Meninger:
Våpenhvile i Gaza vil neppe stanse houthiene
Ved å angripe skip i Rødehavet utnytter Houthi-bevegelsen Palestina-saken til egen vinning. Samtidig øker de risikoen for en større konflikt i Jemen.
Rådgiver i Sana’a Center for Strategic Studies, Jemen
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Houthiene har igjen fått verdens øyne rettet mot seg etter at de i høst, som en reaksjon på Israels brutale krigføring i Gaza, begynte å angripe kommersiell skipstrafikk i Rødehavet.
Nylig gikk amerikanske og britiske styrker til direkte konfrontasjon i form av luft- og rakettangrep mot militære houthi-mål. Som forventet, hadde ikke angrepene den ønskede effekten – bare få dager senere svarte houthiene ved å avfyre missiler mot amerikanske krigsskip.
Houthienes uttalte mål med blokadene av Rødehavet er å tvinge frem en våpenhvile i Gaza. Slik har de posisjonert seg som én av få aktører som aktivt kjemper palestinernes sak.
I kjølvannet har diskusjonen pågått rundt houthienes intensjoner; kjemper de en idealistisk frigjøringskrig for Palestina, eller er deres angrep i Rødehavet kun en kynisk strategi for å bruke palestinernes lidelser for egen vinning?
Men først – hvem er houthiene?
Houthiene er en religiøs, politisk og militær gruppe fra Jemens nordvestlige Saada-provins, som untyttet politiske ustabilitet i kjølvannet av den såkalte «arabiske våren» til å underlegge seg store deler av Jemen, inkludert landets hovedstad, Sana’a.
Siden har de styrt områdene sine – rundt én tredjedel av Jemens landmasse og hjem til om lag 70 prosent av landets befolkning – på svært autoritært vis. Houthiene har, ikke ufortjent, blitt sammenliknet med Taliban i Afghanistan, og støttes militært av Iran.
Et viktig poeng er også at houthiene ikke er synonymt med Jemen. Houthiene har ikke bred støtte blant det jemenittiske folk, og er i krig mot Jemens internasjonalt anerkjente regjering. Sistnevnte er riktignok svært fragmentert, med lite innflytelse «på bakken», og gjør stort sett som Saudi-Arabia ønsker.
Sentralt i houthienes ideologi står motstand mot amerikansk imperialisme i Midtøsten – noe de anser Israel å være en sentral dimensjon av.
Solidaritet med palestinerne startet ikke i oktober, og vil ikke ende med en våpenhvile. Så lenge den israelske okkupasjonen vedvarer, vil palestinernes sak være av strategisk betydning for houthiene. Og så lenge det ligger en strategisk verdi i å støtte palestinerne militært, vil det koste houthiene lite å følge sine idealistiske tendenser.
Hva ønsker de å oppnå med angrepene sine?
Ambisjonene er trolig både strategiske og idealistiske. Ved å angripe amerikanske mål i regionen kan houthiene kapitalisere på den utbredte solidariteten mennesker i regionen har til palestinernes sak (og den medfølgende fiendtligheten overfor Israel), og slik øke sin egen popularitet.
Houthiene har vist seg mindre styringsdyktige enn de er til krigføring, og kan få et mye ønsket pusterom av å ha en ekstern fiende å fokusere på. Samtidig har amerikanerne og britene nettopp demonstrert at de ikke makter å utgjøre noen betydelig risiko.
Houthiene har altså gode strategiske grunner til å gjøre som de gjør. Samtidig kan man ikke se bort ifra at ideologisk overbevisning er en drivende kraft bak de pågående angrepene i Rødehavet: For mange innad i houthi-gruppen vil nok solidaritet med palestinerne være en vel så viktig grunn som eventuelle strategiske mål.
Vil houthiene oppheve blokaden om det blir våpenhvile i Gaza?
Selv om våpenhvile er houthienes uttalte mål, er det få som tror at dette alene vil overbevise gruppen om å legge ned våpnene sine. De aller fleste houthier, og jemenitter ellers, vil nok mene at våpenhvile, uansett hvor nødvendig, er langt ifra nok.
Solidaritet med palestinerne startet ikke i oktober, og vil ikke ende med en våpenhvile. Så lenge den israelske okkupasjonen vedvarer, vil palestinernes sak være av strategisk betydning for houthiene. Og så lenge det ligger en strategisk verdi i å støtte palestinerne militært, vil det koste houthiene lite å følge sine idealistiske tendenser.
Det er ingen tvil om at britene og amerikanerne har få gode alternativer om de ønsker å få bukt med houthiene i Rødehavet. Angrepene deres har så langt truffet strategiske mål, men få tror likevel at dette vil være nok til å stoppe houthiene. Nylig erklærte Biden-administrasjonen igjen houthiene som en 'terrororganisasjon'. Lite tyder også på at dette vil påvirke houthiene nevneverdig.
Det rapporteres at militært personell fra Iran og Hizbollah er tilstede i Jemen, og bistår houthiene med å identifisere mål og gjennomføre operasjoner. Dette kan tyde på at Iran har trappet opp sin allerede betydelig innflytelse i Jemen for å utnytte uroen som allerede eksisterer i regionen. Da kan USA og Storbritannia fort bli fanget i en situasjon det vil koste dyrt å komme seg ut av.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.