Ødelagt infrastruktur – og altfor lite vann
Nesten ikke mat – og tomme butikker
– Sosial orden er i ferd med å kollapse
Slik lever de sør på Gazastripen nå
Etter nær fire uker med bombing av Gaza, har halvannen million mennesker flyktet hjemmefra, ifølge FN-anslag. Den humanitære situasjonen blir bare verre dag for dag, påpeker Norsk Folkehjelps landdirektør for Palestina. – Denne krisen viser at det finnes et «de andre», at alle liv ikke er like mye verdt, sier Leger uten grensers generalsekretær.
– Vi får rapporter fra våre lokalt ansatte som gjør det vanskelig å sove om natta. Samtidig vet jeg at de nesten ikke sover, på grunn av ekstremt mange pasienter og den kontinuerlige bombingen, sier Leger uten grensers generalsekretær Lindis Hurum.
Etter 27 dager med intens israelsk bombing, er mer enn 9000 mennesker drept, ifølge OCHA-beregninger.
FN-organisasjonen viderebringer informasjon
fra Gazas Hamas-styrte helsemyndigheter, som fremholder at tallene
inkluderer minst 3800 barn og 2000 kvinner. I tillegg skal minst 23 000 mennesker være skadd de siste ukene.
Men bombardementet har også bidratt til en masseflukt – der nær 1,5 millioner mennesker nå skal ha forlatt hjemmet.
OCHA rapporterer at hundretusener er innlosjert i skolebygg eller utenfor sykehus. Hos vertsfamilier og i overfylte teltleire.
Og noen steder er kapasiteten sprengt, ifølge FN, som eksempelvis viser til at 22 000 mennesker har søkt tilflukt i en skole drevet av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Dét er ti ganger mer enn kapasiteten ved skolen.
Her er noen av utfordringene i Gaza nå:
VANN: De tre rørledningene som fører vann fra Israel til Gaza har alle vært ute av drift, men igår ble den som sørger for vann til det såkalte «midt-området» gjenåpnet for første gang på tre uker. Vanntilførselen fra Israel til Khan Yunis, som av uklare grunner stoppet 30. oktober, er ikke gjenopprettet, mens et tredje vannrør til nordlige Gaza også er stengt. Driften av to sjøvanns-avsaltingsanlegg driftes på rundt 40 prosent kapasitet. Sammen med 120 brønner og 20 pumpestasjoner, har dette bidratt til at noen husstander får vann noen timer hver dag. Av de 374 lastebilene som har krysset Egypt-grensa siden 21. oktober, har minst 26 fraktet drikkevann og vannrenseutstyr.
MAT: Elleve bakerier (seks i Gaza by, to i Jabalia, to i «midt-området» og ett i Khan Yunis) er også ødelagt i bombeangrep, og fra 1. november har kun ett av bakeriene som har kontrakt med Verdens matvareprogram (WFP), samt åtte mindre bakerier vært i drift på Gazastripen. FN-organisasjonen UNRWA forsyner fortsatt disse med mel, og har også distribuert varme måltider til internt fordrevne i noen utvalgte områder.100 av lastebilene som har krysset Rafah-grensen siden 21. oktober har fraktet matvarer.
KLOAKK: De fleste av Gazas 65 kloakkpumpeanlegg er ikke operative. Hoved-vannrørledningen mellom Rafah og Khan Younis er skadet, og ingen av de tre rørledningene som Israel tidligere opererte, fungerer. Ødelagte vannrensesystemer gjør at omtrent 130 000 kubikk urenset avløpsvann renner ut i havet utenfor Gaza, hver dag. Helsearbeidere har dokumentert en økning i tilfeller av hud- og diarésykdommer blant internt fordrevne på grunn av utilstrekkelig tilgang til vann og sanitærtjenester.
HELSETJENESTER: 14 av 35 sykehus med døgnkapasitet er ikke virksomme, ifølge Gazas helsemyndigheter. I tillegg er 71 prosent av alle primærhelsetjenester satt ut av spill. Det har vært 101 direkte-angrep på helsefasiliteter, og minst 25 ambulanser er ødelagt etter nær fire uker med massiv israelsk bombing. Alle sykehus som er i drift jobber med redusert bemanning. Av de 374 lastebilene som har krysset Rafah-grensen siden 21. oktober, har minst 103 brakt med seg medisinsk utstyr. Det har bidratt til at ni UNRWA-helsesentre og 92 mobile helse-team fortsatt er operative i sør.
ELEKTRISITET: Gaza har vært uten strømforbindelse siden 11. oktober, etter Israels stans i strøm- og drivstoffforsyninger til Gaza, som igjen utløste stenging av Gazas eneste kraftverk. Dette har tvunget essensiell infrastruktur, som sykehus, til å stole på nød-generatorer, som igjen er begrenset av knapphet på drivstoff.
KOMMUNIKASJON: Gazas telekommunikasjons- og internettjenester har vært helt nedstengt to ganger siden Hamas-angrepet mot Israel for snart fire uker siden. Mobilselskapet Jawwal, som betjener 85 prosent av innbyggerne, har meldt at 65 prosent av selskapets mobilmaster har blitt ødelagt de siste ukene.
MSF: Utfører kirurgi uten bedøvelse
Leger uten grensers generalsekretær Lindis Hurum forteller til Panorama at hun har 300 palestinske kolleger inne på Gazastripen.
– Noen av dem har flyttet seg til Sør-Gaza for å søke tilflukt fra bombingen for seg og sine. Men mange prøver fortsatt å gi livreddende hjelp under helt ekstraordinært krevende forhold – forhold jeg ikke kan huske å ha fått beskrevet før: kirurgi uten bedøvelse, å rense sår med eddik...
I tillegg til mangel på adekvat medisinsk utstyr og all krigsskadene, kommer fødsler, blindtarmbetennelser, kreft – helsebehov der folk ikke får den hjelpen som trengs.
– Som resten av befolkningen i Gaza er mine palestinske kolleger også redde og utmattet. Situasjonen er allerede katastrofal, men om dette fortsetter vil det nå dimensjoner som er vanskelige å ta inn over seg. Uten rent vann vil også allerede sårbare mennesker kunne få alvorlige diarésykdommer som lett kan spre seg når folk bor så tett under uhygieniske forhold, sier generalsekretæren.
Hurum har jobbet i en lang rekke kriser, sett lidelse på nært hold. Situasjonen som nå utspiller seg i Gaza gjør likevel inntrykk på den erfarne hjelpearbeideren.
– Jeg føler noe revner i meg nå. Mellom oss mennesker. I verden. Og jeg greier ikke logge av den direktesendte overføringen av menneskelige lidelse som dokumenterer daglige brudd på både internasjonal humanitær rett og grunnleggende medmenneskelighet. Regler jeg trodde vi alle var enige om, gjelder ikke lenger: er det virkelig slik at vi ikke, alle, uansett, kan være enige om at det ikke er greit å begå massedrap på barn, spedbarn og fostre? spør Hurum.
Hun omtaler situasjonen som en krise for menneskeheten.
– Denne krisen viser at det finnes et «de andre», at alle liv ikke er like mye verdt. Men ingen av oss, og særlig ikke verdens ledere, kan fortsette å støtte eller taust stå og se på denne grusomme likegyldigheten til menneskeliv, sier Hurum.
Norsk Folkehjelp: Permanent sjokktilstand
Også Kelly Flynn, Norsk Folkehjelps landdirektør i Palestina er oppskjørtet over den humanitære situasjonen for mer enn to millioner mennesker.
– Dette blir verre dag for dag. Ingen steder er trygge, ingen føler seg trygge, og ingen klarer å sikre seg det de trenger av mat, vann og medisiner, sier hun til Panorama.
Hun minner om at Gazas befolkning befinner seg i en tilværelse uten strøm, uten tilgang til rent vann, uten kokemuligheter eller sanitæranlegg.
– Alle sosiale tjenester er nødlidende i denne ekstreme situasjonen, og sosial orden er i ferd med å kollapse. Mange barn er i en permanent tilstand av sjokk. Og foreldre står overfor det umulige – hvordan forklarer man egentlig barna hva som skjer, og hvorfor? Framtiden føles utrolig usikker for alle jeg har kontakt med, sier Flynn.
Selv befinner hun seg i Jordans hovedstad Amman, etter at organisasjonens ledelse i Oslo besluttet å fly henne ut fra Vestbredden som følge av at situasjonen også der er blitt uoversiktlig. Hun sier gisseltakingen under Hamas-angrepet 7. oktober og Israels svar på angrepet, med kontinuerlig bombing av Gaza, bidro til at hun forstod at konflikten denne gangen ville eskalere. Flynn forteller at hun har daglige telefon-møter med sine ni team-medlemmer, Norsk Folkehjelps lokalt ansatte på Gaza.
– De beskriver hvordan de er nødt til å lage mat over ild, at de er avhengig av levende flammer for lys og varme. Gaza er blitt bombet tilbake til middelalderen. Og når mobilnettet har vært nede, har de følt på en dyp isolasjon i tillegg. En av mine team-medlemmer sa det slik: «Når kommunikasjonslinjene er kuttet til familie og venner her i Gaza, og Gaza er isolert fra omverdenen, er lyden av bombene høyere, og sulten og tørsten tyngre å bære. Natten er rett og slett mye mørkere», forteller Flynn.
– Er noen av Folkehjelpas ansatte i stand til å yte humanitær bistand i denne situasjonen?
– Nei. Ingen i Norsk Folkehjelp-teamet utfører noe som kan beskrives som en humanitær respons, for også de er på flukt sør i Gaza. Men de gjør sitt beste for å hjelpe sin egen familie og de som søker tilflukt sammen med dem, sier Flynn.