Sør-Sudan: – Må få konsekvenser for partene

Mens den humanitære situasjonen stadig forverres, øker spenningen mellom Sør-Sudans rivaliserende fraksjoner. Situasjonen øker faren for en ny voldsspiral i det konfliktherjede landet, advarer FNs visegeneralsekretær for fredsbevarende operasjoner.

– Situasjonen i Sør-Sudan nå illustrerer partenes mangel på politisk vilje. Regjeringen og opposisjonen synes ikke å ta forhandlingene på alvor og virker lite villige til å inngå nødvendige kompromisser, sa Hervé Ladsous til FNs Sikkerhetsråd i går.

Borgerkrig

Sikkerhetssituasjonen i Sør-Sudan har forverret seg jevnt og trutt det siste året siden den politiske drakampen mellom Sør-Sudans president Salva Kiir og hans tidligere visepresident Riek Machar og deres respektive fraksjoner brøt ut for halvannet år siden. Siden kampene brøt ut i desember 2013 har landet vært gjennom en fullverdig borgerkrig der minst 10 000 mennesker er drept og nærmere 2 millioner er drevet på flukt

I tillegg er mer enn 7 millioner nå i akutt fare for sult og sykdom og det er dokumentert omfattende menneskerettighetsbrudd der blant annet hele familier har blitt henrettet basert på etnisitet; hundrevis er skutt og drept på et sykehus; barnesoldater truer sivile og kvinner blir voldtatt.

Under sin tale til sikkerhetsrådet beskrev Ladsous en situasjon der begge sider i konflikten nå har bukket under for «en alvorlig svikt i lederskap som fortsatt er fokusert på streben etter makt snarere enn omsorg for sitt folk».

– Sannsynligheten for at partene vil endre holdning er fortsatt lav og sett i lys av den skjøre sikkerhetssituasjonen, er det ikke sannsynlig at denne runden fredsforhandlinger vil oppnå særlig fremgang, sa Ladsous.

Brutt forpliktelsene

Både Machar og Kiir presses nå fra flere hold og Sør-Sudans økonomi ligger i ruiner. Forhandlingene i Addis Abeba skal etter planen føre til etableringen av en overgangsregjering med et omfattende mandat for Afrikas yngste nasjon:

• grunnloven skal endres,
• den tidligere frigjøringshæren skal omstruktureres,
• styresettproblemer må løses,
• forsoningsarbeid må starte,
• en sannhetskommisjon må nedsette
• nyvalg skal holdes i løpet av 30 måneder.

Mange grupperinger er nå trukket inn i forhandlingene, men det avgjørende spørsmålet er maktdelingen mellom president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar.

Men:

I går ble det kjent at Salva Kiir ikke en gang har møtt opp til forhandlingene som startet 19. februar. Det betyr altså at en av de viktigste stemmene ikke en gang er å høre rundt forhandlingsbordet. Det er bekymringsverdig mener utenriksminister Børge Brende.

– Jeg er bekymret for at president Salva Kiir ikke har møtt opp til forhandlingene i Addis Abeba i strid med den forpliktelsen han tok på seg i forrige forhandlingsrunde, sier utenriksminister Børge Brende (H) til NTB.

Må få konsekvenser

Til Sikkerhetsrådet påpekte Ladsous at mens forhandlingene mellom partene i Addis Abeba nå har stoppet opp, blir den humanitære krisen stadig dystrere. Harde kamper mellom partene fortsetter å sende nye familier på flukt, og så mange som 2,5 millioner mennesker står i fare for å være uten tilgang på mat innen kort tid.

Trusler, argumenter og forsikringer fra internasjonale aktører må til for å få forhandlingene videre, mener Ladsous:

– Det er nå et presserende behov for å forsterke meklingsforsøkene mellom partene, samt å uttrykke at det vil få konsekvenser hvis de ikke klarer å vise vilje til å inngå kompromisser og i stedet fortsetter å engasjere seg i en konflikt som vil resultere i ytterligere tap av uskyldige liv, sa Ladsous.

– Jeg oppfordrer sikkerhetsrådet til å utstede en sterk erklæring som ber partene umiddelbart å stoppe alle militære operasjoner og gjøre de nødvendige kompromisser for å nå en omfattende fredsavtale i løpet av denne forhandlingsrunden:

– Ellers må det få konsekvenser, sa Ladsous.

Norske sanksjoner?

Og konsekvenser kan nå komme. Ifølge the Guardian er USA nå i ferd med å forfatte et utkast til en FN-resolusjon. Ifølge det storavisa erfarer snakkes det nå i diplomatkretser både om våpenembargo, et globaltreiseforbudogfrysing av eiendeler. Utkastet bør leses som et signal på at USA nå er i ferd med å miste tålmodigheten med partene i Sør-Sudan.

Norge gir nå 150 millioner kroner i nødhjelp til sivilbefolkningen i Sør-Sudan, og Norges rolle i et av regjeringens tolv fokusland for bistand vil ikke bli mindre dersom fredsforhandlingene mot formodning skulle lykkes og det blir etablert en overgangsregjering før sommeren. Men, dersom fredsforhandlingene nå stopper helt opp: Hvordan vil norske myndigheter forholde seg til det?

– Vil Norge gå i spissen for at den såkalte troikaen (USA, Storbritannia og Norge) nå må stille konkrete krav og iverksette sanksjoner dersom partene i konflikten ikke finner en løsning ved forhandlingsbordet? Og hvilke sanksjoner kan være aktuelle å iverksette?

Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få utenriksminister Børge Brende eller andre fra politisk ledelse i departementet i tale til denne saken i dag.