde ingen anelse

Etter de to drapshendelsene skal guvernør Louis Lobong Lojore ha «innkalt» Kirkens Nødhjelp til sitt kontor i delstatshovedstaden Torit.

– Jeg var bekymret og innkalte noen ansatte fra Kirkens Nødhjelp fordi jeg var ukjent med hva de har informert om. De fortalte meg så at de var i gang med en fredsdialog og at hendelsen kom overraskende på dem, sier guvernør Louis Lobong Lojore til Radio Tamazuj, og legger til:

– På tross av at jeg er sjef for delstaten, sjef for fred og forsoning, sjef for sikkerhet og sjef for administrasjonen – og jeg kan legge til også det humanitære – hadde jeg ingen anelse om hva som foregikk. Intensjonen om å forsone lokalsamfunn som hadde slåss var god, men innen fred og forsoning må folk informeres slik at vi skal kunne forberede noe som kalles sikkerhetstiltak, sier guvernøren – tilsynelatende ironisk.

Kirkens Nødhjelps landrepresentant Bent Simonsen skal, ifølge nettavisen, ha vært blant de som ble «innkalt» til guvernøren.

Selv skriver han til Panorama at han møtte «guvernøren og ministre i delstatsregjeringen for å overbringe kondolanser fra Kirkens Nødhjelp i forbindelse med de dypt tragiske hendelsene i forbindelse med fredsseminaret».

Guvernør Lobong, som ved ulike anledninger har uttalt seg kritisk til utenlandske bistandsorganisasjoner, nevner ikke at fredskonferansen mellom de to folkegruppene ble arrangert av delstatens eget freds- og forsoningsdepartement.

– Guvernøren må konsulteres

Overfor Panorama gjentar guvernørens presserådgiver John Oringa Godfrey budskapet fra sin sjef om at hendelsen kunne vært unngått bare guvernøren hadde blitt konsultert.

– Dette var en svært uheldig og trist hendelse. Samtidig var det svært uheldig at guvernøren ikke ble informert på forhånd. Guvernøren er ansvarlig for all sikkerhet og alt freds- og forsoningsarbeid og må konsulteres før slike aktiviteter iverksettes, sier han på telefon fra Sør-Sudan.

Presserådgiveren viser til at konfliktene mellom de to lokalsamfunnene var velkjente og hadde pågått i flere år.

– Det var konflikter rundt jord og kveg, og myndighetene har gjort mye for å prøve å roe ned situasjonen, sier han.

Delstatens minister for fredsbygging Marko Lokidor Lochapio innrømmer på sin side overfor Radio Tamazuj at han var informert om fredsdialogen og at det ble arrangert et innledende møte før den endelige fredskonferansen fant sted.

– Det var fram og tilbake om hvor møtestedet skulle være – men uten at man iverksatte sikkerhetstiltak. Fredsdialogen ble gjennomført med suksess og avslutningen var god, sier han til den lokale radiostasjonen – før han legger til:

– Det (de første drapene, red.anm.) skjedde da delegatene skulle fraktes tilbake til sine steder. Vi forstår ikke hva som er motivet bak. Myndighetene vil – gjennom sikkerhetsapparatet sitt – fortsette å søke etter kjernen til problemet, sier han.

– Vi ønsker at de skal bli her

På spørsmål fra Panorama om ikke delstatens departement for fredsbygging var informert og at møtet ble arrangert av delstaten svarer guvernørens presserådgiver at informasjonen fra Radio Tamazuj om dette «ikke er til å stole på fordi mediet ikke er tilstede på bakken» i det aktuelle området.

Han beklager ellers at en bilkolonne fra Kirkens Nødhjelp ble angrepet og lover at myndighetene vil sørge for at hendelsene vil bli etterforsket og at de skyldige bak angrepene vil bli arrestert og straffet.

Tross kritikken fra guvernøren er pressesekretæren hans tydelig på at delstatens forhold til Kirkens Nødhjelp fortsatt er godt.

– Kirkens Nødhjelp har operert i Sør-Sudan og her i regionen i 50 år. De er en del av Sør-Sudan. Vi ønsker at de skal være tilstede og utføre sitt viktige arbeid, sier John Oringa Godfrey.

Benådet og løslot kvegraidere

Sjefen hans, Louis Lobong Lojore , er en erfaren politiker fra regjeringspartiet SPLM og en støttespiller for landets president Salva Kiir. Han omtales som landets lengstsittende guvernør, har bakgrunn fra landets væpnede styrker og har blant annet i en periode vært landets etterretningssjef.

Den tidligere brigadegeneralen er fra folkegruppen toposa, han har vært guvernør i delstaten Eastern Equatoria i to perioder før den inneværende. Han har også vært guvernør i delstaten Kapoeta, men gjeninntrådte i rollen som leder av Eastern Equatoria etter en regionsammenslåing i 2020.

I en artikkel på nettstedet Eyeradio 13. august i fjor framgår det at Lobong hadde benådet og beordret løslatelse av 71 personer som var skadet i kvegraid som førte til drap på 235 mennesker måneden før.

Løslatelsen ble begrunnet med humanitære hensyn og ønsket om å fremme fredelig sameksistens mellom befolkningen i to lokalsamfunn.

Serverte grøt til de skadde

Et bilde spredd på sosiale medier viser guvernøren som serverer grøt til det som angivelig skal være skadde arresterte kvegraidere på sykehuset i delstatshovedstaden Torit.

Den fattige delstaten er kjent for å romme ulike folkegrupper og det oppstår hyppig lokale konflikter. Uroen er særlig relatert til kveg, beiteland og tilgang til vann.

For mange sørsudanere er kveget deres viktigste formue og inntektskilde. Tilsvarende vil det at en familie blir frastjålet kveget sitt være ensbetydende med sviktende inntekter, sult og nød.