Israel anklages for å stanse leveranser av mat, medisiner, telt – og bleier

I august krysset i snitt 69 lastebiler med nødhjelp grensen til Gaza hver dag. Til sammenligning kom det i snitt 500 lastebiler per hverdag i samme periode i fjor.

Samtidig må over 1 million mennesker klare seg helt uten nødhjelpsrasjoner i de sørlige og sentrale delene av Gazastripen, ifølge dataene, som ble publisert mandag.

Ifølge de 15 hjelpeorganisasjonene hindres 83 prosent av nødvendig matvarehjelp, opp fra 34 prosent i 2023. Reduksjonen betyr at folk i Gaza har gått fra et gjennomsnitt på to måltider om dagen til bare ett måltid annenhver dag.

Hjelpeorganisasjonene peker i pressemeldingen på ulike måter israelske myndigheter hindrer nødhjelp – blant annet omfattende og uforutsigbar kontroll av last inn til Gaza.

Israel har avvist alle anklager om at landet blokkerer nødhjelp inn til Gaza.

Mangler mat, medisiner, telt og bleier

I tillegg til stans av matleveranser, viser rapporten at det mangler 65 prosent av insulinet Gazas befolkning har behov for, samt om lag halvparten av blodet som trengs til blodoverføringer. 

I tillegg er det stor manko på telt i en situasjon der 1,87 millioner mennesker trenger tak over hodet fordi de har blitt fordrevet fra hjemmene sine. Hundretusenvis må også klare seg uten hygieneartikler, som bind og bleier.

Mangelen på livsnødvendig nødhjelp kommer på toppen av en svært prekær økonomisk situasjon. Tidligere i år konstaterte FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD) at 96 prosent av alt jordbruk og jordbruksmateriell var ødelagt i de israelske angrepene mot den lille enklaven, noe som har fått katastrofale følger for matproduksjonen i Gaza.

En fersk rapport konkluderer med at 82 prosent av alle bedrifter på Gazastripen enten er helt eller delvis rasert. Gazas bruttonasjonalprodukt krympet med 81 prosent i siste kvartal i fjor, og etter årets to første kvartal var økonomien i Gaza redusert til en seksdel av hva den var i 2022, ifølge UNCTAD.

35.000 drepte identifisert – de yngste var spedbarn, den eldste ble 101

En liste med nær 35.000 navn på drepte palestinere ble i går publisert av helsemyndighetene på Gazastripen. Den viser at 710 av ofrene er under ett år da de ble drept, og at de to eldste ble 100 og 101 år gamle.

Listen består av 649 sider og inneholder navnene på 34.344 palestinere som ifølge helsemyndighetene er drept på Gazastripen siden krigen startet 7. oktober i fjor og fram til slutten av august i år. Det skilles ikke mellom sivile og stridende.

95.000 mennesker er i tillegg såret, ifølge helsemyndighetene. Og det er ingen tegn til at de israelske angrepene trappes ned i krigen som har vart i ett år om tre uker.

– Dette er grusomt og en skam for verden. Tallet på identifiserte barn som er drept, er skyhøyt, og vi vet også at dødstallene som følge av indirekte konsekvenser som beleiring og hindring av nødhjelp, anslås å være mellom 3–15 ganger høyere, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, til NTB.

Hun understreker at det haster med å få på plass en endelig våpenhvile.

– 100 prosent av befolkningen trenger nødhjelp

I forbindelse med den nye rapporten ber de femten hjelpeorganisasjonene – blant dem de norske organisasjonene Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp – om at det må bli slutt på den israelske blokaden i en situasjon der en hel befolkning risikerer sult og sykdom. 

Kravet blir fremmet i forkant av FNs hovedforsamling i New York, der organisasjonene håper verdens ledere vil kreve at Israel lar nok nødhjelp slippe inn. De ber også om slutt på eksport av våpen og militært utstyr som Israel kan bruke til å bryte den internasjonale humanitærloven og internasjonale menneskerettigheter.

– Folk sulter. 100 prosent av befolkningen er avhengig av humanitær hjelp. Det er den verste situasjonen vi har hatt under Israels krig i Gaza, sier Amjad Al Shawa, som leder en paraplyorganisasjon for 39 palestinske hjelpeorganisasjoner.

Jolien Veldwjik, landdirektør for Care på Vestbredden og Gazastripen, sier at situasjonen også var uholdbar før 7. oktober i fjor, og at den nå for lengst er blitt katastrofal.

– Etter over elleve måneder har vi nådd et sjokkerende konfliktnivå, fordrivelser, sykdom og sult. Men fortsatt kommer det ikke hjelp inn, og hjelpearbeidere risikerer livet for å gjøre jobben sin mens angrepene og bruddene på folkeretten blir verre, sier hun.