Afghanistan, Palestina, Sør-Sudan og Brasil er blant landene som mottar flest norske bistandskroner. Ifølge Human Rights Watch er menneskerettighetssituasjonen prekær i alle fire. I sin årsrapport tar organisasjonen for seg rettighetssituasjonen i mer enn 90 land. Den mer enn 600 sider lange rapporten er relativt dyster lesning. Alle foto: NTB Scanpix

HRW: Slik er rettighetssituasjonen i Norges fem største mottakerland

I sin årsrapport tegner Human Rights Watch et dystert bilde av situasjonen i Norges viktigste samarbeidsland, men HRW ser også positive utviklingstrekk. Menneskerettigheter er prioritert i utviklingsminister Nikolai Astrups og den blågrønne regjeringens politikk.

Publisert

Hvis bistanden vår skal være effektiv, må det være en vilje hos mottakerlandene våre til å respektere menneskerettighetene. For det første er menneskerettigheter viktig i seg selv. De har egenverdi. For det andre er det vanskelig å oppnå en stabil stat og utvikling hvis ikke menneskerettighetene blir oppfylt.

Nikolai Astrup (H) til Bistandsaktuelt, 2016

I Solberg-regjeringens nye regjerings-erklæring påpekes det at grunnleggende verdier som demokrati og menneskerettigheter er under press i en rekke land.

Den blågrønne regjeringen poengterer at «verden rundt oss har blitt mer uforutsigbar» og vil bidra til fred, demokrati og utvikling gjennom å fremme menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper, og rette mer oppmerksomhet mot sivile og politiske rettigheter.

I Jeløya-plattformen heter det at regjeringen vil samarbeide med andre land for å styrke slike rettigheter, og at «menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål» skal være et overordnet rammeverk for regjeringens utviklingspolitikk.

Menneskerettigheter:

  • Grunnleggende rettigheter alle – uavhengig av kjønn, religion eller nasjonalitet – har.
  • Rettighetene kan for eksempel handle om retten til sikkerhet, frihet fra tortur, rett til privatliv, vern mot diskriminering, tanke- og religionsfrihet, ytringsfrihet, rett til arbeid, helse og velferd.
  • I 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen består av 30 artikler. Senere har FN vedtatt ni konvensjoner som utdyper betydningen av menneskerettigheter
  • Det er verdenserklæringen og menneskerettighetskonvensjonene som hovedsakelig brukes i internasjonal folkerett.
  • Det er stater som er forpliktet til å følge det som står i verdenserklæringen og menneskerettighetskonvensjonene. I folkeretten er det derfor først og fremst stater som kan holdes ansvarlig for å bryte menneskerettighetene.
  • En stat begår et rettighetsbrudd hvis den ikke gjør det som står i konvensjonene den har forpliktet seg til.

Les mer på FN Sambandets nettsider.

Menneskerettighetene var mange steder i sterk motvind i 2017. Samtidig bar fjoråret også med seg mange bevis på at menneskerettighetsarbeid kan lykkes om innsatsen innrettes riktig, understreker Human Rights Watch´ World Report 2018.

I forordet til den 600 siders rapporten peker direktør Kenneth Roth blant annet på Tyrkia, Saudi-Arabia og Myanmar. Dette er land der manglende internasjonalt press har gjort det mulig for myndighetene å knuse opposisjon eller begå grusomheter mot sivilbefolkningen. Rapporten fremhever også situasjonen i Syria, Somalia, Nigeria og flere konfliktherjede land som særlig bekymringsfull.

HRW mener det er viktig at rettighetssituasjonen i mange land ikke fører til apati, men heller til mer fokus og samhandling på tvers av landegrenser, og poengterer at «populist-bølgen kan reverseres dersom myndigheter (i ulike land) er villige til å anstrenge seg for menneskerettighetene».

Dette er noe av det Human Rights Watch´ årsrapport for 2017 trekker frem om rettighetssituasjonen i de fem landene som mottok mest norsk bistand i 2016. Det er viktig å understreke at flere av landene nesten ikke mottar stat-til-stat-bistand, og at norsk samarbeid med disse landene i hovedsak er humanitær bistand:

1: Syria

Krigens brutalitet: Krigen i Syria har skapt en av de største humanitære krisene i vår tid. Konflikten truer både regional stabilitet og internasjonal sikkerhet, og har satt landet, som før krigen hadde relativt god vekst, flere tiår tilbake utviklingsmessig.

Syriske myndigheter har brukt kjemiske våpen mot sivile i opposisjonskontrollerte områder. Med støtte fra Russland og Iran har myndighetene også gjennomført militære angrep mot sivile, tilbakeholdt humanitær hjelp, brukt sult «som krigstaktikk» og brutt folkeretten gjentatte ganger.

Også ikke-statlige væpnede grupper har begått en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet ved å vilkårlig angripe og bortføre sivile, samt hindre mennesker tilgang til humanitærhjelp. Terrorgruppen IS har blant annet brukt sivile som menneskelige skjold. Listen over menneskerettighetsbrudd er lang.

Ingen vet sikkert, men ifølge HRW-rapporten er mer enn 400 000 mennesker drept i den syriske konflikten siden 2011.

Tvunget på flukt: Mer enn fem millioner mennesker er flyktninger i andre land og minst seks millioner er på flukt inne i Syria. I juni 2017 anslo FN at mer enn en halv million befant seg inne i beleirede områder, uten tilgang til humanitær hjelp.

2: Brasil

Brasil er verdens femte største land målt i både areal og folketall, og åttende største økonomi. En lengre periode med vekst og fattigdomsbekjempelse har gått over i økonomisk tilbakegang og store politiske utfordringer.

Vold: Utbredt vold – ofte fra kriminelle gjenger – hjemsøker mange brasilianske byer. Misbruk fra politiet, inkludert utenomrettslige henrettelser, bidrar til en syklus av vold og underminerer vanlige menneskers sikkerhet, ifølge HRW.

Fengselsvesenet: Overbefolkning og underbemanning gjør det umulig for fengselsmyndighetene å opprettholde kontroll i mange fengsler. De mer enn 650 000 innsatte – 67 prosent flere enn brasilianske fengsler er bygget for – mangler i stor grad tilgang til helsetjenester og andre grunnleggende rettigheter.

Kvinners rettigheter: Med noen få unntak, som ved voldtekt, er abort ulovlig i Brasil. De som aborterer ulovlig, risikerer ikke bare skader eller død, men kan få fengselsstraff på inntil tre år, mens personer dømt for å utføre ulovlig abort kan få fire år. Anslagsvis 416 000 brasilianske kvinner fikk utført abort i 2015, men offentlig godkjente leger utførte kun 1667 aborter dét året.

Funksjonshemmede: I januar 2016 trådte en ny lov om funksjonshemmedes rettigheter i kraft. Loven krever at offentlige myndigheter prioriterer funksjonshemmede når de tilbyr tjenester knyttet til bl.a helse og utdanning.

LGBT: Menneskerettighetsombudsmannens kontor mottok 725 klager om vold, diskriminering og andre overgrep mot lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle (LGBT) personer i første halvdel av 2017.

Urfolk: Vold mot aktivister og urfolksledere involvert i konflikter over landrettigheter fortsetter å øke. I 2016 døde 61 personer, det høyeste antallet siden 2003, og fra januar til oktober 2017 ble 64 drept, ifølge den katolske kirkes landkommisjon. Samtidig halverte regjeringen budsjettet for Funai i 2017. Etaten er ansvarlig for å beskytte urfolk. Rapportører fra FN og den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (IACHR) uttalte at «urfolk og miljø-rettigheter er under angrep» i Brasil, heter det i HRW-rapporten.

3: Afghanistan

Siden 2001 har Afghanistan med betydelig internasjonal støtte etablert en demokratisk stat, styrket sivilt samfunn, bygget opp infrastruktur og oppnådd viktige utviklingsfremskritt innen blant annet av helse og utdanning. Landet står imidlertid fremdeles overfor store utfordringer, og vil være avhengig av internasjonal sivil og militær bistand i mange år fremover.

Harde kamper mellom afghanske regjeringsstyrker og Taliban, Islamic State of Khorason Province (ISKP) samt ulike militsgrupper ble ytterligere intensivert i 2017 – og forårsaket enda et år med mange sivile drepte.

Barns rettigheter: I 2016 kriminaliserte afghanske myndigheter rekruttering av soldater under 18 år, men likevel er praksisen fortsatt utbredt, spesielt i politistyrken ALP og og regjeringsvennlige militser.

Både de afghanske sikkerhetsstyrker og Taliban fortsatte å bruke skoler til militære formål. Dette påvirker mulighetene for skolegang for tusenvis av barn.

Konfliktrelaterte dødsfall og skader på barn var fortsatt høyt i 2017, med 689 dødsfall og 1791 skader de første ni månedene av 2017.

Demokratisering: Regjeringen kunngjorde at valg til distriktsråd og parlamentsvalg skulle avholdes i juli 2018, tre år etter planen. Men fordi sikkerhetssituasjonene er som den er, er det ifølge HRW lite trolig at valgene vil bli gjennomført.

Landets myndigheter vedtok en lov mot tortur, men lykkes ikke å påtale lovbrytere. En rapport fra FN-organisasjonene UNAMA dokumenterte likevel det høyeste antallet tortur-tilfeller i afghanske fengsler siden 2010. For eksempel skal politiet i Kandahar – et område der Taliban står sterkt – ha stått for grotesk tortur, der innsatte blant annet fikk tvangsinnført vann i magen eller fikk elektrisk støt.

Kvinners rettigheter: En lenge lovet plan fra den afghanske regjeringen om å implementere FNs sikkerehetsråds resolusjon om kvinners deltagelse i fred og forsoningsarbeid ble ytterligere forsinket i 2017. Fredssamtalene The Kabul Process ble gjennomført med kun to kvinnelige (av 47) deltagere. Lovede reformer for å stoppe «jomfru-undersøkelser» mot kvinner i varetekt eller fengsel for såkalte moralforbrytelser ble ikke realisert.

4: Palestina

Israelske myndigheter fortsatte å diskriminere palestineres rettigheter, blant annet ved å begrense muligheten til å bevege seg, samt restriksjoner på import av varer og tjenester. Både på Gaza og Vestbredden har dette enorm innvirkning for den palestinske befolkningens hverdag.

Ulovlige bosettinger: Israelske myndigheter utvidet også ulovlige bosettinger på Vestbredden. Israel driver et to-delt system som favoriserer israelske bosettere, mens palestinerne pålegges tøffe restriksjoner. Mens bosetningene ble utvidet i 2017, ødela israelske myndigheter 381 boliger og annen palestinsk eiendom. Mer enn 600 000 israelske bosettere bor nå ulovlig på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Vold: Spenninger rundt Tempelhøyden i juli utløste mer vold. Israelske sikkerhetsstyrker brukte våpen mot demonstranter på Vestbredden og ved Gaza-grensen. Palestinere, «de fleste av dem tilsynelatende uten en formell tilknytning til noen væpnet gruppe», utførte sporadiske kniv- og skyteangrep mot israelere. Mellom 1. januar og 6. november drepte israelske sikkerhetsstyrker 62 palestinere, inkludert 14 barn. Minst 3494 palestinerne ble skadet. Palestinere drepte minst 15 israelere i løpet av samme periode, inkludert 10 soldater. 129 israelere ble skadet i konfliktrelaterte hendelser på Vestbredden og i Israel.

Palestinske væpnede grupper sendte 10 raketter mot Israel fra Gaza i fjor. Ingen ble skadd i angrepene, men de forårsaket frykt i de berørte byene i Israel.

Fengslinger: I november hadde israelske myndighetene 6154 innsatte i israelske fengsler. Det overveldende flertallet av disse er ifølge HRW palestinere. På palestinsk side hadde myndighetene på Vestbredden og i Gaza arrestert en rekke aktivister. Noen av disse ble utsatt for tortur.

I februar dømte en israelsk militærdomstol soldaten Elor Azaria til 18 måneders fengsel for drapet på en palestiner som hadde knivstukket en annen soldat. Dommen ble senere redusert til 14 måneders fengsel, men er likevel sjelden, da israelske myndigheter svært sjelden påtaler sikkerhetsstyrker og bosettere som angriper palestinerne. Mellom 2013 og 2016 avviste eksempelvis politiet mer enn 90 prosent av rapportert bosettervold.

Barns rettigheter: Israels sikkerhetsstyrker arresterte også i 2017 palestinske barn mistenkt for kriminelle handlinger, vanligvis steinkasting. I juni, da HRW sjekket dette, holdt Israelske myndigheter 315 palestinske barn i militær varetekt.

5: Sør-Sudan

Sør-Sudans borgerkrig gikk inn i sitt fjerde år, med svært voldsomme krigshandlinger i store deler av landet. De humanitære behovene spredte seg over hele Sør-Sudan, og en million mennesker stod på kanten av en sultkatastrofe.

På flukt: Nesten to millioner mennesker er internt fordrevet, og ytterligere to millioner har søkt tilflukt i nabolandene.

Begge parter i borgerkrigen har begått overgrep mot sivilbefolkningen som kvalifiserer til krigsforbrytelser, blant annet plyndringer, angrep mot sivile og ødeleggelse av sivile eiendeler, overgrep og tortur, voldtekt. Noen av overgrepene kan ifølge HRW karakteriseres som «forbrytelser mot menneskeheten».

Seksuell vold: FNs generalsekretærs rapport om seksuell vold fastslo en markant økning i tilfeller av «seksuell vold begått av menn i uniform» de siste to årene. Lite er gjort for å straffeforfølge seksuelle overgrep, ifølge HRW.

Media: Journalister utsettes for trakassering, trusler, og sensur. Landets myndigheter fortsatte å begrense media, undertrykke kritikere og fengsle mennesker de mente var opponenter mot regimet.

Hjelpearbeidere: FN beskrev Sør-Sudan som en av verdens farligste steder for hjelpearbeidere – der minst 83 er drept siden konflikten startet i desember 2013. Bare i løpet av 2017 ble 16 hjelpearbeidere drept på jobb.

Alle bistandstall er fra 2016, da Norads statistikk for budsjett-året 2017 enda ikke er tilgjengelig. Les mer om norske prioriteringer her: Norsk bistand i tall.

  • Les Human Rights Watch Global Report 2018 her.
Powered by Labrador CMS