Uten gode institusjoner økt risiko for vold og ekstremisme

Hilde Frafjord Johnson gjør i sitt innlegg "En stille revolusjon i norsk bistand" rett i å fokusere på behovet for godt styresett og sterke institusjoner som mål for bistand. Det er bred enighet om dette innen utviklingsforskning, noe som også reflekteres i 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Dette gjelder spesielt bærekraftsmål 16, som blant annet handler om å bygge effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Dette er viktig, ikke bare for å sikre levering av offentlige tjenester som for eksempel helse og utdanning, men også for å fremme rettferdighet og respekt for menneskerettighetene. Forskning har vist at der statlige institusjoner ikke ivaretar menneskerettighetene, er risikoen for konflikt og vold, samt voldelig ekstremisme, mye høyere.

Bilateral bistand spiller en viktig rolle i denne sammenhengen, og Frafjord Johnson peker på noen muligheter til å styrke norsk praksis på dette området. Det er imidlertid viktig å merke seg at multilaterale organisasjoner, inkludert FNs utviklingsprogram (UNDP), har prioritert dette arbeidsområdet i mange år og vil fortsette å gjøre det. UNDPs nylig vedtatte strategi for perioden 2018-2021 bygger på mange års erfaring i å støtte institusjoner i utviklingsland. Strategien tar utgangspunkt i 2030-agendaen og gir UNDP mandat til å styrke effektiv, ansvarlig og inkluderende styresett i våre samarbeidsland—noe som også omfatter inkluderende statlige institusjoner.

Sikrer kjernefunksjoner

Med sin vektlegging av utfordringer i sårbare land, prioriterer UNDP spesielt etablering av grunnleggende styresettfunksjoner i etterkant av konflikter. Dette innebærer rask, fleksibel og hensiktsmessig støtte for å gjenopprette myndighetenes grunnleggende handlekraft på områder som sikkerhet og rettferdighet, offentlig økonomisk forvaltning, grunnleggende offentlige tjenester og statlig sysselsetting, lokal styring og bistandsforvaltning. Det er altså en hovedoppgave for UNDP å sikre at disse kjernefunksjonene fungerer på en effektiv, ansvarlig og inkluderende måte. Tilnærmingen tar inn over seg at støtte til offentlig forvaltning ikke bare er av teknisk karakter, men ofte også svært politisk.

Offentlig forvaltning er ikke utelukkende en mekanisme for levering av tjenester, men også en viktig arena for å forhandle politiske oppgjør og danne regjeringer. Støtte fra det internasjonale samfunnet må anerkjenne det politiske aspektet av arbeidet, og betydningen av å jobbe med et bredt spekter av nasjonale interessegrupper for å sikre ansvarlighet og inkludering.

I dette arbeidet samarbeider UNDP stadig tettere med andre organisasjoner, blant annet andre FN-organer, Verdensbanken og IMF. Vi deler rammeverk for evaluering og prosjektplanlegging, noe som sikrer samkjørte og integrerte tilnærminger som best tjener de landene som mottar støtte. Denne tilnærmingen har blitt brukt i Sentral-Afrika, Libya, Jemen og andre steder. Frafjord Johnsons støtte til felles finansieringsmekanismer er spesielt velkommen som et viktig bidrag til samkjøring.

Sikrer kontinuitet

Støtte til multilaterale organisasjoner er i slike situasjoner også en viktig sikring mot tendensen blant bilaterale organisasjoner til å skifte fokus på grunn av innenrikspolitisk press eller internasjonale faktorer. Slikt press kan bety at et giverlands geografiske eller tematiske prioriteringer i en politisk syklus kan bli endret i den neste, noe som kan svekke stabilitet og fremgang i mottagerlandets utvikling. Med sin meget brede tilstedeværelse i utviklingsland kan UNDP sikre kontinuitet og langsiktige perspektiver som bilaterale organisasjoner noen ganger sliter med å tilby.

Her i Norge støtter UNDPs Oslo Governance Centre fredsbevarende arbeid ved å bruke det beste fra norsk og utenlandsk forskning for at FN-systemet skal kunne gi politisk og praktisk støtte for å skape bedre styresett. Vi fokuserer på gjennomføring og måling av framskritt i arbeidet med bærekraftsmål 16, og er med på å styrke ansvarlige, effektive og inkluderende institusjoner. Vi setter derfor pris på en ny diskusjon om utviklingshjelpens rolle i å støtte statens hovedfunksjoner.