Dette er rådene til foreldre når barn opplever bombing

I en bygning brukt som barneskole i Kyiv-regionen i Ukraina våren 2023 er Panoramas journalister tilstede i det en høy og skjærende lyd fyller klasserom, korridorer og lærerværelser. Ingen sier noe, men alle gjør det samme. «Hanna» (9) og medelevene skyver penal og bøker raskt ned i ranselen. Ytterjakken er allerede på. 

Nå stiller hvert barn opp ved siden av pulten sin. Så kommer lærerens beskjed: «Inn på rekke, nå går vi, følg etter meg!»

Dette er virkelighet, ingen øvelse. Likevel foregår alt i rolige former. Uten tegn til panikk eller redsel.    

Den samme rolige oppførselen ser vi i en stor kjeller fem – ti minutter senere, etter at barna har marsjert på to rekker de 300 meterne til tilfluktsrommet. Dette er rutine. Tegneblokker og fargestifter ligger og venter på dem. Barnesang, småprat og munterhet. Oppe i det hele: Rolige voksne som gjør alt de kan for å ikke skremme barna.

– Tolker fare gjennom de voksne

– Barns opplevelse av en stressende situasjon handler i stor grad om hvordan de voksne takler den, sier Gunvor Knag Fylkesnes, kommunikasjonsdirektør i Redd Barna. 

Hun forteller at internasjonale organisasjoner som jobber med bistand til barn i krig sammen har utviklet et sett retningslinjer for de ansatte og deres rådgivning.

– Dessverre er dette for tida høyst relevant både i Ukraina, Gaza og i andre krigsområder, fastslår hun.

– Våre ansatte som jobber med barns beskyttelse har fått opplæring i dette. De skal blant annet gi opplæring til lærere og voksenpersoner så de vet hvordan de best møter barn i slike stressende situasjoner. I tillegg skal de gi individuell oppfølging av de barna som er mest preget, sier Fylkesnes.

Hun karakteriserer situasjonen nå for Gazas to millioner innbyggere som «helt ekstrem».

– Krig i en barnehage

– Det pågår omfattende bombing hver natt, og ingen steder er trygge. En av våre ansatte forteller oss at han nå kun har ett simpelt ønske for seg selv – at familien hans kan våkne opp trygt neste morgen.

Redd Barna-representanten viser til at det ikke finnes bomberom i Gaza, noe som blant annet skyldes den 16 år lange israelske blokaden av området. Innsatsvarer som armeringsjern og sement blir stoppet ved grensene.

FNs spesialutsending for fredsprosessen i Midtøsten Tor Wennesland understreket overfor NRK-Dagsnytt tirsdag at krigen i Gaza er helt spesiell. Han sammenlignet den med å drive krig i en barnehage. 

Alarmerende funn 

Gaza har en av de yngste befolkningene i verden. Omlag halvparten av befolkningen i Gaza er under 18 år og nesten 40 prosent er 14 år og yngre, ifølge nasjonal statistikk.

Save the Children gjorde i fjor en undersøkelse av barns psykososiale helse i det krigsherjede Gaza som ga alarmerende resultater: Fra 2018 til 2022 hadde andelen barn i Gaza som opplevde følelsesmessige plager økt fra 55 til 80 prosent.

Undersøkelsen fant en kraftig økning i barn som følte seg: 

• redde (84 prosent i 2022 sammenlignet med 50 prosent i 2018) 
• nervøse (80 prosent sammenlignet med 55 prosent)
• triste eller deprimerte (77 prosent sammenlignet med 62 prosent) 
• og sørgende (78 prosent sammenlignet med 55 prosent) 

Undersøkelsen fant også at mer enn halvparten av Gazas barn har vurdert selvmord og at tre av fem skader seg selv.

Dette er noen av de vanligste rådene Redd Barna, Unicef og andre barneorganisasjoner gir til familier som opplever bombing:

• Prøv å være så positiv, omsorgsfull og medfølende som mulig. Barn leser hva som skjer i din oppførsel.

• Klem barna dine hvis de vil, og la barna «kroe seg sammen» på fanget ditt.

• Syng kjente barnesanger sammen. Det gir en følelse av trygghet.

• Unngå åpen konflikt og konfrontasjon mellom venner og familie.

• Akseptér måten barnet ditt gir uttrykk for følelser på.

• Jo mer du selv får støtte fra andre, jo bedre vil du være i stand til å hjelpe barna dine.

• Be sammen med barnet ditt hvis du tror på en gud eller en form for spiritualitet.

• Ikke oppmuntre til følelser av sinne eller hevn hos barna dine. Dette vil bare øke angsten hos barna.

• Overfor ungdom, sørg for å balansere mellom å behandle dem som voksne (fortelle sannheten, dele tankene dine med dem, gi dem ansvar), men la dem også be om støtte når de trenger det. 

Les mer: Unicef: How you can support your child during bombing

Måter å redusere stress på: 

• Pusteøvelser: Prøv å «lukte blomster»: Be barnet ditt å forestille seg at det lukter en blomst, pust deretter dypt inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. 

• Den lille kaninen: Akkurat som en kanin i hagen, oppmuntre barnet ditt til å ta tre raske snuser inn gjennom nesen, og en lang pust ut gjennom munnen. 

• Stressball: Lag din egen «stressball» ved å fylle tøy, plastposer eller ballonger for eksempel med tørre linser eller ris. Klem ballen når du føler deg stresset. Hensikten er å frigjøre muskelspenninger. 

Øvelser i positiv fantasi: 

• Se for deg et trygt rom sammen, uansett hvor dette måtte være. La barnet ditt uttrykke hva det ser og føler på dette stedet. 

• Minn barnet ditt om tidligere positive erfaringer og samvær med familie og venner. 

Prøv i så stor grad som mulig: 

• Prøv å sikre at grunnleggende behov blir dekket (mat, drikke, klær, bleier, toalettbesøk). 

• Prøv å bygge opp en daglig rutine. Daglige rutiner gir stabilitet og trygghet om at noe i det minste er konstant og under kontroll. 

• Unngå å utsette barn for unødvendige bilde- eller lyd-detaljer: i det virkelige liv, på tv, fra radio eller på telefonen. 

• Prøv å unngå å lede barnet ditt til å føle en viss følelse. Noen barn kan være veldig tilbakeholdne og stille under et bombeangrep, mens andre kan være sinte. Bekreft og aksepter følelsene deres. 

Øv med barnet ditt: 

• Hva gjør vi når bombing pågår? Hva gjør vi etterpå? Hvis det er et krisesenter tilgjengelig, øv deg på å løpe til krisesenteret. Å lage en rutine ut av bombingen kan redusere stress betydelig og gi barnet ditt en viss følelse av kontroll. 

• Ha en «nødpose» lett tilgjengelig. Den skal inneholde basisting du kan ta med deg når du flytter til et krisesenter eller et tilfluktsrom. Ta med noen små leker i vesken, sammen med mat, drikke, bleier, reserveklær, telefon, dokumenter, osv.

Gi barna noen enkle regler for fysisk sikkerhet: 

• Vis barnet hvordan det skal ta dekning når det er en bombe i nærheten: legg deg ned på magen, dekk til ørene og åpne munnen litt. 

• Hvis det ikke er ly tilgjengelig, er det bedre å stå i trappen til en bygning og holde seg unna vinduer. 

• Minn barnet på å unngå å berøre ukjente gjenstander eller ruiner etter bombingen for å unngå kontakt med eksplosiver. 

Les mer:

Her løp det glade barn i gangene