Israelske bosettere drømmer om å vende tilbake til Gaza

Israel okkuperte Gazastripen fra Egypt i 1967 og etablerte i årene som fulgte hele 21 bosetninger på den lille landstripen langs kysten av Middelhavet.

Hver bosetter ble tilgodesett med 400 ganger mer jord og 20 ganger så mye vann som palestinerne og levde relativt bekymringsløse liv, avskjermet fra de 1,3 millioner palestinerne.

I 2003 foreslo daværende statsminister Ariel Sharon å overlate Gaza til palestinerne, først og fremst for å styrke Israels sikkerhet og bedre landets rykte internasjonalt.

I februar 2005 godkjente den israelske nasjonalforsamlingen planen , og i august samme år ble de siste av rundt 9000 bosettere hentet ut med makt av israelske sikkerhetsstyrker. Mange av bosetterne har siden aldri gitt opp drømmen om en dag å kunne vende tilbake.

Som å bo i paradis

66 år gamle Hannah Picard bodde på Gazastripen i 16 år og legger ikke skjul på at hun gjerne vil tilbake.

– Selvsagt skal vi tilbake, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Picard bor i dag i en treroms leilighet i Jerusalem, men kaller det sitt midlertidige hjem.

– Innerst inne drømmer vi om å vende tilbake, fordi det er hjemmet vårt. Det var som å bo i paradis, sier hun.

Ikke annet valg

Oded Mizrahi, som jobber på Gush Katif-museet i Jerusalem, oppkalt etter en av de israelske bosettingsblokkene i Gaza, håper også at de israelske styrkene nå rydder vei for at han og andre bosettere snart kan vende tilbake dit.

– Vi vet ikke akkurat hvordan det kommer til å skje, men alle forstår at Hamas ikke kan bli værende der, sier han til AFP.

– Vi har ikke noe annet valg enn å ta styring i Gaza, sier Mizrahi.

På museet der han jobber selger de bøker, bilder og suvenirer fra Gaza-bosetningene, samt T-skjorter med teksten «Vi skal hjem» for 35 shekel, rundt en hundrelapp.

Hus på stranda

Det israelske eiendomsselskapet Harey Zahav, som er beryktet for å bygge ulovlige bosetninger på Vestbredden, bidro også til å tenne håpet med annonser i sosiale medier for noen uker siden.

«Et hus på stranda er ingen drøm!» lød teksten, ledsaget av tegninger av villaer på stranden i Gaza.

Dette lød som musikk i mange av de tidligere bosetternes ører, men Harey Zahavs eier Zeev Epstein understreket overfor israelsk TV at det ikke foreligger noen konkrete byggeplaner i Gaza.

– Denne kampanjen uttrykker et ønske om å returnere til Gaza, men vi har ingen prosjekter på gang der, forsikret han.

Bosetter-aktivister

Ønsket om å returnere deles av Yossi Dagan, som via Samaria Regional Council leder 35 bosetninger nord på Vestbredden. Den samme drømmen deles også av flere hundre andre bosetter-aktivister.

– Få høre om du støtter kravet om på nytt å etablere jødisk bosetting på hele Gazastripen. Nasjonen venter på deg, var hans budskap til statsminister Benjamin Netanyahu i slutten av november.

Dagan tilhører i likhet med Netanyahu høyrepartiet Likud og er kjent for å ha en viss innflytelse over statsministeren. Han var sentral da Knesset i mars vedtok en lovendring som åpner for å etablere flere bosetninger nord på Gazastripen.

– Ingen uskyldige i Gaza

Den tidligere brigadegeneralen Zvika Fogel, som sitter i nasjonalforsamlingen for Jødisk makt, et av partiene i Netanyahus regjeringskoalisjon, vil også gjenreise israelske bosetninger i Gaza.

– Vi må ta kontroll over området nord for Gaza-elven og etablere nye jødiske bosetninger, sa han nylig til den israelske kringkasteren Reshet Bet.

Fogel, som leder den nasjonale sikkerhetskomiteen i Knesset, vakte også oppsikt i oktober da han hevdet at Hamas utgjør en større fare for jøder enn det nazistene gjorde, at det «ikke fins noen uskyldige i Gaza», og at alle palestinere der derfor må regnes som legitime mål.

Oppsikt vakte han også da han noen måneder tidligere oppmuntret bosettere til å « brenne ned » den palestinske byen Hawara siden den israelske hæren i hans øyne ikke gjorde det som måtte gjøres.

Omstridt notat

Et lekket notat fra det israelske etterretningsdepartementet, datert 13. oktober, skapte også en flom av spekulasjoner om hvilke planer Israel har for Gaza.

Departementet ledes av Netanyahus partikollega Gila Gamliel, og det ti sider lange notatet tar til orde for å fordrive Gazas 2,3 millioner innbyggere til Sinai-ørkenen i Egypt.

Over 1,9 millioner palestinere i Gaza er alt drevet sørover på landstripen, og mange av dem har nå søkt tilflukt i Rafah-området på grensa. Egypt nekter å akseptere en slik plan, og omverdenen har gjort det klart at det vil være å anse som etnisk rensing dersom Israel gjør alvor av dette.

Lengre nærvær

Netanyahu selv har verken tatt åpent tatt til orde for å tømme Gaza for palestinere eller for å etablere nye bosetninger der, men det har finansminister Betzalel Smotrich.

– For å være trygge må vi kontrollere territoriet, og for å ha kontroll militært over lengre tid må vi ha en sivil tilstedeværelse, sa den ultranasjonalistiske ministeren på fjorårets siste dag.

– Hvis vi handler strategisk riktig, og det bare er 100.000 eller 200.000 arabere igjen i Gaza, ikke 2 millioner, vil hele oppfatningen om krigen være annerledes, sa han.

Dette klinger ikke godt i Washington, som insisterer på at Gazastripen tilhører palestinerne.

– Etter vår mening er det verken fornuftig av Israel, eller til det beste for Israel, å reokkupere Gaza i lengre tid, sa president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan da han besøkte Israel i desember.

– Kontrollen over Gaza, administrasjon i Gaza og sikkerheten i Gaza må overføres til palestinerne, sa han.

(©NTB)