Ekspert: Kupp og kollaps i Vest-Afrika vil gi ny flyktningbølge

Kuppet i Gabon for få dager siden er bare det siste i en rekke i Afrika. I slutten av juli avsatte militæret i Niger presidenten og tok kontroll i det vestafrikanske landet.

Militærkupp var en vanlig forekomst i deler av Afrika i tiårene etter uavhengighet. Men etter en periode med relativ demokratisk stabilitet, tyder mye på at statskupp har fått en renessanse.

– Vest-Afrika var jo kuppenes kontinent, særlig på 1970- og 80-tallet. Så kom det en bølge av forsøk på demokratisering mot slutten av den kalde krigen og 90-tallet. Nå har det blusset opp med kupp igjen, sier Afrika-ekspert og Nupi-forsker Morten Bøås til NTB.

– Det siste sikre ankerfeste

En studie av de amerikanske forskerne Jonathan Powell og Clayton Thyne har kartlagt over 200 kuppforsøk i Afrika siden 1950-tallet. Omtrent halvparten av disse har vært vellykket.

Etter år 2000 var det en merkbar nedgang i militære maktovertakelser. Det er først de siste tre årene at kupp har blitt mer utbredt.

– Siden 2012 har jihadist-opprøret i Sahel blitt den nye fronten mot terrorisme i verden, og dette er noe som bekymrer Europa. Et større statssammenbrudd i regionen vil sende massive mengder med mennesker på flukt, mange av dem nordover, sier Bøås.

Spesielt alarmerende er situasjonen i Niger, som har en avtale med EU om å begrense migrasjons- og flyktningrutene til Europa, den såkalte Middelhavskorridoren.

– Hele den korridoren går gjennom Niger, som sto igjen som det siste sikre ankerfeste for Frankrike, EU og vestlig-ledede operasjoner. Dette skaper stor bekymring i Brussel og middelhavslandene, påpeker Bøås.

Historien gjentar seg

I 2021 var det seks kuppforsøk i Afrika, fire av dem vellykkede. Det var to i Burkina Faso i 2022, samt mislykkede kuppforsøk i Guinea-Bissau, Gambia og øynasjonen Sao Tome og Principe, skriver BBC.

Bøås viser til at landene som rammes av kupp, er blant de fattigste og mest sårbare i verden, med svake og udemokratiske institusjoner. Han frykter likevel ikke en bølge av kupp over kontinentet.

– Kuppene skjer hovedsakelig i de samme landene som for 50–40 år siden. De rammer ikke Øst-Afrika eller de sørlige delene av kontinentet. Det er i Vest-Afrika vi ser dette. Først i Mali, deretter i Burkina-Faso, Guinea og Niger, sier Bøås.

– Gabon er unntaket. Landet ligger lenger sør og er etter afrikansk målestokk ganske rikt. Men det er et land med veldig svake institusjoner og har vært styrt av den dynastiske familien Bongo i 56 år, fortsetter Afrika-eksperten.

– Revolusjonistisk blod i årene

Bøås sier det er forskjellige utgangspunkt og motiv for kuppene. De nye statslederne går også ulikt fram politisk.

– I Mali og Burkina Faso ble kuppene gjennomført av yngre offiserer med revolusjonistisk blod brusende i årene. De ser på seg selv som frelsere og en videreføring av gamle helter, spesielt Thomas Sankara som styrte Burkina Faso til han ble drept på 80-tallet.

Torsdag ble det kjent at Norge legger ned ambassaden i Mali innen utgangen av 2023 på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet. Ambassaden har vært et viktig springbrett for Norge i bistandsarbeidet i Sahel.

I Guinea har makthaverne i større grad opprettholdt forholdet til den tidligere kolonimakten Frankrike og har i motsetning til kollegaene i Mali og Burkina Faso, ikke vendt seg til Russland, sier Bøås.

– I Niger er ting annerledes. President Mohamed Bazoum var demokratisk valgt og en nær støttespiller for Vesten. Han ønsket å kvitte seg med flere av generalene som sto bak kuppet, men de kom ham i forkjøpet, fortsetter han.

Frykter prorussiske ledere

– Hva er da den røde tråden mellom kuppene?

– Det er både smitteeffekten, og det man har erfart fra Guinea og Mali. Kuppmakerne ser at det er mulig å komme unna med det. Sanksjonene blir ikke så langvarige, og de blir upopulære blant folket – også i naboland som har handel med kupplandene, sier Bøås.

– I tillegg står flere av de nye makthaverne opp mot jihadistene. Er det noe Europa ikke vil, så er det at disse statene skal havne i klørne til slike grupper. Eller vender seg mot Russland, som er tungt inne Vest-Afrika. Wagner-gruppen har en svært flink kommunikasjonsavdeling som setter Frankrikes kolonihistorie i dårlig lys, sier Nupi-forskeren.

Peker på tre land

Børås sier man skal være forsiktig med å spå fremtiden, men mener likevel flere statsledere i Sentral-Afrika er sårbare for kupp.

– Paul Biya i Kamerun har sittet svært lenge og er 90 år. Der er deler av befolkningen temmelig lei og sint på Biya. Og har vært det lenge.

Biya har styrt Kamerun siden 1975 og er med det verdens lengstsittende statsleder som ikke er monark. Også president Denis Sassou Nguesso i Kongo-Brazzaville trekkes fram av Bøås som utsatt. Nguesso har ledet landet i to perioder og sammenhengende siden 1997.

I Ekvatorial-Guinea har president Teodoro Obiang Nguema Mbasogo styrt med jernhånd siden 1979.

– Det er et veldig lukket land, og vi vet veldig lite om hva som foregår der. Men det er all mulig grunn til å tro at den vanlige innbygger i landet ikke er spesielt fornøyd med presidenten og hans familie, sier Bøås.

(©NTB)