Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling. Sjefsredaktøren er ansvarlig for innholdet.

Får norsk bistand – tjener det dobbelte av Erna Solberg

Ledere i flere norskstøttede internasjonale organisasjoner har lønninger på 4-5 millioner kroner. I en organisasjon for familieplanlegging tjente hele 25 ledere rundt én million kroner eller mer i 2015. Norad er bekymret for «lønnsfesten» og vurderer tiltak.

Tor Aksel Bolle
Publisert

Er det rimelig at internasjonale organisasjoner som i stor grad finansieres via bistand skal ha et svært høyt lønnsnivå? Norad er kritisk, og har tatt initiativ til en dialog med andre internasjonale givere.

-Vårt inntrykk er at få givere stiller tydelige krav når det gjelder lønn. Vi ser nå på mulighetene for en felles linje på dette, sier Wenche Fone (bildet) som er avdelingsdirektør ved avdeling for sivilt samfunn i Norad.

– Er det fordi dere mener lederlønningene i noen organisasjoner er urimelig høye?

– Vi er opptatt av at norske bistandspenger skal brukes så effektivt som mulig og at så mye som mulig skal nå ut til utviklingslandene.

– Kan det bli aktuelt å stille krav om at lederlønninger i organisasjoner Norge støtter ikke går over et visst nivå?

– Vi vurderer flere tiltak, men er i en tidlig fase. Dette dreier seg stort sett om store organisasjoner, de mottar penger fra en rekke ulike givere og kilder. Norge er bare en av mange givere. En mulighet kan være at Norge og eventuelt andre givere stiller krav om at norske penger ikke skal brukes til lederlønninger.

Det er Norad som forvalter støtten til de internasjonale organisasjonene IPPF, Conservation International Foundation, Environmental Defense Fund og Marie Stopes International.

Fone forklarer at Norad ikke har en systematisk oversikt over lønnsnivået i organisasjonene de støtter, men at direktoratet alltid foretar analyse av budsjett og regnskap til organisasjoner som mottar støtte. Når organisasjonene søker, må de også gi en detaljert oversikt over hvordan de norske pengene skal brukes. Det innebærer for eksempel at søkeren må spesifisere hvor mye av den norske støtten som går til lønn, reiser og andre administrative kostnader.

Lederne for store norske hjelpeorganisasjoner har lavere lønninger og godtgjørelser enn toppsjefene i norskstøttede internasjonale organisasjoner. Det viser en gjennomgang Bistandsaktuelt har gjort av organisasjonenes regnskaper og årsrapporter. ​

Jan Egeland, leder av Flyktninghjelpen, hadde i 2015 en årslønn på drøyt 1,2 millioner kroner. Han var med det den best betalte av generalsekretærene i de norske bistandsorganisasjonene. Men Egeland leder også den klart største organisasjonen, «et humanitært konsern» med over 5000 ansatte internasjonalt og årlige inntekter på rundt 3 milliarder kroner.

Med slike tall for arbeidsstokk og inntekter er Flyktninghjelpen å regne som en middels stor internasjonal humanitær organisasjon. Den er betydelig større enn flere av de internasjonale organisasjonene som er omtalt her, organisasjoner som gir lederne langt høyere lønninger enn det Egeland har.

De fleste generalsekretærene i de større norske organisasjonene har lønninger på rundt en million kroner. Pensjonsytelsene varierer imidlertid en hel del. Noen har avsetninger til pensjon på 100 000 - 200 000 kroner, andre får svært lite i pensjonsgodtgjørelse.

I Norge er det de statlige bistandssjefene som tjener best. Den høyest lønnede er Norfund-sjef Kjell Roland. Sjefen for det statlige investeringsfondet - med en forvaltningskapital på 14 milliarder kroner - fikk i 2015 nærmere 3,4 millioner kroner i lønn, pensjon og andre godtgjørelser.

Norske bistandspenger går til et stort antall internasjonale ikke-statlige organisasjoner. Om lag 80 ulike organisasjoner får Norad-støtte, mens noen også får UD-støtte. Norad-bevilgningen utgjør til sammen rundt 500 millioner kroner årlig, blant annet fra budsjettposter som er øremerket kvinnerettet arbeid og klima/skog.

Samtlige av organisasjonene er det man kaller «non-profit».I mange av organisasjonene er lønnsnivået likevel langt høyere enn det man er vant til fra «frivillig» sektor i Norge.

Har mottatt 160 mill. kr

Organisasjonen International Planned Parenthood Federation (IPPF) er en av disse, en organisasjonsom har mottatt drøyt 160 millioner kroner i norsk støtte siden 2013. Den norske støtten har vært gitt som kjernestøtte. Det innebærer blant annet at Norge ikke har stilt krav om hvor mye av den norske støtten som skal brukes på administrasjon.

IPPF er en paraplyorganisasjon som har 7 regionale kontorer og et hovedkontor i London med rundt 90 ansatte. I fjor fikk IPPF 32 millioner kroner i støtte fra Norge til sitt arbeid for kvinners reproduktive helse.

Toppsjefen, etiopieren Tewedros Melesse, mottok i 2015 lønn og godtgjørelser på om lag 3,1 millioner norske kroner. Det er omtrent det dobbelte av hva Norges statsminister Erna Solberg tjener. 24 andre ansatte tjente over 120 000 dollar, framgår det av IPPFs regnskap for 2015. (Ut fra gjennomsnittlig dollarkurs for dette året tilsvarer det lønninger på rundt en million kroner, eller mer.)

Organisasjonen Environment Defense Fund, der sju av åtte ledere tjente 2,5 millioner kroner eller mer, har som mål å bidra til økte private investeringer i skogbeskyttelse. Bildet er fra Amazonas. Foto: Lunae Parracho / Reuters / NTB Scanpix

Kritiske konsulenter

På slutten av fjoråret gjennomførte det svenske konsulentfirmaet Ternström Consulting en gjennomgang av IPPF på oppdrag fra Norad. I sin rapport skriver konsulentene følgende om lønnsnivået i organisasjonen:

«Evalueringsteamet fant at lønningene til IPPFs generaldirektør og toppledelse er for høye, og stiller spørsmål ved om det er rimelig at lønninger og andre ytelser er så høye. Det stilles også spørsmål ved om dette nivået faktisk er nødvendig for få tak i kompetent bemanning på toppnivå.»

Konsulentfirmaet påpeker at kostnadene ved regionalkontorene er lavere enn ved hovedkontoret i London og at det derfor trolig ville være mer kostnadseffektivt om IPPF flyttet mer av virksomheten fra hovedkontoret til regionalkontorene.

Bistandsaktuelt omtalte det høye lønnsnivået i IPPF allerede i 2013. Daværende statssekretær Arvinn Gadgil (SV) uttrykte den gang bekymring og ba den internasjonale organisasjonen om en redegjørelse. Gadgil lovet også at UD ville skaffe en oversikt over lederlønningene i organisasjonene Norge støtter. Men da Solberg-regjeringen overtok høsten 2013, ble dette arbeidet ikke videreført.

Høye skog-lønninger

Klima- og skoginitiativet har medført at Norge de siste årene har valgt å støtte en rekke amerikanske organisasjoner som jobber med temaet. Blant annet har Norge for perioden 2016-2020 bevilget 85 millioner kroner i støtte til den ikke-statlige organisasjonen Environmental Defense Fund (EDF).

Den norske støtten skal brukes til EDFs arbeid for å redusere avskogingen i Brasil, blant annet ved å bidra til økte private investeringer i skogbeskyttelse.

EDF har hovedkontor i New York, over 500 ansatte og samlede inntekter fra givere, på over en milliard kroner i året. Frederic Krupp, EDFs toppsjef, hadde i 2015 en lønn på rundt 4,4 millioner kroner. Organisasjonens rapport til amerikanske skattemyndigheter viser at 7 av 8 i ledelsen tjente 2,5 millioner kroner eller mer. Lederne mottok også i snitt over 300 000 kroner i «andre godtgjørelser».

En annen organisasjon som skal få norsk støtte i årene som kommer er Conservation International Foundation. Sjef og medgrunnlegger Peter Seligmann tjente i 2015 – i likhet med sin miljøsjefkollega Krupp – rundt 4,4 millioner kroner i året. Av de resterende lederne som er listet opp i organisasjonens skatterapport for 2015 er det tre sjefer som tjener over 2,5 millioner kroner og ti som tjener over en million kroner i året.

Den Washington-baserte organisasjonen er lovet 50 millioner norske bistandskroner i perioden 2016-2020 for å motvirke avskoging i Peru og Guyana.

Seks millioner for å bekjempe sult

Men lønnsgaloppen i internasjonale organisasjoner stopper ikke der. Briten Simon Cooke, som leder Marie Stopes International, hadde i 2015 en årslønn + bonus på tilsammen rundt 5,2 millioner kroner. Organisasjonen, som jobber med å gi kvinner tilgang til prevensjon og trygge aborter samt mødrehelse, har fått 12 millioner kroner i norsk støtte fra 2013 til 2016.

David Miliband, tidligere britisk parlamentsmedlem som nå leder nødhjelpsorganisasjonen International Rescue Committee, tjener knappe fem millioner kroner årlig. Den nylig avgåtte toppsjefen for Global Alliance for Improved Nutrition (GAIN), Marc van Ameringen, fikk også godt betalt for å bekjempe sult med en lønn og annen godtgjørelse på over 6 millioner kroner.

Også Helle Thorning-Schmidt gikk betydelig opp i lønn da hun gikk fra jobben som Danmarks statsminister til jobben som leder for Save the Children International. Som statsminister tjente Thorning-Schmidt rundt 1,8 millioner kroner, lønnen hennes som leder av Redd Barna-alliansen er på rundt 2,5 millioner kroner årlig pluss godtgjørelser.]

(Bistandsaktuelt har i denne artikkelen brukt gjennomsnittskursen for dollar og britiske pund mot kroner i 2015.)

utviklingsbransjen godt styresett Økonomi og næringsliv nyheter
Siste nytt fra forsiden
Powered by Labrador CMS